Norwegian Wood Cluster: Fersk Arena-klynge i rask vekst

Fra å ha ni medlemsbedrifter og ti personer involvert i klyngearbeidet ved inngangen til 2020 har næringsklyngen Norwegian Wood Cluster nå 25 medlemmer. Og 80 ansatte i medlemsbedriftene deltar i arbeidet. På andre forsøk ble klyngen også tatt inn i det statlig finansierte klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters og fikk Arenastatus.

 

– Det at vi fikk status som Arena-klynge er en stor anerkjennelse av måten vi jobber på, at det medlemsbedriftene utretter er i tråd med samfunnsmålene, og at vi som klynge kan være med å gi våre medlemsbedrifter konkurransefortrinn, sier avtroppende klyngeleder Knut Skinnes. Med Arenastatusen følger en grunnfinansiering på 2 millioner kroner per år i tre år, og også en mulighet til å klatre i klyngeprogrammet og avansere til Arena Pro og NCE. – Hvis vi gjør ting riktig og er gode, har vi ti år foran oss med finansiering som klynge. Men da må vi levere hele vegen og få søknader på de nye programmene innvilget, fortsetter han. Han er glad for at fylkeskommunene i Hedmark og Oppland, nå Innlandet, og Innovasjon Norge har vært med og støttet klyngesatsingen helt siden starten i 2017. – De er fortsatt der og følger med og bygger opp om oss. Innlandet ser på vår næring som et satsingsområde, og på NWC som et verktøy for å gjøre det, forteller Skinnes.

 

FLERE ANSATTE Skinnes har fungert som klyngeleder siden januar 2020 og er ikke lenger den eneste ansatte i NWC. – Vi har delt arbeidet inn i fire faggrupper og har ansatt en faggruppeleder på deltid i hver av gruppene. I tillegg skal vi ha en satsing på små og mellomstore bedrifter innenfor vårt segment, og er også med i et Interregprosjekt mellom Norge og Sverige som heter Bioeconomy Regions in Scandinavia. Ola Rostad er ansatt i en deltidsstilling for å lede denne satsingen, forteller han. Det er altså disse faggruppelederne og klyngelederen som sammen med styret utgjør ledelsen i Norwegian Wood Cluster. Og faggruppene er sentrale for å skape aktivitet og prosjekter. – Vi skal være et verdikjedesamarbeid i industrien påkoblet de fremste akademiske aktørene. NTNU har vært med fra start, men nå har også NMBU, Nibio, Treteknisk og Høgskolen i Innlandet blitt med som akademiske partnere. Vår visjon er å være en ledende næringsklynge innen trebasert industri og bærekraftige byggløsninger. Det er altså alt som skal ende opp i bygg som er relevant og vi ønsker å ha med et bredt segment fra den bransjen. Vi er sterke i tremekanisk industri, og vi har med Viken og Glommen Mjøsen på skogsida, Sparebank1 Østlandet på finans, og et par arkitektkontorer og konsulentselskaper. Men vi ønsker i større grad å ha med medlemmer fra entreprenørsida. Det vil gjøre oss ganske komplett i verdikjeden, mener han. Han legger til at klyngen finnes for å gi medlemsbedriftene merverdi til sitt virke. – Prosjektutvikling, erfaringsutveksling, møteplasser, kompetanseutvikling og faglig påfyll. Klynga er et verktøy for at bedriftene enklere skal kunne nå sine mål, understreker Skinnes.

BÆREKRAFT EN FELLESNEVNER Han forteller at det er stor interesse for det fellesarbeidet som gjøres innenfor bærekraft. – Arbeidet med å dokumentere og synliggjøre klimaeffekt for trebruk i bygg er svært viktig for bransjen i tiden vi er inne i. Innenfor feltet jobbes det med klimakalkulator for bygg, med å redusere bruken av plast, med grønne lån og økt ressursutnyttelse i industrien, for å nevne noe. Dette arbeidet ledes av Berit Sannes som gjør en svært viktig jobb, sier han. – Et annet viktig initiativ vi arbeider med for tiden er et «Grønn plattform»-prosjekt for å etablere den helsirkulære verdikjeden for norsk tre. Treindustrien er jo i utgangspunktet sirkulær, som en del av det korte karbonkretsløpet. Men vi kan fortsatt hente mye både på lønnsomhet og klimaeffekt ved å være flinkere til å holde ressursene i bruk til materialer lengst mulig, sier Skinnes som har spesialisert seg på feltet. – Det skjer generelt veldig mye bra, prosjekter er på vei opp, vi har flinke folk som er engasjert for å lede og bidra på ulike vis. Det lover svært godt for hva vi kan skape i årene fremover, sier han. •

 

Les også:

Hightech – og vel så det på NTNU

Vekst hos Hunton

Skroll til toppen