Debatten om hvordan skogen best bør forvaltes går h

øyt i både Norge, naboland og i EU. Samfunnets forventninger om hvordan skogen bør drives setter stadig større krav til næringen.

TEKST: HANNE K. SJØLIE, EVENSTAD, HØGSKOLEN I INNLANDET

MER ENN TRE fjerdedeler av det produktive skogarealet i Norge er eid av privatpersoner. Dette arealet er fordelt på 118 000 eiendommer, som til sammen eies av mer enn 150 000 personer. Disse har stor frihet til å velge hvordan skogen skal forvaltes. Men hvordan ønsker de å forvalte skogen sin? I debatten om dette har skogeiernes mål­settinger fått lite plass. Det er gode grunner til å løfte skogeiernes ønsker mer frem.

FOR DET FØRSTE er det skogeierne selv som bestemmer hvordan skogen skal forvaltes, innenfor gjeldende lover og regler. For det andre er det stor bredde i ønsker blant skog­eiere. For det tredje vil den tidvis forutsigbare debatten om bruk eller vern kunne bli mer nyansert om skogeiernes holdninger tas i betraktning.

HVA VET VI om skogeiernes målsetninger? Det er foretatt en god del studier i Norge av tømmertilbudet, altså hvordan skogeiernes avvirkningsvolum påvirkes av endringer i pris eller rente. Studier av hvilke målsetninger skogeierne har for sin skog er betydelig færre, men en nylig doktorgrad fra Høgskolen i Innlandet (Altamash Bashir: «Non-industrial private forest owners’ attitudes and forest management decisions») har satt søkelyset på akkurat det.

FRA DETTE VET vi at de fleste skogeierne ikke bare vil ha en type goder fra skogen, men flere. Skogeiere flest ønsker å tjene penger på skogen, samtidig som de vil ivareta miljø­verdiene. De kulturelle og sosiale verdiene, som eiendommens egenverdi, naturopplevelser, nærmiljø, arv/familie og naturmangfold, står imidlertid som de mest sentrale for den gjennomsnittlige skogeieren. I litteraturen kalles disse skogeierne for flermålseiere (multi-­objective owners), og hvis vi skal beskrive den gjengse norske skogeiers målsetninger med ett ord, er det flermål.

MILJØVERDIER ER VIKTIG for skogeierne. 20 % av dem sier seg enig i at skogen først og fremst er et naturvernobjekt for dem. Totalt eier disse cirka 16 % av det produktive skog­arealet i Norge. Det står altså ikke på eierne for å nå Stortingets mål om skogvern. Målsetningen om at eiendommen er «først og fremst et naturvern­objekt» kan i liten grad kombineres med mål om tømmerproduksjon. De fleste ønsker å ivareta det biologiske mangfoldet sammen med andre verdier, og over halvparten av skogeierne sier at å beskytte og bevare naturens mangfold i skogen er en viktig målsetning.

SKOGEIERNE ER EN sammensatt gruppe som reflekterer samfunnstrendene. Det er grunn til å tro at den økende oppmerksomheten mot ivaretakelse av natur og biologisk mangfold i samfunnet gjenspeiles blant skogeierne. Det er også sannsynlig at det betydelige miljøarbeidet som er gjort i skogbruket siden 90-­tallet har påvirket skogeiernes holdninger. Skogeiere som oppgir å ha god kunnskap om eiendommens miljøverdier, er mer opptatt av å ivareta disse verdiene.

YNGRE SKOGEIERE OG skogeiere med høyere utdanning hogger mer enn andre, men skogeiernes målsetninger styrer også avvirkningen. Skogeiere som er opptatt av skogens økonomiske, sosiale og kulturelle verdier, samt rekreasjons­verdier, hogger mer enn andre. De fleste eiere er opptatt av skogen sin, og selv om det er målbare forskjeller mellom skogeiere som hogger og ikke, er ikke forskjellene veldig store (Figur 1).

TILBUDENE TIL SKOGEIERE som ønsker noe annet enn standard hogst-­planting skjøtselsprogram er få, men virkeskjøperne utvider nå verktøykassa. Det kreves økt interesse, endringer i holdninger og kunnskaper, bedre planverktøy og ikke minst mye tid for at lukkete hogster og lauvskog skal være reelle valg for andre enn spesielt interes­serte. Selv om skogeierne i teorien kan utføre den skjøtselen de selv ønsker, er de fleste i praksis avhengig av råd og opp­følging fra skogbruksleder. Standard skjøtsel vil sannsynlig­vis fortsette å være bærebjelken, men det er vesentlig at det tilbys flere alternativer for å imøtekomme skogeiernes brede målsetninger og samfunnets bekymringer om tap av biologisk mangfold. Dette er et felt hvor skogbruket selv har mulighet til å ta lederskapet. Dersom det gjøres godt, kan det gagne skogbruket.

DE ALLER FLESTE skogeiere i Norge henter ut en marginal del av inntektene sine fra skogen, og eiendomsstrukturen trekkes ofte frem som en ulempe. Samtidig bringer variasjonen blant eierne og eiendomsressursene fram et stort mangfold i skogeiernes målsetninger. Det skaper i neste runde variasjon i skoglandskapet. Bredden av skogeiere kan dessuten bidra til at synet på skogbruk blant eierne og i samfunnet ellers avstemmes mot hverandre. I overskuelig framtid ligger eiendomsstrukturen ganske fast, mens kravene utenfra til at skogbruket ivaretar miljøverdier øker entydig. I et slikt bilde bør næringen se på hvordan eiendomsstrukturen kan snus til en fordel. For å få til det, er det på tide å vie større plass til skogeiernes målsetninger.

Les hele Norsk Skogbruk nr 3. her.