Mads Ola Jørgensen og faren Jostein eier sammen skogsentreprenørfirmaet Jørgensen Skog. Med fem maskinlag og samarbeidsavtaler med Viken og SB Skog på tilsammen 200 000 m3 står de for en vesentlig del av avvirkningen i Follo og Østfold. Og etter påske kunne far og sønn sette seg inn i hver sin splitter nye maskin.

Familien Jørgensen holder til på Skotterud ved Kongsvinger og ukependler til Follo. Men det er ingen kummerlig brakketilværelse, de har faktisk kjøpt et hus i Vestby der far og sønn bor i uka. – Der er det like fint som hjemme, sier de. Og det er historiske grunner til at de opererer såpass langt fra hjemstedet: – På 80-tallet fikk jeg en avtale med Nedre Glommen skogeierforening om å avvirke 25 000 m3 årlig i dette området. Siden har vi holdt på mest her nede, forteller Jostein. Han har når dette leses fylt 75 år, men har ingen planer om å trappe ned. Og han gleder seg stort over å kunne sette seg inn i en splitter ny lassbærer, av John Deeres største modell 1910G. Samtidig tar Mads Ola i bruk en ny 1270G hogstmaskin, heller ikke han legger skjul på sin begeistring.

VIL AT HOGSTMASKINENE SKAL VÆRE NYE De nye maskinene er siste tilskudd til en betydelig maskinpark. Jørgensen Skog har til sammen tolv maskiner, fem hogstmaskiner og syv lassbærere. Alle er grønne, de fleste er store og spesielt hogstmaskinene er temmelig nye. – Vi bytter gjerne etter halvannet år, da har de gått rundt 3000 timer. Det er hogstmaskinene som avgjør produksjonsvolumet, så de bør helst fungere hele tida. Samtidig er markedet slik at det er mulig å oppnå en god pris for disse brukte hogstmaskinene, som da gjerne går ut av landet. Lassbærerne kan vi ha noe lenger, om de står litt har ikke det samme konsekvensen, forklarer Mads Ola Jørgensen.

– Men er det fortsatt noen produktivitetsgevinst å hente ved å bytte til en ny maskin?

– Maskinene har hatt stor produksjonskapasitet i mange år, men det er fortsatt mindre forbedringer på førerkomfort og kranstyring. Jeg vil si den største forskjellen er regulariteten. I dag er det sjelden behov for å stoppe i løpet av en arbeidsdag, før var det mer stopp for vedlikehold, smøring og uforutsette hendelser. Jeg hentet denne maskinen i forgårs og var i produksjon etter 10 minutter, det eneste som trengtes var en liten justering av lengdemålingen. Før måtte du gjerne ha med en gubbe fra leverandøren en hel dag for å komme i gang, forteller Mads Ola.

– BEDRE NÅ – Det er i det hele tatt mye som har endret seg siden Jostein Jørgensen satte seg opp på sin første lassbærer, en Rottne Blondin, i 1976. Han forteller at den første hogstmaskinen ble anskaffet i 1982, en togrepsmaskin med betegnelsen ØSA 706. Da hadde den 15 år gamle Mads Ola også begynt å kjøre, og siden har det gått slag i slag. Firmaet ble betydelig større da de i 2002 slo seg sammen med selskapet til Arnfinn Jørgensen. Han er bror til Jostein og var i en periode på 1990-tallet landets største skogs-entreprenør, før han solgte skogsmaskinene og gikk helt over i transportbransjen. Presset for å holde alle hjul i gang kan være tøft, også Jostein har følt på det. – Før måtte vi skaffe mye av volumet selv og det var mer snakk om å jage kubikk der de var å finne. Bekymringene for å ha nok å gjøre til at det gikk rundt lå der hele tida, sier han.

FORNØYD MED SAMARBEIDET Men i 2012 inngikk Jørgensen Skog altså en samarbeidsavtale med Viken Skog, og Mads Ola sier at de knapt har stått en dag siden. Heller ikke fjoråret, med pandemi og stort overskudd på massevirke, påvirket bedriften nevneverdig. – Vi hadde jo kvoter på massevirke som alle andre i Viken, men vi fikk noen drifter med mye tørrgran og annet energivirke på sommeren og kunne holde på nesten for fullt. Og så dukket det opp noen båter som raskt skulle fylles opp med tømmer, det var også positivt for oss, forteller Mads Ola. Og innrømmer at den planlagte ferien i egeninnredet bobil, som skulle gjennomføres under den obligatoriske produksjonsstoppen på sommeren, ble kortet ned til bare en uke. – Vi er jo klar over at en slik samarbeidsavtale ikke er stort verdt den dagen det virkelig stopper opp, Viken Skog eier jo ikke en pinne selv. Men den har fungert godt nå, det handler om at vi prioriterer Viken Skog og de prioriterer oss, spesielt i trange tider. De anstrenger seg for å skaffe oss det avtalte volumet og vi legger oss i selen for at de skal klare å oppfylle sine forpliktelser, sier Mads Ola.

– GJØR DET VI KAN BEST – Og i blant innebærer det å kunne snu seg rundt raskt. Under Norsk Skogbruks besøk er flere maskiner i sving i blandingsskog like ved Son, og dagens prioritet er å få ut furutømmer kjapt. – Vi har fått beskjed om at det ligger en båt og venter på furu. Vi har stor driftskapasitet innenfor et konsentrert område og kan snu oss raskt rundt dersom slike behov dukker opp, sier Mads Ola fornøyd. Og skryter av samarbeidet med Viken Skog. – Jeg synes skogbrukslederne i våre områder gjør en god jobb med tilrettelegging og åpen kommunikasjon. Vi kan konsentrere oss om det vi kan best, nemlig sitte i maskinene og produsere eller transportere tømmer.

– Hva med driftsprisen, er det reelle forhandlinger om den?

– Nei, den er gjerne bestemt på forhånd, men blir det for dårlig sier vi ifra. Dette er vel slik det alltid har vært, variasjonen er for liten og de dårlige driftene subsidierer de gode. Driftsprisen ligger stort sett mellom 110 og 140 kroner, men burde kanskje heller variert mellom 90 og 190 kroner, mener Mads Ola Jørgensen.

– KABALEN MÅ GÅ OPP – Jørgensen Skog har operert med svarte tall, også gjennom finanskrise og pandemi. Men store marginer er det ikke snakk om, det gjelder å være på hugget. – Ingen blir rike av dette og det er ikke mye rom for feil. Det handler først og fremst om å ha stabile og gode folk på maskinene – og det har vi. Driftslagene er så selvgående at de sjelden trenger besøk, jeg sitter stort sett på hogstmaskinen. Administrasjon tar jeg innimellom ved hjelp av telefon. Men det gjelder å få kabalen til å gå opp, å disponere maskinene slik at vi har passe kapasitet på rett sted til riktig tid. I dag skal det for eksempel være kort kjørevei for at en lassbærer skal holde følge med en hogstmaskin. Derfor vi har flere lassbærere som kan settes inn der det trengs. Og vi har de siste seks årene hatt en egen bil til maskinflytting, jeg tror det er vår mest lønnsomme investering noen gang. Med den kan vi sørge for at det aldri blir ventetid og det ligger det mye penger i, sier Mads Ola.

– RYDDESAG ER BILLIGERE På spørsmål om hvor forbedringspotensialet i verdikjeden ellers ligger trekker han fram en kjepphest, nemlig forhåndsrydding av avvirkningsfeltene. – Det er idiotisk å bruke en hogstmaskin til 4,5 millioner til noe man gjør raskere med en ryddesag til 7000 kroner. Her i området har vi en flink kar, Trond Skjelle, som gjør dette effektivt. På feltene vi avvirker nå, hvor det skal stå 2000 m3, brukte han kanskje halvannen dag med ryddesaga. Men det gjør at hogstmaskina kan arbeide i to uker, uten å bruke noe tid på fjerning av unyttbart virke. Forhåndsrydding burde være standard på alle felter som skal avvirkes med hogstmaskin, mener han.

– SIER IKKE NEI TIL MER – Jørgensen Skog er blant de større skogsentreprenørene her i landet, med en årlig omsetning på opp mot 30 millioner kroner. Men Mads Ola er ikke redd for å vokse videre, dersom grunnlaget er til stede. – Det går ikke an å være redd for å få for mye å gjøre. Får vi mer tømmer skal vi nok klare å ta hånd om det, sier han. På spørsmål om framtida for familiebedriften er usikkerheten litt større. – Selv ser jeg ikke for meg å drive med noe annet, men har ikke lagt noen form for press på mine tre døtre om å gå inn i virksomheten. Nå har jeg jo fått et barnebarn, Theodor på ett år, om jeg holder på like lenge som deg kan jo han overta, sier Mads Ola spøkefullt til faren. •