John Are Lindstad (53) har nettopp solgt Skogbrukets Kurssenter på Honne. Tidligere har han solgt ulike merkevarer innenfor frilufts- og sportsutstyr. Utfordringen nå blir å selge inn merkevaren Skogkurs, fra flotte nye lokaler i den såkalte Mjøsbrygga, som ligger ved foten av verdens høyeste trebygg.

Lindstad er den første direktøren ved Skogkurs, eller Skogbrukets Kurs­institutt som det fortsatt heter offisielt heter, som er rekruttert «utenfra» og altså ikke har skogbruksutdannelse. Det bekymrer han ikke, etter ti måneder i jobben.

– Styrets vurdering var vel at det er nok skogfaglig kompetanse her. Og vi har veldig mange flinke fagfolk. Jeg har vært innom litt forskjellig og tenkte at folk er folk. Men jeg legger ikke skjul på at det har vært en krevende læringsprosess å komme inn og forstå skogbruket og kulturen. Selv om bran­sjen ikke er så stor, er den ganske fragmentert.

Mannen som sier dette karakteri­serer seg selv som et «forsvarsbarn», noe som betyr at oppveksten var preget av stadige oppbrudd og flyttinger mellom Lillehammer og Bardufoss.

– I dag ville vi sagt at for mange slike oppbrudd ikke er bra for barn. Men man blir i hvert fall tilpasningsdyktig og min metode for å komme inn i nye miljøer var å bli med i idretts­aktivitet, jeg holdt på med fotball, friidrett og ski, forteller han. Og totalt avskrekkende kan det ikke ha vært, Lindstad har selv befalsskole og fem år i hæren, med tjeneste i Fredrikstad og Bardufoss. Men så ble det en kurs­endring, utdannelse på BI, jobb med reklamesalg og etter hvert butikkjeden Sport1.

– Den ble etablert av aktører innen sportsbransjen, blant annet familien Danielsen på Gjøvik. Jeg arbeidet her fram til 2006, da Gjelsten kjøpte kjeden og flyttet hovedkontoret og lageret til Kløfta, forteller han.

Deretter ble det et par år hos kles­kjeden Brandstad på Lillehammer, så tre år som leder for den velrennomerteturutstyrsprodusenten Fjällreven i Norge.

– Her ble jeg etter hvert involvert i selskapets internasjonale virksomhet og ukependlet til Stockholm i seks år, forteller Lindstad.

Men i 2017 ble det overgang fra tekstiler til fiskeutstyr.

– Jeg ble enga­sjert som adm.dir. i Mustad. Det tradisjonelle familieselskapet var opp­kjøpt av et privat equity­fond og da handler det om vekst og avkastning. Og jeg fikk faktisk sparken for ikke å oppnå budsjettmålene, det kjentes ikke bra, men sånn er gamet, forteller Lindstad ærlig. Og etter en kort peri­ode hos ulltøyprodusenten Lanullva i Møre og Romsdal dukket altså jobben som direktør for Skogkurs opp.

– Ganske langt fra det du hittil har holdt på med?

– Ja, men for tre år siden overtok jeg et småbruk på Lillehammer fra min far, og her er det 600 daa skog, altså en helt gjennomsnittlig norsk skogeiendom. Siden da har jeg satt meg litt inn i skogbruk og blitt nys­gjerrig på bransjen. Så da denne jobben dukket opp var det naturlig for meg å søke.

– Det du har holdt på med etter Forsvaret har vært ganske kommer­sielt. Hvordan er det å lede en virk­somhet der halvparten av inntektene kommer over statsbudsjettet?

– Det er ikke mer enn 40 %, men du har selvfølgelig et poeng. Vi er nå inne i den første måneden i en ny strategiperiode og det er et mål å styrke egeninntjeningen og sikre driftsinntektene. I dette inngår å utvikle produkter der det er betalings­vilje, men også å holde en tett og god dialog med Landbruks­ og mat­departementet og levere på områdene som vi mottar tilskudd for å utføre. Vi føler oss verdsatt og dette nedfelte seg nylig i at vi nettopp ble tildelt en million ekstra under fordelingen av LUF-­midlene for 2023. Dette setter vi naturligvis stor pris på og tar det som et tegn på at vi har gode støttespillere i næringen.

Avgjørelsen om å selge Honne Hotell og Konferansesenter og flytte virksomheten til Mjøsbrygga i Brumunddal ble tatt før John Are Lindstad kom inn i bildet. Men han har vært med på gjennomføringen og har ingen problemer med å forsvare beslutningen.

– Spørsmålet ble vel presserende da min forgjenger sa opp (Eva Skagestad, nå avdelingsdirektør hos Statsfor­valteren Innlandet, red.anm.) Rollen som hotelleier krevde mye tid og med førte stort ansvar, og skogbruket sto for mindre enn fem prosent av belegget på konferansesenteret. Men vi vil fortsatt ha et samarbeid og har inngått en avtale med de nye eierne om at større arrangementer fortsatt kan bli lagt til Honne, sier Lindstad. Han mener også at lokaliseringen i Brumunddal er såpass mye bedre at det betyr noe.

– Vi har fått flotte og romslige lokaler hvor det absolutt ligger til rette for at vi kan videreføre tradi­sjonen med å være en møteplass for skogbrukets mange og til dels kon­kurrerende aktører. Vi har allerede hatt masse besøk og definitivt inn­trykk av at folk føler seg velkomne hit, sier Lindstad.

– Og en skulle kanskje ikke tro at 20 minutter med bil utgjør noen stor forskjell, men nærheten til kollektiv­trafikk betyr faktisk at vi kan rekrutterefra et langt større område. Vi har allerede ansatt nye medarbeidere som vi ikke hadde fått om vi hadde forblitt på Honne, legger han til.

For der skal altså de nye eierne, eiendomsselskapet Odin Gruppen as og reiselivsaktøren Edge World as, gjennomføre en større renovering og utvikling av et nytt konsept for stedet. Men det blir visst ikke noe for slapp­fisker:

– Eiendommen egner seg svært godt til både event, trening og team­building i tillegg til kurs, konferanse og overnatting. Vi har allerede startet samtalene og planleggingen med en rekke idrettsprofiler, sier en av kjøp­erne Lars Havn Gilleberg i presse­meldingen som ledsaget salget.

– Men det tok sin tid å få gjennom­ført dette salget. Og prisen ble så langt under prisantydningen på 35 milli­oner at den er hemmelig?

– Mange ulike aktører har meldt sin interesse og vi var for et halvt år siden nesten i havn med en aktør innen helse og rehabilitering. Men behovet for oppgradering er stort, og den potensielle kjøperen trakk seg i tolvte time. Men den planlagte sykehusetableringen på Moelv gjør eiendommen interessant, ulike aktører innenfor «asylbransjen» har også meldt sin interesse, men verken konsept eller finansiering har her vært slik at styret ønsket å gå videre med noen av disse. Men vi er godt fornøyde med den løsningen som nå kom på plass og tror den er bra både for stedet og lokalmiljøet. At prisen ble lavere enn det vi hadde håpet er riktig, men det hører som sagt med i bildet at kjøperen antagelig må bruke et beløp tilsvarende kjøpesummen på oppgradering til dagens hotellstandard. Men vi er altså enige om å ikke offentliggjøre prisen.

– Jeg kan huske at jeg som nybakt skogbrukssjef var på et kurs i veg­planlegging på Honne som varte i dagevis. Men dette fant sted godt tilbake i forrige årtusen. Hvilke konsepter vil det være betalingsvilje i framtida?

– I hvert fall ikke det du beskriver. Et arrangement som begynner med lunsj og varer til lunsj neste dag er det lengste som er tenkelig i dag. Vi vil satse på en blanding av fysiske arrangementer og digitale tilbud, vi tror møteplasser fortsatt er viktig. Digitale kurs kan nok med fordel legges på kveldstid, de fleste skog­eierne er jo i fullt arbeid. Men det mest avgjørende er at vi er i stand til å formidle oppdatert og relevant innhold. Men det mangler ikke temaer, nå er det for eksempel stor interesse for lukkede hogster og veiledning om den nye PEFC-­standarden. Større fokus på bærekraft og klima vil kreve ny kompetanse. Vi opplever vel at klima engasjementet har økt, uten at kunnskapsnivået har holdt helt følge. Vi ser jo stadig at det blir satt likhetstegn mellom flatehogst og avskoging, og «kampen om sannheten» er hard. Skognæringen har her en betydelig utfordring og vi er beredt til å ta en rolle i arbeidet med å gjøre fakta tilgjengelig. Vi har kompetanse på kommunikasjon og Skogkurs har alltid hatt et nært sam­arbeid med forskningen, for å kunne formidle den ferskeste kunnskapen, dette vil vi forsøke å utvikle ytterligere.

– Det er også snakk om å ta en større posisjon innenfor den offentlige skogbruksutdannelsen?

– Ja, vi skal levere innhold og være såkalt fagkoordinator for «den nye skogteknikerutdannelsen», fag skole­studiet i skogbruk som etableres ved Fagskolen i Innlandet til høsten. Det blir et nettbasert studium med praktiske samlinger over to år.

Og i tillegg er «Lære med skogen», vårt tradisjonelle opplegg for femte­klassingene, fortsatt en viktig del av vår portefølje. Vi har halvannen stilling som er dedikert til dette.

– Mange forbinder Skogkurs med «Aktivt Skogbruk»­kurs i bruk av motorsag og ungskogpleie. Dette er kanskje ikke den mest framtids­rettede delen av virksomheten?

– Jo, interessen for praktiske kurs er fortsatt stor og vi har faktisk hatt en 20 prosent økning i løpet av de siste årene. Våre lokale instruktører er nøkkelpersoner i vår virksomhet og vi arbeider nå med å utvide deres repertoar til å omfatte flere temaer.

Skogbrukets Kursinstitutt ble etablert av Det norske Skogselskap i 1958. Institusjonen eies av 37 med­lemsorganisasjoner og har i dag 25 ansatte og i tillegg 36 deltidsansatte instruktører rundt i landet. John Are Lindstad forteller at Skogkurs fra nytt­år arbeider etter en ny treårig strategi­plan, og at de nå har organisert de ansatte i fire fagavdelinger. Disse er Skogskjøtsel, Driftsteknikk, Jakt og utmark og Pedagogikk/kommunika­sjon/teknologi.

– Ganske mange endringer på en gang, vil noen si?

– Ja, flyttinga akselererte på en måte en endringsprosess. Pandemien med­førte også omstilling og ga noen nye problemstillinger. Hvem fungerer best på hjemmekontor og hvem har behov for samspill med andre hver dag? Det gjelder å finne den balansen som skaper best trivsel og mest energi for den enkelte og dermed det beste resultatet totalt.

– Hvor plasserer du deg selv i det bildet?

– Jeg tilhører vel de ekstroverte, mentrives også godt i mitt eget selskap. Om kalenderen gjør det mulig tar jeg gjerne en dag eller to på hjemme­kontor. Og jeg kobler godt av alene i naturen.

Skjønt helt alene er han kanskje ikke så ofte, det framkommer at småbruket mellom Lillehammer og Nordseter, foruten kone og en ikke utflyttet sønn, også huser 11 trekk­hunder av typen Alaska husky.

– Min mellomste sønn, som nå i likhet med sin storebror er i Forsvaret, driver aktivt med langdistanse hundekjøring. Og man blir jo involvert i barnas sysler, så dette har etter hvert blitt en aktivitet også for resten av familien, forteller Lindstad. Men han bedyrer at det dreier seg om stille og fredelige hunder som ikke forstyrrer arbeids­roen på hjemmekontoret.

Les mer fra Norsk Skogbruk Nr 1