Økt friluftslivsaktivitet gir utfordringer for skogbruket og grunneierne. Men det handler ikke bare om slitasje og forsøpling, men også om behovet for kommunikasjon med et stadig større publikum.

Dette var temaet på Skogselskapet i Oslo og Akershus sitt årsmøte. Dag Olav Brækkan, som er ruteansvarlig for DnT Oslo og omegn, kunne bare bekrefte det alle har kunnet observere, friluftsaktiviteten har økt under koronaepidemien, og særlig det såkalte nærfriluftslivet. Det betyr altså at skogen rundt byer og tettsteder har fått mange «nye» brukere, med beskjeden innsikt i hva skogbruket holder på med.

KONFLIKTER SELGER

Dette gir utfordringer, noe også Helene Nygaardsvik Ruud og Egil Granum fra Viken Skogs kommunikasjonsavdeling har merket. – Men det kommer an på hvor du er. Oppover i Begnadalen er det ikke nødvendig å forklare hva vi holder på med. I nærheten av Oslo og Drammen er situasjonen en annen, sa Nygaardsvik Ruud. Hennes relativt ferske kollega Granum har mangeårig erfaring fra NRK og innsikt i hvordan mediene tenker. – Det er ikke alltid så lett å nå ut med saklig forhåndsinformasjon. Mediene drives av konflikter, ikke fordi de er så slemme, men fordi folk vil ha det. Turgåere som opplever at skogen plutselig har blitt borte kommer lett til orde, oppslagene handler da gjerne «sjokk« og «rasering». Da er vi allerede på defensiven, men vi har ikke annet å gjøre enn å forklare så greit som mulig at her blir det skog igjen om få år og at hjulsporene vil bli utbedret så fort det er praktisk mulig, sa han. – Og så gjelder det å gjøre det enkelt, ingen journalist er interessert i å høre om at de 27 kravpunktene i PEFC-standarden er oppfylt, supplerte Nygaardsvik Ruud.

SOLSKINNSHISTORIE FRA DRAMMEN

De to illustrerte sitt poeng med et ferskt eksempel fra Drammen. Her skulle kommunen utføre en såkalt «dryppsonehogst», for å åpne opp rundt en vei og skiløype, samtidig som tilgrensende private skogeiere tok ut noe tømmer. Drammen kommune hadde på sine nettsider informert grundig om tiltaket på forhånd, men det forhindret ikke oppslag i Drammens Tidende. Men her lyktes det altså Viken Skog å få et tilsvar dagen etter, hvor skogbruksleder kommer til orde og forklarer hva som er gjort og hvorfor. Og i dette tilfelle mottok faktisk også Viken Skogs kvalitets- og miljøsjef Knut Hallgren en hyggelig mail fra Naturvernforbundets fylkesleder Martin Lindal, med anerkjennelse av hvordan jobben ble gjort.

– FOLK MÅ FÅ SVAR

– Dette viser at vi må gjøre sakene våre ordentlig og at informasjonsarbeid nytter. Folk krever svar og må få det. Vi har nettopp utstyrt nettsida vår med et klageskjema, der kan folk gå inn og klage dersom de er misfornøyde med tiltak vi har utført. Dette er en helt nødvendig del av arbeidet med å ivareta skogeiernes rettigheter. I en del områder er det i ferd med å bli slik at skogeierne kvier seg for å hogge, på grunn av reaksjonene de vet kommer. Samtidig øker behovet for råstoff fra skogen. Vi må kommunisere denne sammenhengen på en måte som ikke går over hodet på folk, sa Nygaardsvik Ruud.

Les hele Norsk Skogbruk 10 her