Høyre ønsker at skogen skal ha en sentral rolle i det grønne skiftet og vil øke den årlige treplantingen med ti millioner trær innen utgangen av 2030.

I skrivende stund er det partiprogrammets andre utkast som foreligger og som skal behandles på landsmøtet i mai. Der kan man lese at Høyre vil øke den årlige treplantingen med ti millioner trær innen utgangen av 2030, stimulere til økt nyplanting, økt plantetetthet og planting med foredlet plantemateriale – og fremme skoggjødsling for å øke vekst og karbonopptak i skogen. På spørsmål om dette innebærer at man ser for seg høyere overføringer til tilskudd til skogkultur svarer Guro Angell Gimse at dette er et budsjettspørsmål som fastsettes i jordbruksavtalen og statsbudsjettet og som må avgjøres fra år til år. – Men det ligger jo i det at vi ønsker å bidra til at dette skjer. Skogen i Norge binder i dag omtrent halvparten av landets utslipp. Det er utrolig bra og betyr mye i klimaplanen som vi nylig vedtok i Stortinget, sier hun. Gimse er leder for Høyres landbruksnettverk. Hun kommer raskt inn på dette med eierskap til skog. – Vi ønsker primært privat, lokalt eierskap. Tidligere har partiet gått inn for å fjerne konsesjonsplikten på skogeiendommer. I programmet vårt har vi nå endret dette til å si at vi ønsker å justere konsesjonslovbestemmelsene for skog, for å fremme aktiv forvaltning og aktivt eierskap. I det ligger at vi mener det må være et tak for når konsesjonsfritaket opphører. Om det skal ligge på 3000 dekar eller 5000 eller noe annet, skal ikke jeg si nå. Men vi går ikke inn for frislipp.

– Hva med aksjeselskap som eierform, som igjen kan føre til at skog blir solgt til utenlandske eiere?

– Vi hadde jo nettopp en sak i Trøndelag der et tysk selskap gikk inn og kjøpte Ola Mæles eiendom i Namskogan. Vi er primært for lokalt eierskap. Samtidig tror jeg at i tilfellet i Trøndelag vil kapitalen som den tyske eieren kommer inn med være viktig. Der er det snakk om langsiktige nye eiere. Vi kan ikke stenge landet for utenlandsk eierskap og utenlandsk kapital, det kan jo bety positiv utvikling for et selskap. Og selv eier Norge gjennom oljefondet betydelige områder i Sverige, blant annet. Men vi må sikre oss at vi ikke får oppkjøp som har betydning for landets sikkerhet, så vi er opptatt av at sikkerhetsloven brukes opp mot enkelte makter som kan være interessert i store og mindre eiendommer i Norge. Vi har og et EU-regelverk som gjør at det i større grad er mulig å kontrollere det. En nasjonal screeningmekanisme etter mal fra EU, som står beskrevet i Samfunnssikkerhetsmeldingen som Regjeringen er i ferd med å få på plass. Men primært ønsker vi norsk eierskap. Og vi ønsker å øke privat eierskap ved reduksjon av det offentlige eierskapet til skog. Kompetent eierskap er et viktig bidrag til verdiskaping i både skog og andre virksomheter. Private eiere som selv deltar aktivt i bedriften og industrielle investorer som går inn med egne midler i prosjektene vil ivareta investeringene på en bedre måte enn offentlige myndigheter. Det aktive private eierskapet må styrkes på bekostning av statens eierskap i norsk næringsliv.

– Dere skriver i programmet deres at dere ønsker å legge til rette for nye lønnsomme jobber i bionæringene og vurdere mulige skattestimulanser for skogbruk for å stimulere til ny og økt verdiskaping med skog som råvare. Er det først og fremst ved hjelp av skattemessige grep dere vil oppnå dette?

– Vi må sørge for at vi får mer foredling i Norge, det meste eksporteres jo ut. Skattestimulans er mulig, men også tilgang til Enovas og Innovasjon Norges støtteordninger i større grad. Vi ønsker å sørge for at skog- og jordbruk generelt kan ta i bruk de samme ordningene som resten av næringslivet. Et eksempel er Forestia på Braskereidfoss som har ambisiøse planer for et renseanlegg for brukt trevirke. De har ikke truffet helt på kriteriene og målsettingene til disse virkemidlene. Dette har vi allerede sagt at vi skal se på. Vi må sørge for at virkemidlene treffer, og at ikke kriteriene jobber mot skogbruket, sier hun. – Skogen er viktig i sirkulær sammenheng, derfor ønsker vi å tydeliggjøre at man må få trevirket til å leve lengst mulig før vi destruerer det. I det store og hele tror jeg det ligger et stort potensial i at skogen kan erstatte alt som lages av olje. Det vil være utrolig viktig for oss fram til lavutslippssamfunnet at vi greier å få alternativer til olje og gass, legger hun til.

– I programmet er det også et punkt om at dere vil stimulere til mer bruk av tre som byggemateriale. Hva ligger i det?

– Her må det jobbes på flere felt. Etterspørselen i markedet er sentral og vi må stimulere til å gjøre tre attraktivt. Mjøstårnet er et spektakulært signalbygg som kan inspirere andre til å velge tre som byggemateriale. Vi må vurdere om foretrukne klimavennlige materialer bør inngå i TEK, stimulere gjennom PoU-midler til nyskaping av tre som byggemateriale, bidra til kompetanseløft i hvordan klimakrav kan stilles og sørge for innovative offentlige innkjøp som legger til rette for klimamål. Vi må ellers gå over fra en mer lineær til en sirkulær økonomi og i løpet av året vil regjeringen levere en sirkulærmelding som vil forplikte, sier hun. I utkastet til program kan man også lese at Høyre ønsker å forbedre offentlig infrastruktur og stimulere til bygging av flere skogsbilveier, tømmerterminaler og tømmerkaier for å øke næringens konkurransekraft. – Vi har jo satset mye på dette og det er fortsatt en viktig sak for oss i Høyre. Vi i landbruksnettverket ønsker å utvide satsingen til også å gjelde punktvedlikehold på kommunale veger, sier Gimse.

– Hva med jernbane? Det er en del skuffelse å spore i Innlandet over den nylig presenterte Nasjonal transportplan og dens manglende satsing på Godspakke Innlandet. Hva tenker dere om å få gods – i vårt tilfelle tømmer – over på bane?

– Vi ønsker selvfølgelig å ha mer gods over på bane, men her er det en prioritering som foregår nå. Vi greier rett og slett ikke å få plass til alle gode og viktige tiltak. Nå skal NTP forhandles på Stortinget, men den prioriteringen som ligger der fra vår side ligger der, og så får vi se hva Stortinget gjør.

– Dere skriver at dere fortsatt vil satse på og støtte frivillig vern av skog. Hva med ufrivillig vern, kan det bli nødvendig?

– Nei, det må være frivillig vern. Og der har vi funnet en bra løsning med tilskudd til det. Det er også en bra løsning at det er det tømmeret som er lengst unna som blir fredet. Det har jo grunneierne ganske bra kontroll over selv, sier hun. •