Ved Manulab ved Institutt for vareproduksjon og byggteknikk på NTNU på Gjøvik viser laboratorieleder Tor Erik Nicolaisen fram den ene tekniske og automatiske innretningen etter den andre.
– Vi skal bygge multieksperimentceller, som skal brukes som demonstrator for industrien. Vi har planlagt 28 ulike eksperimenter. Blant annet maskinering av trevirke med robot. Vi tenker å bygge tredimensjonale limtrebjelker med legometoden. Roboten bygger med tre som en 3D-printer slik barn ville gjort det med lego. Og skyter inn trespiker. En slik avansert robot kan for eksempel maskinere en vindeltrapp. Du kan lage knutepunkter til store bygg. Parametrisk design er en nøkkel i dette. Sier sivilingeniøren entusiastisk og forteller at den industrien som lager bygningselementer står øverst på lista over eksperimenter. Her på labben kan man altså modellere produksjonslinjer og -systemer og lage såkalte digitale tvillinger til de fysiske produksjonslinjene i en virkelig fabrikk. Så kan man jobbe med logistikk, prosessutvikling og produktutvikling og simulere belastninger på systemet, for eksempel som følge av sesongvariasjoner i den digitale tvillingen før man setter planene ut i livet.
«Vi prøver å få forskningen vår til å ligge i front slik at spinnoff fra vår forskning fører til innovasjonsprosjekter ute.»
FRAMTIDEN ER AUTOMATISK Og det er ingen grenser for mulighetene som ligger i dette. – Vi prøver å bygge opp et totalt dynamisk produksjonssystem. Vi lager en modell for datastrømmene i en fabrikk hvor alt foregår automatisk – fra ordreinngang til transportplanlegging. Alt designes på forhånd, sånn at fabrikken opereres nærmest helt autonomt når du først har fått designet inn spesifikasjonene, sier Nicolaisen. Og nå skal man begynne å kjøre eksperimenter for industrien. – For å få til et godt industrielt samarbeid blir Norwegian Wood Cluster avgjørende, påpeker han. – Den digitale revolusjonen ruller fram, og nå kommer industri 5.0, der du lar kunden få lov å designe produktet gjennom en datamodell. Da er det ikke ingeniøren som gjør parametriseringen, men kunden, forklarer han. – Parametrisering er veldig aktuelt for byggeindustrien, men problemet er at produksjonsapparatene ikke er forberedt for å takle en slik tankegang. De statiske saglinjene er ekstremt effektive, men de kan jo bare en ting. Og det lages mange plassbygde konstruksjoner. Men plassbygg har ikke sjans til å konkurrere med fabrikkbygg. Dynamikken mangler. Det er de som klarer å tenke litt annerledes som vil bli vinnerne i markedet, sier han.
GJENSIDIG NYTTE – NTNU har vært medlem i Norwegian Wood Cluster helt fra starten av. Så hva får denne institusjonen igjen for å være med i et slikt samarbeid?
– Det er vårt viktigste samfunnsoppdrag å være med å utvikle mer bærekraftig grønn industri i Norge. Digitalisering og bærekraftsmål vil være avgjørende for industriens utvikling videre. Og nå når denne digitaliserings- og bærekraftsrevolusjonen ruller inn, har vi mye å bidra med både når det gjelder utdanning og forskning rettet mot tremekanisk industri. Vi prøver å få forskningen vår til å ligge i front, slik at spinn-off fra vår forskning fører til innovasjonsprosjekter ute. For å få til dette har vi en strategi for å samarbeide med industrien på forskjellige måter. Og det å lage en attraktiv lab som en arena for samarbeid er en del av dette, sier Nicolaisen. Klyngeleder Skinnes supplerer: – Vi jobber mye med NTNU, de er sentrale i alle våre faggrupper, spesielt på digitalisering og automasjon og på framtidens byggeløsninger og bærekraft. Forskningen finnes jo for å optimalisere næringslivet og nå samfunnsmål. De er prisgitt å ha god kontakt med oss for å være relevante for samfunnet og lede industrien i innovasjon og forskningsutvikling.•
Les også: Norwegian Wood Cluster: Fersk Arena-klynge i rask vekst