I Eidskogs kommuneskog forberedes nå flere bestand for lukkede hogster. Planen er å bygge fleraldret og flersjiktet skog i utvalgte bestand for å hente erfaring med dette.

– Målet er både å bedre det biologiske mangfoldet og å lage et visuelt mer spennende skogbilde. Karbonbinding og klimaeffekt er ikke et tema vi har lagt vekt på for disse bestandene, opp­lyser John Wirkola Dirksen. Han har siden nyttår hatt det administrative ansvaret for kommuneskogen.

Med seg i prosjektet har han drifts­ansvarlig Tommy Persson, som kjenner kommune skogen ut og inn etter 11 år i jobben.

– Vi var på en PEFC­-samling i regi av Norskog i desember og så hvordan de har gjort det i deler av Oslo kom­munes skoger, da ble vi inspirert til å prøve dette. Tommy hadde allerede gått og lekt litt med tanken og visste om noen bestand tett ved vei som kunne egne seg, sier Dirksen.

MASKINFØREREN MED VIKTIG ROLLE

Og de funderte ikke så lenge. Allerede i januar satte de i gang, i samarbeid med tynningsentreprenøren som har oppdraget for kommunen, Stein Olav Tuhus.

– Det er viktig å ha maskinføreren med i planleggingen, det er tross alt han som til syvende og sist former landskapet, sier Dirksen.

Fire blandings bestand som lå samlet like ved veien hadde Dirksen og Persson sett seg ut. Bestandene var relativt like og hadde allerede preg av sjiktning og trær i flere aldre, og de så for seg at her kan man oppnå det ønskede skogbildet på kortere tid enn om man starter fra null. Etter innspill fra maskin føreren ble enda et bestand lagt til, og det totale arealet som nå skal omformes her endte på 58 dekar.

I de fem bestandene ble det tatt ut fra 20 til 50 prosent av det stående volumet. Det var de største og nest største trærne som ble tatt ut.

– Vi eksperimenterer litt med ulikt uttak i de enkelte bestandene. Maskin­føreren måtte jo tenke litt annerledes enn i en vanlig tynning, og han synes det var spennende å bli utfordret på dette, forteller Dirksen.

Planen framover er å følge med på hvordan disse bestandene utvikler seg, og gå inn og plukke de største trærne når de blir hogstmodne.

– Jeg er spent på hvordan det blir når vi går inn for å ta de de største trærne som har stått fristilt og har fått store kroner. Det vil nok ødelegge litt når de skal felles, for de trærne vil være så store at du må inn med maskiner som tar mye plass. Jeg ser det som en utfordring å klare å avvirke dem på en skånsom måte, sier Persson.

TURISTVENNLIG SKOGBILDE

Og nettopp fordi man ikke vet helt hvordan dette kommer til å gå, synes han det er fint å kunne prøve det ut, og da på felter som ligger så nær vei at man lett kan følge med på dem og enkelt komme inn i dem når det er tid for tiltak av noe slag.

Disse feltene ligger som nevnt ved vei, men er likevel langt fra allfarvei. Når et av målene med å lage en fler­aldret og flersjiktet skog her var å lage et visuelt spennende skogbilde blir spørsmålet – hvem får glede av det her – langt til skogs?

Dirksen forteller at kommunens hytteanlegg Enderud, som ligger like i nærheten, leies ut til elgjaktlag fra Oslo og privatpersoner som ønsker seg en hyttetur, og han tror de vil sette pris på sånn skog. Det er også tenkt å gjøre det samme i forbindelse med hyttefeltet Kanalskogen som ligger tett ved grensen til tidligere Akershus fylke.

PRØVER SEG FRAM

Her inne ved Enderud er forsøket på å skape en fleraldret skog gjort i et etablert bestand, men Dirksen og Persson ser også for seg å teste ut muligheten for å etablere slike bestand fra starten av.

– Vår neste plan er å ta for oss noen bestand i hogstklasse 2 og gjennomføre en hard ungskogpleie der, slik at gjenveksten blir mer fri­stilt og vi får mer lys ned til bakken. Da vil vi få en ny generasjon under. Og så vil vi gå inn med ungskogpleie en gang til når underskogen har kom met opp i riktig høyde, slik at vi bygger opp tre sjikt. Vi vil også prøve å få inn litt blanding av treslag der det er mulighet for det, forteller Dirksen.

– Oppgaven blir å få til en hogst­klassefordeling slik at en kan komme inn hvert 20. år og ta ut det som er hogstmodent da. Men dit er det jo langt fram, supplerer Persson.

– Vi har mye areal i treer og firer på G17, G20 og G23 hvor det er helt homogen skog. Å gå inn der og gjøre noen store grep for å forandre de bestand­ene, tror jeg er vanskelig. Det blir veldig ustabilt. Så du må enten finne de rette feltene, eller begynne å forme dem tidlig, legger han til.

LÆRE AV HISTORIEN

På spørsmål om hva de tenker om volumproduksjon og hva de skal gjøre for å unngå at vi kommer dit vi var på begynnelsen av 1900-­tallet, da skog­ene i Norge var uthogd etter årtier med plukkhogst, svarer Dirksen at vi må lære av historien og følge med på hvor mye som står igjen i de enkelte bestand.

– Med nye teknologiske hjelpemidler i skogsmaskinene vil man kunne anslå det hver gang man er inne og gjør en drift, sier han. Han legger til at de har kommunens skog­faglige råd med seg på å teste ut både dette og ideen om å sette igjen tørr­gran og andre døde trær i skogen for å skape mer variasjon for det bio­logiske mangfoldet (se egen sak om det på side 14).

Les hele Norsk Skogbruk nr 3. her.