Regjeringen har i våres opprettet et kirkebevaringsfond på hele 10 milliarder kroner til istandsetting av «kulturhistoriske verdifulle kirker». Disse finnes det rundt 1630 av her til lands – over 1000 med bærende trekonstruksjon.
– Planen er å få kirkene opp på vedlikeholdsnivå i løpet av de neste 20-30 årene. Det betyr en del større operasjoner med utskiftinger av det dårligste i tillegg til en del reparasjoner. Når dette er gjort, skal det være satt av et generasjonsfond til fortløpende vedlikehold kontinuerlig fremover. Det forteller Hanne Moltubakk Kempton i KA (Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon) – avdeling for kirkebygg og eiendomsforvaltning. Hun er spesialrådgiver og konservator.
BESTILLERNE
Kempton understreker imidlertid at KA ikke eier en eneste kvadratmeter med kirke, men er medlemsorganisasjonen for de som eier og forvalter kirkene, nemlig fellesrådene i kirkesoknene i kraft av en kirkeverge. Og så er det kommunene som har finansieringsansvaret. – Så det er fellesrådene som foreslår det som skal gjøres og kommunen som betaler. Det er de bestillerne leverandører må forholde seg til, poengterer Kempton som bare er rådgiver i kraft av sin stilling i KA.
I forbindelse med denne satsingen er det imidlertid laget både en forskrift og en strategi, men Kempton har lest dokumentene nøye og finner knapt spor etter materialkvalitet som tema i bevaringsprogrammet. – Det som går på materialkvalitet kan i beste fall leses mellom linjene på krav om kunnskap og kompetanse – og der det uttrykkes bekymring for hvorvidt det er for dårlig kompetanse blant håndverkere og eiere, snakkes det lite om tilgang på materialer. Tar man tilgang på materialer for gitt eller tenker man det ordner seg, lurer Kempton? Hun opplyser at tilgangen synes grei nå, men er bekymret for hvordan den blir fremover i hele perioden med restaurering som altså skal gå over flere tiår.
KARTLEGGER BEHOVET
Ole Christian Torkildsen er også spesialrådgiver og kollega med Kempton i KA. Han har bakgrunn i håndverk og restaurering, og er arkitekt. Han arbeider for tiden med å kartlegge hvilke kirker som trenger restaurering først, hva slags kompetanse som trengs og behovet for materialer – blant annet kvalitetsvirke. Han konstaterer at en del restaureringsarbeid som ble gjort for 20–30 år siden ikke holder god nok kvalitet, og vil sikre at det som skal gjøres fremover skal stå seg bedre.
– Mange av kirkene lider under skader etter lite kvalitetsbevisst materialbruk og manglende vedlikehold tidligere. Det er rett og slett gjort utskiftinger av dårlig kvalitet. Nå må vi ta et skritt tilbake og stille krav til at vi skal ha tilbake kvalitetsmaterialer sammen med de tradisjonelle håndverkteknikkene. Disse må revitaliseres. Vi er nemlig også ute etter autentisiteten det er i hvordan vi opplever disse byggene, som for eksempel spor etter spesielle verktøy. Skal vi erstatte det som er gått tapt, vil vi ha tilbake samme materialverdi, understreker Torkildsen. Han konstaterer at det ikke er så mange av dagens håndverkere som besitter denne kunnskapen.
MODERNE METODER OG NYE UTFORDRINGER
Samtidig ønsker han at tradisjonshåndverkerne også kan benytte nye og moderne metoder for å lære mer.
– Det forskes en del på årsakssammenhenger bak skadene. Det er altså blant annet dårlige materialer og manglende vedlikehold. Så er det utviklet en del moderne metoder med instrumenter som 3D-scanner og droner for å lære mer om det gamle virket. Dette må også tradisjonshåndverkeren ta del i, mener Torkildsen.
Han mener det må til for å imøtekomme de utfordringene disse gamle byggene vil komme til å stå i, blant annet med et våtere klima i fremtiden.
– 76 prosent av alle skadene er fuktrelatert. I tilstandsvurderingene er det klimaskallet eller værhuden som fasader, tak, grunnmur og fundamenter som sliter. En av fem kirkebygg er generelt sett i dårlig eller mindre bra tilstand, på en av fire kirkebygg meldes det om problemer med yttervegger og 14 prosent har grunnmur og fundamenter i dårlig eller mindre bra tilstand. Med et stadig våtere klima blir ikke disse problemene mindre, påpeker Torkildsen.
KUNNSKAP, KOMPETANSE OG KVALITETSMATERIALER
Han mener derfor kunnskap og kompetanse blir svært viktig fremover.
– Vi trenger at håndverkerne både kan utarbeide forprosjekter, lage kostnadsestimater og skrive rapporter om kulturminner og antikvariske bygg. Når arbeidet skal ut på anbud vil bestillerne veie pris mindre enn vanlig – rundt 50 prosent, mens relevant erfaring vil veie 30 prosent og gjennomføringsevne vil telle 20 prosent, poengterer Torkildsen.
Byggene skal først og fremst opp på vedlikeholdsnivå, det vil si at reparasjoner og utskiftingsarbeid blir viktig i nærmeste fremtid.
– Og det er der materialkvaliteten kommer inn i bildet. For når vi først må skifte ut materialer, vil vi ha det aller beste inn igjen, så vi kan opprettholde levetiden på byggene og at reparasjonen blir mer varig enn det vi har sett de siste ti årene.
– For det er bedre å vedlikeholde enn å reparere, og det er bedre å reparere enn å skifte ut, runder Torkildsen av.
Les også:
Vil sikre materialer til kirkene – Norsk Skogbruk (norsk-skogbruk.no)