– Bare et uvanlig bestandsskogbruk

Skogeiendommen har alltid vært skånsomt drevet. De siste 30 årene har det konsekvent vært drevet skjermstilling av gran og naturlig foryngelse, en interessant kilde til erfaringer for dagens økte interesse for lukkede hogster.

– Det er denne praksisen som erfaringsmessig gir best resultat i dette området. Det mener skogeier Daniel Kulblik som overtok eiendommen på 8000 mål på Kalneset på Finnskogen i 2012. Han fortsetter i sin fars fotspor – en praksis som ble etablert på begynnelsen av 90-tallet. Foranledningen var en del mislykkede plantinger på 80-tallet. Og et ønske om naturnært skogbruk.

DELTE INTERESSEN FOR ALTERNATIV PRAKSIS

Far Heiki Kulblik startet med lukket skjermstillingshogst sammen med sambygding Per Rudi som også var skogbrukssjef på Kongsvinger. De delte interessen for å bryte skogbrukstradisjonen med ensidig flatehogst og planting.

– Ja, det var noe med hvordan praksisen i skogene ikke reflekterte det som stod i lærebøkene som gjorde meg interessert i denne metoden. Og så traff jeg en skogeier med samme interessen. Han hadde dårlig erfaring med planta flater fra 80-tallet som stagnerte, og søkte etter en annen praksis som kunne gi bedre resultater akkurat her. Slik etablerte Heiki Kulblik og jeg denne skjøtselsformen på hans eiendom i 1993, like etter han overtok. Jeg var teoretikeren, han var praktikeren. Det var perfekt. Det forteller Per Rudi som har pensjonert seg som skogbrukssjef nå, men fortsatt engasjerer seg i eiendommen som nå tilhører Daniel Kulblik.

MER ØKONOMISK OG HENSIKTSMESSIG

Daniel har vokst opp med denne typen skogskjøtsel, og selv om han har måttet redde en del vindfall gjennom årene, opplever han at erfaringene er såpass gode at han har valgt å fortsette på samme måte. Og med økte krav til lukkete hogster av hensyn til miljøet og det biologiske mangfoldet, er det familien Kulblik har gjort de siste 30 årene plutselig helt «in», og interessen økende. Det er imidlertid viktig for Daniel å understreke at det ikke har vært årsaken til at familien har valgt denne hogstformen.

– Det er i utgangspunktet fordi det i vår skog er mer økonomisk og hensiktsmessig. Erfaringene viser at det stedegne frømaterialet klarer seg mye bedre enn innkjøpte planter, når vi bare gir bestandene anledning til å frø seg selv. Og det får de når vi setter igjen skjerm. Så får vi et mer variert skogbilde på kjøpet, som vi også setter pris på, påpeker Daniel Kulblik som har aller mest glede av dette selv, da eiendommen hans langt inne på Finnskogen ikke løpes ned av friluftslivsinteresserte. Han er imidlertid heller ikke fremmed for tanken om at det å opprettholde en kontinuerlig skog kan ha positiv virkning på vannshusholdningen i området når vi nå møter klimaendringer som kan gi mer ekstrem tørke og flom.

 

BEHOLDER NØKKELARTENE I VEGETASJONEN

Selv om ikke miljøhensyn er motivasjonen bak valget av denne driftsmodellen, opplever Kulblik og Rudi at markvegetasjonen ivaretas bedre under skjermen. Mange nøkkelarter i de rådende vegetasjonstypene småbregne og blåbærmark overlever i foryngelsesperioden, noe som ofte er utfordrende på en eksponert hogstflate, og smyleoppslaget blir ikke så hissig.

– Vi har ikke undersøkt dette spesifikt og talt arter og dekningsgrad, men vi ser at mange av signalartene overlever hogstinngrepet og vokser under skjermen. Bunnvegetasjonen vil jo i løpet av dagen ha perioder med skygge og det er åpenbart avgjørende for at de klarer seg, mener Kulblik som også sender ammekyrene sine ut på beite i skogen. De har også godt av litt skygge fra de gjenstående trærne, og skjermen er med å sikre at det er godt med vegetasjon å beite på. Små lauvtrær derimot lar kyra vanligvis stå. De tar viltet seg av, noe de ser ut til å leve godt på.

– Ja, viltet ser også ut til å trives godt i denne typen skog, erfarer Kulblik.

SYNERGI MED HESTETRENING

Så hva er «denne typen skog»? Og hvordan fungerer praksisen? Per Rudi har siden 90-tallet faktisk blinka alle trærne som skal stå igjen under inngrepet. Den gang hadde familien en skogsarbeider som hogde manuelt og far Heiki Kulblik kjørte ut mye av tømmeret med hest. En del av inntekten på gården er nemlig basert på travhester og ifølge Heiki selv er arbeid i skogen en fin måte å holde hestene i form på. På det meste tok han ut 1500 kubikkmeter tømmer i året med hest selv. Nå er han imidlertid bikket 75 år og sønnen Daniel har nedlagt forbud om å drive ut for store mengder tømmer fra skogen.

– I dag skal han bare ta ut det kvantumet som hestene trenger for å få god trening. Han skal ikke behøve å stresse med at tømmeret ligger og venter på ham lenger, sier Daniel. Det betyr at siste året har Heiki tatt ut rundt 200 kubikkmeter, av det som i dag hogges av hogstmaskiner. Resten tas ut med lassbærer.

SKAPER OG AVVIRKER SKJERM PARALLELT

Blinkingen til Rudi gjør hogstjobben lett for hogstmaskinfører som kan være ganske effektiv. Hogst foregår alltid om vinteren i januar og februar for å spare skogbunnen for sporskader og foryngelsen for skader. Kulblik tar ut skog som er klar til å skjermstilles et sted, og avvirker samtidig skjermer som har fullført foryngelsesjobben andre steder. Som regel er det nabobestand, hvis det er mulig. Skjermstillingen gjøres gjerne etappevis med rundt ti dekar i slengen. Gjerne to-tre inngrep ved siden av hverandre over tre år, så «skjerm-flata» blir på rundt 30 dekar totalt.

Rudi understreker at poenget er å åpne så mye at det blir spirevilkår, men ikke så mye at det blir full flatevegetasjon med hissig oppblomstring av pionerarter. – Så sier læreboka at det skal stå igjen mellom 16 og 40 trær i en skjermstilling – eller kanskje halve volumet, men min erfaring er at for gran kan vi ta ut et ganske mye høyere antall enn det står i læreboka. Her har vi konsekvent tatt ut 60–70 prosent, forteller Rudi og viser fram en flate der det stod 95 trær pr dekar, mens det stod igjen 24 trær i skjermen. Han pleier å beholde mellom 20 og 25 trær pr dekar – trær med gode, gjerne dype kroner – som regel ikke de aller største.

– De største skal med i første hogsten for å skape bedre økonomi i praksisen. Trærne som står igjen på flata blir jo utsatt for en risiko. Det blir alltid noe avgang med vindfall – fort mellom 10 og 20 prosent, forklarer Rudi.

GOD FORYNGELSE

Når skjermen er anlagt får den stå inntil foryngelsen er sikret, som regel mellom åtte og ti år. I praksis er det vanskelig å tilpasse hogsten til frøår, så Rudi syns ikke det bør være avgjørende. Men frøårene kommer hyppig her på Kalneset, og feltene får alltid to til tre frøår i en tiårsperiode, så den naturlige foryngelsen har gode kår. Under en skjerm teller vi mellom fem og ti småtrær rundt gamle stubber, som bekrefter det læreboka sier om at dette er gode plantesteder. Når Kulblik i tillegg sender ammekyr – 37 i tallet med stort og smått – på beite under skjermen, markberedes og gjødsles marka, noe som også skaper gode foryngelsesforhold. Rudi er sikker på at plantetallet fort blir firesifra, og tall fra en hovedoppgave på Brandbu på 90-tallet som undersøkte praksisen i denne skogen, viser et tilslag på over 3000 planter pr. dekar i ulike størrelser etter fem år. Skjermen avvirkes når foryngelsen er i knehøyde.

– Litt skader på småplantene må man regne med under avvirkning av skjermen, men med så høye plantetall er altså ikke det noe problem, påpeker Rudi.

KOSTER MER, MEN TJENER MER OG SPARER MER

Skjermtrærne som nå har fått ekstra ti år i fristilling, har ofte økt kraftig i volum. Erfaringen viser en tre-firedobling av årringbredden og en del av stammene kan da gå til spesialtømmer, noe som er med å kompensere for ekstra driftskostnader for to inngrep. I tillegg kommer innsparingen på planting. Daniel gjør et raskt overslag: – Hvis det i dag koster rundt 2000 kroner pr dekar å etablere ny skog, og vi har skjermsatt over 1000 dekar her, har jeg spart to millioner kroner i en slags nåverdi, konkluderer han. Slik blir metoden omtrent like lønnsom som flatehogst og planting.

EN OVERLAPPING AV HOGSTKLASSE FEM OG EN

Når skjermen er tatt ut har Kulblik igjen et relativt ensaldret ungskogfelt som er kommet godt i gang med småtrær mellom et og ti år, pluss forhåndsgjenvekst. – Egentlig er jo dette bare et uvanlig bestandsskogbruk uten tynning. Vi er bare inne to ganger; når vi setter igjen skjerm og når vi tar ut skjermen. Slik blir det bare en overlapp mellom hogstklasse fem og en, i en tiårsperiode. Det betyr at omløpstiden er ti år lenger, men samtidig får foryngelsen et forsprang før siste avvirkning, utdyper Rudi. Omløpstiden med denne metoden blir på rundt 60–65 år. – Dette er stort sett boniteter på rundt G20 og G23, så med hardcore bestandsskogbruk kunne disse feltene vært svingt rundt på ca. 50 år, men da hadde du sett et helt annet skogbruk, legger Rudi til.

UNGSKOGPLEIEN BLIR VIKTIG

Det gode tilslaget med småplanter krever imidlertid skikkelig ungskogpleie. Samtidig gir det også mange fremtidstrær å velge i. Og fordi de små granplantene har startet under skjerm, er lauvoppslaget ikke så kraftig som når de får herje fritt som pionerer på en hogstflate. Så selv om foryngelsen kan være tett og krever ungskogpleie, er det i hvert fall mindre lauv å rydde.

– Nesten litt for lite noen ganger, synes Rudi og Kulblik, som gjerne så litt mer blandingsskog i bestandene. De to har imidlertid satt igjen en del bjørketrær som livsløpstrær. For metoden fritar selvsagt ikke skogeier fra å følge kravene i PEFC standarden.

KANSKJE EN MER ROBUST SKOG

Hvorvidt metoden skaper en mer robust skog mot klimaendringene som kommer, har verken Rudi eller Kulblik noen kvalifisert formening om. Men de to understreker at et av målene er en mer variert skog, noe som er blant anbefalingene fra forskningen i møte med mer ekstremvær. Skogeiendommen til Kulblik ligger i en nordøstvendt li opp fra innsjøen Røgden (280 moh), der skogen på toppen ligger på rundt 500 moh. Området er erfaringsmessig ikke spesielt utsatt verken for storm eller biller, og fuktigheten har som nevnt også vært god, selv om også Kulblik fikk merke tørkesommeren i 2018, noe som har skapt litt ekstra avgang i skjermene hans. Litt mer bekymret er han for snøbrekk. Han opplever ofte at tung og våt snø legger seg på tretoppene og grenene, noe som har skapt en del skader fra tid til annen, sist under vinteren 2017–2018.

Men både Kulblik og Rudi håper og tror at skogen med dette systemet er litt mer robust i møte med klimaendringene. Og med lokalt plantemateriale har Kulblik i hvert fall god erfaring og tro på at det kan gjøre skogen mer stedstilpasset og motstandsdyktig mot endringer. – Stedegent frø tilpasser seg klimaendringer. Det har vi sett i mange år, legger Rudi til.

TRENGER IKKE MAKSE UTTAKET

Norsk Skogbruk har vært på besøk hos Kulblik to ganger tidligere. I 1999 var temaet «å etablere skjermstilling». I 2012 var det «naturlig foryngelse». Etter igangsettelsen av systemet i 1993 hadde Heiki frem til 1999 skjermstilt 200 dekar av skogen på rundt 8000 dekar. Da Norsk Skogbruk var tilbake i 2012 var 770 dekar skjermstilt og forynget naturlig etter denne metoden. Nå, etter Daniel overtok i 2012, nærmer tallet seg 1000 dekar. Hver vinter tar Daniel ut rundt 1000 kubikkmeter tømmer av et balansekvantum på nærmere 1700–1800 kubikkmeter. Med gode priser og stor etterspørsel i vinter ble det så mye som 1400. – Med dette uttaket bidrar skogen med 600 000-700 000 kroner årlig, altså rundt et årsverk – avhengig av konjunkturene selvsagt, forteller Daniel. I tillegg har gården som nevnt også travhester og ammekyr. Og kona til Daniel er veterinær. Med andre inntektskilder er ikke familien presset økonomisk til å drive skogen til bristepunktet, på lik linje med svært mange skogeiere nå for tiden. – Jeg driver ikke hardt og makser ikke uttaket, men det har vi ikke hatt tradisjon for her på gården. Det er grunnen til at skogen er drevet så skånsomt, tidligere generasjoner har drevet et forsiktig tynningsskogbruk, aldri flatehogd, og tatt ut bare det de har trengt. Det gjør kanskje denne skogen spesielt godt egnet til denne typen drift, tror Kulblik.

Rudi tror imidlertid ikke man må lete etter det optimale bestandet.

– Jeg tror dette faktisk kan gjøres nesten overalt, avslutter han.