Ap: Skogindustri, skogindustri, skogindustri!

– Vårt viktigste overordnede mål for politikken er å øke den innenlandske videreforedlingen av produkter basert på norsk skog, sier Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsperson Nils Kristen Sandtrøen.

– Vi har satt oss et helt nytt mål om at videreforedlingen skal tilsvare det som hogges i Norge. Det betyr at vi må reise betydelig med industri de neste årene og forsterke den vi alle- rede har. I Norge har vi i dag et stadig

større underskudd i handelen med andre land, i fjor var det på 312 milli- arder kroner hvis vi ser bort fra handelen med olje og gass. Politikken for industrien og norsk videreforedling har vært bortimot fraværende. Vi må koble mer kapital inn til industrien og vi må sørge for infrastruktur som gir en industrieffekt.

– Hvordan vil dere øke kapitalen til industrien?
– Det vil vi gjøre både gjennom risikoavlastning på skatt og gjennom spesifikke ordninger for lån og risikokapital til industrien. Og det må gjøres gjennom at de pengene som allerede er satt av for eksempel til Investinor og andre statlige organer kommer skogindustrien til gode.

– Tenker du deg endringer i kriteriene for Investinor?
– Ja. Det er jo satt av penger der, men avkastningskravene har vært urealist- isk høye, så de pengene har ikke kom- met ut til skogindustrien som de skal. Det er et strukturelt problem at pen- gene i Norge nesten utelukkende har gått til eiendomsbransjen og til olje, og så lite til den innenlandske industrien. Tall fra SSB viser at av bankenes næringsrettede lån går åtte ganger så mye til omsetning og drift av fast eiendom som det som går til industrien.

Forsterking av industrien er hovedmålet, men da må alle deler av politikken spille på lag. Kapital er det ene, men alt må henge sammen med alt, det neste er infrastruktur. De siste årene er det brukt mange milliarder innenfor samferdsel, men da rettet mot firefelts motorvei til de store hyttefeltene, sånn at folk kan kjøre fra Oslo-området til store hytter. Det gir ingen industriutvikling, milliardene må brukes langt smartere.

– Hva tenker du at må på plass isteden?

– Det er mange fylkesveger som trenger opprusting, spesielt i distriktene der det er mye skog. I Innlandet har vi et stort veinett, men når fylkes- kommunen sin økonomi nedprioriteres, blir det ikke noen infrastruktur som er tilpasset industri og noen næringsvirksomhet der arbeidsplassene trengs.

– Er det først og fremt veitransport som må prioriteres? Hva med jernbane?
– Det som er avgjørende er at det understøtter industri. Det som teller er å få råstoff inn til industrianlegg i Norge på en fornuftig måte og øke videreforedlingen her. Vi kan få opp mot ti ganger så høye inntekter ved å videreforedle tømmerstokken i Norge som ved en råvarebasert eksport. Norge er i dag dessverre altfor avhengig av råvarepris på olje, og når det kom- mer til fisk og skog er problemet at vi har blitt stadig mer avhengig av å sende råstoffet vårt ut uten viderefor- edling i Norge. Alle deler av politikken vi nå fører skal ha økt industrialisering og videreforedling innenlands som formål. Det er den røde tråden.

Og det er der alt må henge sammen med alt. Utdanningspolitikken er også sentral. Vårt landsmøte har vedtatt en kraftfull endring av skolepolitikken.

Norsk skole skal bli mer praktisk helt fra første klasse av. Vi kommer til å satse på yrkesfag og fagskoler, og det vil komme landbruket, skogbruket og grønn industri til gode. Vi vil legge om norsk skole og utdanningspolitikk betydelig slik at flere ungdommer får tatt yrkesfag og får kunnskap som nærings- og arbeidslivet trenger i praksis.

Vi ser at underskuddet for fastlandsNorge har blitt stadig mer prekært. Og de siste årene har verken samferdselspolitikk, utdanningspolitikk eller kraftpolitikk understøttet målet om økt industrialisering i Norge, og derfor blir resultatene svake også. Det finnes så mange gode ideer innenfor skognæringen og skogbasert industri, men vi ser dess- verre at selv om man har gode ideer for produktutvikling og det finnes markeder som er klare til å kjøpe disse produktene, er det ofte vanskelig for industribedriftene å skaffe til veie midlene som skal til. Det er jo snakk om veldig langsiktige investeringer sammenlignet med å spekulere i økte eiendomspriser.

– Hva med bruken av produktene, hva vil dere gjøre for å stimulere til økt bruk av tre i bygg?
– To konkrete eksempler: Statsbygg vil få en ordre fra Arbeiderpartiet om å bruke tre. Det utgjør veldig store verdier fordi det offentlige bygger for så enorme beløp hvert år. Og det andre som vil øke bruken av norsk tre markant er når vi ser dette i sammen- heng med den planen vi har for fornying av landbruket generelt, for eksempel når mindre og mellomstoremjølkegårder skal bygges om til løsdrift.

–I programmet skriver dere at et av grepene dere vil gjøre for å øke kar bonlagringen er å øke rotasjonstiden i skogbruket. Hva tenker dere om avvirkningsnivået?

– Det viktige for oss er at det er mulig å ha et avvirkningsnivå som understøtter nettopp den forsterkede industrialiseringen. Det har vært mangel på kapital for å forsterke industrien i praksis og utdanningspolitikken har ikke bygd opp industritankegangen. Så samspillet mellom en langsiktig avvirkning som gir nok råstoff til en forsterket industri er grunntanken i hele vårt program. Og da må jo selvfølgelig skogen fornyes og. Skal vi ha industri i framtida trenger vi å investere mer i skogplanting. Vi vil øke investeringene til planting og skogkulturtiltak.

«Det Høyre-regjeringen har gjort er en storstilt privatisering. Det selges unna digre skog- og utmarkseiendommer …»

I tillegg til det vil vi sørge for at det trevirke som allerede er i faste produkter i dag gjenvinnes sånn at det igjen kan skapes nye produkter av verdi. I dag er en av de største avfallsressursene som brennes rivningsvirke. Der kan vi hente inn en betydelig andel råstoff til industrien ved å gjenvinne det istedenfor at det går opp i røyk. Det gjøres rundt i Europa. I Norge i dag mangler vi et anlegg som kan rense trevirke så reint at det blir industriell kvalitet tilbake. Det er noe som må på plass og som vi har vedtatt.

– Vi må ta med noen ord om Statskog. Det var under Stoltenbergs regjering at man vedtok å kjøpe Borregaardskogen og så selge ut enkelt teiger slik at man fikk en bedre arrondering på Statskogs samlede eiendommer. Men nå er dere imot salg av Statskogeiendommer, selv om det fortsatt ikke er solgt like stort areal som ble kjøpt. Har dere gått til bake på det dere selv vedtok?

– Nei, vi har hatt samme politikken hele veien. Arronderingssalget var et praktisk grep for å nedbetale lånet som Staten tok opp for å skaffe oss mer skog i felles eie. Dette lånet er nå nedbetalt. Stortinget sa dessuten klart fra da dette ble vedtatt at arronderingen skulle komme lokalt eierskap til gode med spredte teiger. Det Høyreregjeringen har gjort er en storstilt privatisering. Det selges unna digre skog- og utmarkseiendommer til personer som bor helt andre steder enn der skogen ligger, og som først og fremst ser det som pengeplassering eller et sted å dyrke fritidsinteresser. Det er naturligvis noe Arbeiderpartiet vil stoppe.

– Og du har tillit til at Staten er en god skogeier?
– Vi vil endre måten Statskog styres på. Statskog må brukes som et verk- tøy for å sikre industriell verdiskap- ning og ringvirkninger for lokalsam- funnet. Vi mener at Statskog er et viktig verktøy, men som med alle verktøy kan det brukes godt eller dår- lig. Vi ønsker å bidra til at Statskog kan være med å bidra til langsiktig verdiskapning og arbeidsplasser iste- denfor at det skal være en mjølkeku for de som har mest fra før. Statskog er 100 prosent eid og styrt og da er alt opp til hvilken politikk som føres. Og vi har vedtatt en ny politikk hvor Statskog skal bidra til næringsutvik- ling i de områdene hvor Statskog har eiendommer, avslutter Sandtrøen. •

Les hele Norsk Skogbruk nr 5. her