Ungdommen kan og vil!

– I april trodde vi at vi maks ville klare å sette fire millioner planter i jorda under vårplantinga. Men etter å ha mobilisert 270 ungdom og skogeierne selv, plantet vi ni millioner. Men så jobbet vi døgnet rundt også da…

Det forteller skogkulturansvarlige i Glommen Mjøsen Skog, Anne Guri Kløvstad og Christian Svenkerud. De satt uten sitt vante plantekorps på 200 serbere, latviere, bulgarere, kroater og polakker da grensen var stengt i våres. Mange mente nordmenn ikke ville klare jobben selv og det ble mumlet om bortskjemt og udugelig norsk ungdom. Men det er de altså ikke. Innsatsen har vært stor og stem ninga god, skal vi tro de to.

– ER DET FOLK SOM JOBBER MED SKOG…?

– Det har jo vært noen interessante hendelser, kommentarer og reaksjoner. Mange har vært overrasket over at det faktisk er folk som jobber med å plante trær – eller med skog i det hele tatt. Og de fleste var svært opp tatt av å hva som er den beste planteplassen. Noen egnet seg dårlig og sluttet raskt, men overraskende få – kanskje bare en håndfull. Det er jo tungt arbeid. Og de ivrigste jobbet lange dager og noen også lyse som mernetter. En natt fikk jeg en telefon fra en som hadde gått tom for planter og trengte mer, ler Anne Guri som var høyt og lavt de hektiske forsom merukene det stod på. – Det var en enorm logistikk– og oppfølgingsjobb, innrømmer hun.

MANGE MELLOM 15 OG 17 ÅR

Christian forteller: – Vi innså nok allerede i mars at vi ikke ville få inn noen utenlandske skogsarbeidere og begynte å planlegge. Annonse etter sommerhjelp ble lagt ut på Finn.no og vi fikk rundt 350 søkere. Etter å ha gått gjennom søknadsmengden satt vi igjen med 270 som vi ansatte for sommeren.

– Vi så etter de som hadde uteerfar ing enten fra idrett eller speider eller annen jobb, og som vi hadde tro på kunne kle seg etter forholdene og jobbe selvstendig, supplerer Anne Guri. Mange var i alderen 1517 år. Det betydde tett samarbeid med vel villige foreldre. Om ungdom og planter som skulle til skogs hver dag. – Folk har gjort en kjempeinnsats, skryter hun av «det frivillige korpset» rundt ungdommen også.

OPPLÆRING OG KVALITET

Det ble også sagt i våres at jobben ville bli vanskelig å få gjort uten det stabile plantekorpset med erfaring og kompetanse for jobben. Men ungdommen er lærevillig. – Ja, det ble neste steg – opplæring. Alle gjennom gikk et nettkurs om planting som Skogkurs tilbød. For en så stor gjeng
var en digital grunnopplæring godt å kunne tilby. Men det ble mange timer med oppfølging i felt også. De fleste hadde aldri plantet før og vi måtte starte med å lære dem å åpne plante kassa, smiler hun.

Dessuten måtte samvirkeforetaket kjøpe utstyr. – Vi handla for en million kroner. 270 planterør til 1500 kroner stykke, plantebelter, hullpiper… Det var ikke bare lett. Det var jo på et tidspunkt utsolgt både i Norge og Sverige, kommenterer Christian.

– Også var det logistikken av utstyret. Én morgen skulle hullpipene være på Eidsvold, en annen i Trysil. Det ble mye armer og bein. Men plantene kom sakte, men sikkert i jorda, konkluderer han.

KVALITET VIKTIGERE ENN HURTIGHET

Ungdommene fikk mellom 2 kroner og kroner 2,40 pr plante, avhengig om det var markberedt eller ikke. Det var nødvendig for at skulle de komme opp på en anstendig lønn i henhold til naturbruksoverenskomsten, forkla rer de to. For selv om det er planting på akkord, skal timelønnen holde en viss minstelønn. Og ungdommen viser seg ikke så effektive som de proffe planterne. – Nei. De proffe set ter jo fort 1000 og 1500 planter om dagen. Mens i ungdomskorpset har vi hatt et gjennomsnitt på rundt 500 planter. Med stor variasjon. Noen svært effektive har klart 1000. Og til sammen har ungdommene planta gjennomsnittlig 10 000 planter hver denne sesongen, sier Anne Guri.

– Viktigst for oss var imidlertid ikke plantefarta, men kvaliteten. Vi formidlet at hovedmålet var at flest mulig planter skulle overleve, legger hun til. Og etter en rask kvalitetssjekk nå på ettersommeren ser resultatene gode ut. – Sommeren har vært helt fantastisk med regn og sol om hver andre. Og det ser ut som svært få planter har gått ut, forteller hun for nøyd. Christian forteller at det stort sett var markberedte felt de unge ble sendt ut på, noe som kan ha medvir ket til de gode resultatene. – Og det var også et poeng at skogeierne som har investert i markberedning skulle få plantene på plass, påpeker han.

– Ungdommen har hatt stor frihet til å plante så mye de har orket og når de har villet, og de syntes fornøyde med ordningene og å ha hatt dette som sommerjobb, også rent lønns messig, legger han til. Han opplever at de har gitt utrykk for at de har tjent like bra som i andre sommerjobber og at det er godt alternativ til å jobbe i butikk.

VAR EN DUGNAD

En gjentakelse av vårens sesong er imidlertid verken Anne Guri eller Christian særlig stemt for. – Nei, det ble som en dugnad under helt spesiel le forhold, og krevde altfor mye til å kunne bli fast praksis, er de enige om. Det de imidlertid kan se for seg er at de mest interesserte ungdommene fra årets planting kan bli med igjen neste år og kanskje også styre plantelag med eventuelle uerfarne, men interes serte ungdommer. Men de to tviler på at de får samme oppslutningen neste år uten tilskuddet. – Da blir det dårligere betalt og ikke fullt så gunstig. Men vi vil ta imot med åpne armer de som har lyst og vi kommer til å henvende oss til dem som har vært med i år, poengterer de.

FORSKJELLER

Det er nemlig slik at de norske ung dommene har fått mer pr plante enn det utenlandske arbeidere har fått.
– Når du planter på akkord, får du ikke timelønn, men betalt per plante. De utenlandske arbeiderne planter på akkord, og har opparbeidet seg en marsjfart på 1000–1500 pr dag. Men ungdommene planter mye treigere enn de proffe, mellom 200–500 pr dag, der også lengden på arbeids dagen varierer mye. «Tregheten» gjør at ungdommene risikerte å komme under minstelønn hvis de gar på vanlig akkord. Derfor fikk ungdom mene betalt litt mer per plante. De profesjonelle plantørene er ansatt hos entreprenører vi har avtaler med, mens ungdommen måtte vi ansette hos oss, forklarer de to skogkultur ansvarlige.

DAGPENDLERE FRA SVERIGE

Glommen Mjøsen har også hatt noen proffe plantere inne i år. – 40 plantere fra svenske firmaer fikk dagpendle og de tok jo unna litt. Det reddet nok Trysil og Kongsvingerområdet, mener Christian som imidlertid fikk ekstra arbeidet med denne gjengen for å sikre at papirer og testing var i orden. Mens reglene stadig endret seg. Vi samarbeidet tett med tollvesen og politi og en del av jobben min var å holde meg oppdatert på det som til enhver tid gjaldt, forteller Christian – som var glad for å ha denne gjengen for å sikre flest mulig planter i jorda.

MANGE SKOGEIERE PLANTA

– Også planta skogeierne som aldri før da, legger Anne Guri til. De to opplevde et engasjement blant skog eiere som samlet familie, unger, idrettslag og russegrupper i skogen for å få plantene ut. Ca 3,5 mill plan ter ble satt ut av skogeierne selv, for teller de. Det var også usedvanlig lønnsomt for skogeiere å plante selv i år, med tilskuddet de fikk direkte hvis de selv tok ansvar. Mange fikk tyde ligvis med seg dette, og gjennomsnitt lig satte skogeierne som mobiliserte selv ut mellom 5000 og 10 000 plan ter. – Ordet «tilskudd» setter folk i gang, kommenterer Anne Guri – både når det gjelder skogeierne og ungdomsmobiliseringa.

TRENINGSGLADE: Frilufts– og treningsglade har gjerne lagt treningsøkta sammen med jobben i sommer. Her er Nes langrennsløpere Jørgen Kvarstad og Magnus Stensby i sving. Foto: Silje Ludvigsen.

FLERE BEIN Å STÅ PÅ

Både Anne Guri og Christian tror det har vært en positiv bevisstgjøring både blant ungdom og skogeierne at sesongen krevde en innsats. De håper at skogeierne har fått vann på mølla og at det kan skape mer aktivitet i egen skog. Og at ungdommen har fått øynene opp for at arbeid i skogen er en fin jobb. – Og kanskje får gode sommerjobberfaringer i år konsekvenser for videre studie– og yrkes valg senere? Hvem vet, undrer de to som opplever at det også har vært en snakkis med familie og venner – ringvirkninger som også er positive for skogbruket, både omdømmemessig og rekrutteringssmessig.

Og rent plantemessig håper de to at plantingen fremover kan bli en god kombinasjon av lokal ungdom, elever og studenter som tar naturbruk eller skog, skogeiere selv og et korps med utenlandsk arbeidskraft. Vi klarer oss ikke uten dem fremover, konkluderer de.

«MISTET» 10 % AV DE FLINKESTE

Og når høstplantingen nå er i gang, er mange av utlendingene på plass igjen. Studentene er tilbake på skolebenken og Glommen Mjøsen har fått inn ca. 100 utlendinger til å sikre det gjen værende antallet planter de har ambi sjoner om å få i bakken i år og gjerne ta igjen noe av det forsømte. 10 % mindre enn normalt er statistikken fra vårplantinga. – Vi er glade for å ha fått dem inn igjen og de niplanter for å rekke over så mye som mulig nå. Men noen av de flinkeste – gjenglederne og de mest språkkyndige – har vi dessverre mistet med koronaperioden. De har funnet seg annet arbeid, avslutter de to sine erfaringer fra årets uvanlige plantesesong. •

Les også: JOB:U – Systemet som rekrutterer ungdommen til skogsjobb

Les hele Norsk Skogbruk nr 9 her.