Hvor er Regjeringas lokale representanter som skulle fange opp behovene våre? Og hvor er de som stadig vekk skryter av miljøprofilen til Regjeringa? Og ikke minst – de som snakker om det «Grønne skiftet» og behovet for næringsvekst på fastlandet. Dette er et rent svik.
Etter årevis med fagre ord må nå Regjering og Storting gå fra prat til handling. Det var nå vi endelig skulle satse på Innlandet og spesielt da på jord og skog. Det er egentlig ikke spor av dette i NTP for de kommende tolv år. Alle er enige om at dette er viktig, enten vi snakker om miljøtiltak for å redusere utslipp, etablere nye arbeidsplasser i Innlandet, redusere fraflytting fra distriktet eller at det kan etableres nye grønne næringer. Poenget med Godspakka er å tilrettelegge for nullutslipps transportløsninger (i bil/banekombinasjon) som kan redusere avstandsulempe og bidra til lokal og regional konkurransekraft, verdiskaping og næringsutvikling i Innlandet. Den er omtalt i forrige Nasjonale transportplan, men hva hjelper det når Regjeringa ikke har lagt to pinner i kors for å oppnå noe som helst når det gjelder gods på bane. Vi satser stort på jernbane sies det. Ja, det er blitt brukt mye penger på dobbeltspor for persontrafikk. For så vidt hyggelig og bra for de som sparer tid, men det skaper ikke ny næring og heller ikke nye arbeidsplasser. Derfor må vi få til begge deler. Og nå er det gods som gjelder. Regjeringens og Stortingets mål om å flytte godstransport fra vei til bane og sjø blir ikke nådd dersom dette ikke prioriteres gjennom Nasjonal Transportplan, og det må i tillegg legges inn bevilgninger i de årlige budsjetter. Elektrifisering av både Rørosog Solørbanen er viktig. Det å kunne bruke både Dovrebanen og Kongsvinger/Solør/Rørosbanen mellom Oslo og Trondheim vil gjøre det mulig å frakte store mengder gods på bane i stedet for på vei. Det å overføre gods fra vei til bane i den internasjonale godskorridoren mellom Europa og Nord-Norge med Kongsvinger som et sentralt nav vil kunne doble kapasiteten. 100 000 lastebiler i langtransport kan settes på toget. Dette alene vil forsvare hele Godspakkeinvesteringen.
Elektrifisering er det beste svaret både for å flytte gods fra vei til bane og gi et bedre tilbud til passasjerene både på Rørosbanen og andre baner. Den dagen olja ikke kan krydre hverdagen vår, hva skjer da? Vi må starte omstillingsarbeidet nå. Vi har kun ca 20 år på oss til å erstatte disse inntektene. Eksisterende næringer må vokse og nye næringer må jo bygges opp over tid. Kongsvingerbanen har ikke plass til nye tog og er en flaskehals i det nasjonale jernbanesystemet, både for person- og godstransport. Tilnærmet all netto trafikkvekst i det nasjonale banesystemet for gods i perioden 2009-2017 var over Kongsvinger, og omfanget av udekket etterspørsel er høy. Næringsliv, operatører og pendlere krever nå et tilfredsstillende og konkurransedyktig tilbud. Flere næringer i Norge ønsker å benytte jernbane som ledd i sine bærekraftstrategier og flere grønne industrisatsninger vil kreve mer av dagens jernbanesystem for å oppnå bærekraftig eksport og import. Manglende satsing på Kongsvingerbanen; Grensebanen, Solørbanen og Rørosbanen over årtier har ført til at næringsliv og industri må velge varetransport på veinettet fordi kapasiteten er sprengt og framføringstiden er uholdbar.
Resultatet for Innlandet er jo høyt trykk på veinettet, flere vogntogulykker, økt klimautslipp, og lite konkurransedyktig næringsliv, spesielt med tanke på eksport/importmuligheter. Dette samsvarer ikke med regjeringens såkalte transportpolitiske satsning på et klimavennlig effektivt og trygt transportsystem. Tiltakene i Godspakke Innlandet er utredet og hovedplaner bestilt. Nå må Regjeringa få ordre om å legge pengene på bordet, slik at vi kan komme i gang. Det er valg til høsten. Regjeringens NTP viser med all tydelighet at Høyre, Venstre og Krf ikke bryr seg om verken miljø eller arbeidsplasser i Innlandet.•
TEKST: SJUR STRAND, KONSTITUERT LEDER AV SAMFERDSELSUTVALGET I INNLANDET, AP
