Bever kan påføre skog og jordbruk store tap og fornuftig forvaltning er nødvendig. Men da må den kartlegges. Bacheloroppgaven var å fremstille en enkel modell som viser habitat og bestand.

TEKST OG FOTO: STIAN RØED, NYUTDANNET VED INSTITUTTET FOR SKOG OG UTMARKSFAG PÅ EVENSTAD

Høsten 2018 startet jeg på en bachel­orgrad i utmarksforvaltning ved Institutt for skog og utmarksfag på Evenstad. Gjennom det treårige løpet fikk jeg muligheten til å kombinere et aktivt jegerliv med fordypninger i et bredt spekter av fag innenfor økologi, naturforvaltning, skogbruk og natur­veiledning. Graden skulle avsluttes våren 2021 med en bacheloroppgave.

De lokale forvaltningsorganene savnet en standardisert metode for bestandsestimering av bever. Mulig­heten for å bidra med nye ideer og vitenskapelige tilnærminger, så vel som et aktivt feltarbeid ute i min hjemkommune Gjerstad lokket sterkt. Valget av bacheloroppgave ble derfor enkelt for mitt vedkommende. Min studie ble altså en viktig del av et pågående arbeid med utvikling av en standardisert metodikk for bestands­estimering av bever.

Beveren er en art som i mange til­feller vil kunne påføre store skader på skog­ og jordbruksarealer, noe som vil kunne være en økonomisk belast­ning for grunneiere. Forskrift om for­valtning av bever (2017) tilrettelegger for en differensiert forvaltning, der lokale forvaltningsorganer har mulig­heten til å styre uttak mot skadeutsatte områder. Likevel er det viktig å merke seg at forvaltningen skal være bære­kraftig og bygge på kunnskap om bestandenes situasjon. Det er her den standardiserte metodikken kommer in som et viktig verktøy.

Metodikken jeg anvendte gikk ut på å registrere sportegn (gnag, hytter, demninger og sleperenner) etter bever på 1 km lange linjetransekter som var lagt langs 50 av kommunens vannveier. Basert på mine funn kunne jeg frem­stille en enkel modell som viste at om lag 50 % av kommunens areal var egnet som habitat for bever, og at bestanden var på minimum 156 indi­vider. Ettersom denne enkle modelle­ringen inneholdt en del usikkerhet, har jeg anbefalt det at det jobbes videre med å utvikle gode statistiske modeller før metoden implementeres som en standard. I dette videre arbeidet vil trolig GIS, som også er mye brukt i skogbruket, være et godt hjelpemiddel. Arbeidet er således ikke sluttført, men vil trolig belyses godt i kommende bacheloroppgaver fra Evenstad.

Les hele Norsk Skogbruk nr 12. her.