Klima, natur og miljø

En dag i Skogens tjeneste

I dag har vært en god dag for en skogsbadguide i Norge. For det første har en god slump av arbeidsdagen foregått ute i det fri, for det andre og tredje er skogsbad mer på agendaen enn noen gang.



TEKST: NINA ALIDA NORDBØ, gründer av Skog og Mose Naturopplevelser og nestleder i Skogsbadforbundet

Dagen startet med befaring for en slik sansevandring vi skogsbadgiuder driver med. En fotoreporter for et nasjonalt medie vil bli med, sammen med et knippe deltakere. 

NYE ØSTMARKA NASJONALPARK

Foto: Nina Alida Nordbø, Skog og mose naturopplevelser

Vi skal inn i den nye Østmarka nasjonalpark, og jeg har sjekket om det er mulig å gå opp bratta jeg har så lyst å la dem få oppleve. Der står den gamle grana, så svær at jeg ikke kan ta rundt den, det kan ikke noen. Majestetisk strekker den seg oppover, i sitt rike der i det vakre, ville landskapet. Det er romslig under skjørtene på granene rundt også. De som blir med på dette skogsbadet kan for eksempel få invitasjon om å finne hvert sitt grein-skjul, og få hvile der med hvert sitt gedigne tre en stund? 

 

Det er mange muligheter til å få oppleve naturkontakt her i dette tidløse landskapet. En rest av en gammel vei kan skimtes oppi bakken, steiner ligger stablet, nå dekket av mose. Hva brukte de den til, mon tro? Jeg har notert meg å ta kontakt med fylkesarkeologen, og høre om hun vil komme og se. Kan hende kan vi løfte disse bitene av gamle ferdselsårer fram som kulturminner folk kan rusle langs i den nye nasjonalparken? Eller skal dette sovestedet for elg få være i fred?

 

En glente fløy over oss i dag, langt der oppe, rolig svevende med de brede vingene. Jaktcockeren som er med meg på befaring ville kanskje være et godt måltid for den rovfuglen? Et kalkulert risiko i så fall, det er godt å la det lille kraftdyret få løpe fritt her. Han holder seg nær, og ulvene som av og til trekker ned her holder seg også langt unna meg, mennesket, vil jeg tro. 

HELSEEFFEKTER I MANGFOLDIG LANDSKAP

Det skal bli fint å ta med folk på stille vandring inn i nasjonalparken her fra Gran. For første gang, det er noe med det. Unge byfolk som blir med denne gang, for å oppleve ro og stillhet. Skjønt stillhet, her suser det i bar og greiner. Vannet sildrer ned steinene, berg av kritthvit is smelter, det surkler og drypper. Fuglene blir flere og flere nå som vinteren slipper taket, de lager sang i den gamle skogen her. Men om det ikke er stille, så hører vi ikke suset fra riksveien lenger. Det er mye (det vil si forskning) som tyder på at artsrike landskap, som dette, har best effekt på helsa vår.

 

I embets medfør har jeg vært ute i skogen noen timer. Det er godt å tenke utendørs, idéene kommer lettere i det ulendte terrenget, problemer løses på vei opp en skråning.

MANGFOLDIG FRILUFTSLIV

Tilbake på hjemmekontoret i skogbrynet var det fram med mobilen, for en prat om skogsbad og “slow friluftsliv” med en som holder i det emnet på Norges Idrettshøgskole. Det er fint å høre at skogsbad er en del av pensum. For etter å ha vært naturguide og skogsbadguide i noen år tenker jeg at det tradisjonelle norske friluftslivet har godt av å bli mer inkluderende, mer mangfoldig. Ikke alle kan gå tur. En svaksynt kan kanskje ikke se merkingen på blåstiene til Turistforeningen. En med smerteproblematikk etter trafikkulykke eller fødsel kan slite med å gå langt. Og det er som med myten om at nordmenn som er født med ski på beina, det er ikke alle som vokser opp med friluftslivet som en del av livet. Vi sitter mer og mer i ro, viser forskningen. Gjennomsnittsvekten vår har økt og livsstilssykdommene brer om seg.

Og et skogsbad er ikke som å gå en tur. Vi skal ikke til et sted, vi fokuserer på å være tilstede. Så en slik opplevelse på 2-3 timer kan godt skje med en radius på et par hundre meter, det holder lenge det. Like fint som om vi går i to kilometer. Om vinteren er det godt å ha bålet som base, så vi kan varme oss når vi samles mellom hver invitasjon. Det er mye å se på et lite område når vi for eksempel sprer oss for å undersøke møtet mellom et tre og jorda, se hva som vokser og lever der.

SKOGSBAD I DET NASJONALE FOLKEHELSETILBUDET

Foto: Nina Alida Nordbø, Skog og mose naturopplevelser

Jeg må legge til noe om den norske folkehelsa, og det som snart er vår største helseutfordring: Utbrenthet. En sykdom som kommer etter langvarig stress. Utbrenthet overvåkes globalt nå, i målinger som skal vise oss verdens helsetilstand. Menneskenes, altså. Naturens helsetilstand vet vi kanskje mer om, ettersom natur- og klimakrisen øker i omfang. Det er nok også noe som bidrar til mer stress blant oss.

 

Skogsbad er utviklet i Japan, som en metode for å håndtere stress og forebygge mot utbrenthet og andre stressrelaterte sykdommer.

Tidlig på 80-tallet ble shinrin yoku – direkte oversatt til “å bade i skogens atmosfære” – utviklet av folk fra landbruks- og helsedepartementet, medisinere og samfunnsforskere.

I flere tiår har skogsbad vært en del av det nasjonale folkehelsetilbudet, og vært å få på resept hos legen. Denne forskningsstøtta praksisen har bredt om seg, nå er skogsbad å få på grønn resept i flere land, sist i Canada.

 

Sertifiserte guider finnes i land over hele verden, og metoden er noenlunde lik. Det handler ganske enkelt om å roe nervesystemet, ved å være i skogens atmosfære og ved å gjøre en ting om gangen. Vekke sansene en etter en, og forsterke roen med invitasjoner til naturkontakt gjennom et par timer eller tre, til den senker seg. Skogens ro.

FYTONSIDER FOR IMMUNFORSVARET

Det er allment kjent at lyden av vann beroliger oss mennesker. Forskningen viser også det. Kan hende det er så enkelt som at vi mennesker overlever når vi har tilgang på vann. Tenk hvor viktig det var for oss før vi kunne få vann bare ved å skru på krana!

 

Forskning minner oss ofte om det vi har glemt, men forteller oss også ting de fleste av oss ikke vet. Som at fytonsider, bakterier som slippes fra trærne som en del av fotosyntesen, styrker immunforsvaret vårt og blant annet øker produksjonen av såkalte neutral killer cells, som vi blant annet trenger som forsvar mot kreft. Jeg sier ikke at skogsbad helbreder kreft, men flere tiår med forskning forsikrer oss om at skogsbad styrker helsa vår. Ikke minst når det handler om å forebygge.

 

Det snakket vi om, emneansvarlig på Idrettshøgskolen og jeg, at sakte friluftsliv er godt for helsa. At det kan brukes til mye, fra kroppsøving i skolen til turisme. Og at det kan berike naturopplevelsen, både sanselig nærvær og litt kunnskap om landskapet vi ferdes i.

22 SERTIFISERTE SKOGSBADGUIDER

Denne skogsbadguidens arbeid denne dagen handlet også om å samarbeide med kollegaer. Vi er 22 sertifiserte guider som er medlemmer i forbundet vårt nå, enda flere nå som det første kurset for å bli sertifisert guide har blitt gjennomført i Norge – i Finnskogen i fjor vår og sommer. Vi er over hele landet, så når vi treffes er det som regel på Zoom. Om en uke har vi tematreff om Friluftslivets år, hvor vi skal jobbe ut noen idéer som får denne rolige og inkluderende naturopplevelsen med på det offisielle programmet. Det tror jeg vi skal få til.

 

Da paraplyorganisasjonen Norsk Friluftsliv inviterte til kickoff for planleggingen av Friluftslivets år 2025 i januar, ble det spennende og inspirerende. Lyset ble satt på naturen som kollega og hjelper innen både helse, mestring, lek og velvære.

Foto: Sonja Balci

En av de som var på scenen og snakket om var Renée Høegh-Krohn, seniorådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet. Hun sa blant annet: 

«Så er det jo sånn, at det å være i naturen har en terapeutisk effekt på stress, som ikke bare rammer syke, men også rammer befolkningen, med høye skuldre og stive nakker. Så oppmerksomt nærvær i naturen, som kalles skogbading, synes jeg er interessant. Det er alternativt, men det er forsket på. I friluftslivets år er det mange muligheter mot ulike grupper.»

 

Det hun peker på er kjempespennende, dette med at det er mange muligheter mot mange grupper. Bare det siste året har vi skogsbadguider jobbet med elever i videregående skole, og lærerne deres, med barnefamilier, med smertepasienter og bevegelseshemmede, med turister, folk med mentale utfordringer og unge med rusproblemer. Vi har holdt skogsbad i byer og parker, i skoger, på fjellet, langs havet, på festivaler og konferanser.

ARBEIDSGIVERE INVITERER

Denne dagen for en skogsbadguide har vært sjelden. Ikke bare fordi det ble en hel dag kun til dette arbeidet (denne praksisen er ikke så kjent at man kan leve av den alene). Men fordi det siste møtet var med en arbeidsgiver. En organisasjon som ønsket skogsbad på programmet når alle 70 ansatte fra kontorene i Europa skal ha samling i Norge.

 

Hvor mange milliarder kunne vi ikke bruke til noe annet om antall langtidssykemeldte ble halvert? (Svaret er 35 milliarder, ref. tall fra 2021) 

Så de 70 europeerne skal få en opplevelse de aldri glemmer når vi samles i Nordmarka en morgen. De får oppleve nærvær med naturen, kjenne at de puster inn den friske luften i skogen, får ta på mose og furustammer, lytte til fugler og vind. De vil få et glimt av at vi mennesker hører til sammen med naturen, at vi er en del av det levende på Moder Jord. Og kanskje oppleve, som en ung og vill og i trøbbel beskrev det: “Her i skogen kjennes det som om at jeg er nok, at jeg er god nok akkurat som jeg er”.