Drift og Maskiner

Vil ha avbruddsforsikring

– Det vil være en tragedie for en liten entreprenør om maskinen hans brenner opp og han ikke får betalt den tiden han må vente på ny maskin.

 



Det sier entreprenør og styreleder i MEFs skogavdeling (Maskinentreprenørenes Forbund). Entreprenører kan nemlig bli rekvirert ut i felt for å bidra i skogbrannbekjempelse. Vel og bra, mener både Varli og MEF, men ikke at den enkelte skal bære risikoen for å bidra til et slikt samfunnsoppdrag. Etter skogbrannsesongen 2018 ble dette diskusjonstema. Entreprenører kan trenges til å hogge branngater for å stanse en pågående skogbrann. Og det offentlige kan etter brannvernloven rekvirere både maskin og sjåfør til slike oppdrag. Det er det gjerne brannsjefene som gjør. I denne situasjonen er forsikring hvis utstyr skulle risikere å brenne opp en selvfølge, men Bjørn Lauritzen i MEF har gjort oppmerksom på at nye skogsmaskiner ikke er hyllevare og at det koster vel så mye å stå stille og vente på ny maskin. Men erstatning for dette er altså ikke like selvfølgelig. – For noen år siden var ventetid på en ny maskin helt oppe i 12 måneder. Og seks måneder er helt vanlig, selv om det av og til tar kortere tid. Problemet er for så vidt det samme i anleggsbransjen, men gravemaskiner er lettere å få tak i og det tar kortere tid. Skogsmaskiner er jo spesialvarer, sier han.

 

NEKTER: MEF er bedt om å komme opp med en liste over entreprenører som kan bidra til brannberedskap, men har nektet inntil det offentlige lover å dekke kostnadene for en avbruddsforsikring. – Bare da kan de være økonomisk trygge for arbeidssituasjonen sin, mener leder av MEFs skogavdeling, Bjørn Lauritzen.

 

Varli peker på at maskinene jobber i lag på to og to og at en lassbærer også må stå hvis en hogstmaskin går tapt. – Da kan en liten entreprenør plutselig stå med et helt lag ute av drift med de omkostningene det er å holde begge maskinene. Det kan fort dreie seg om et tap på to og en halv til tre millioner over et halvår, når maskinene ikke går. Vi er jo avhengig av mange timers jevn drift for å nedbetale de store dyre maskinene, i tillegg til lønnskostnadene, poengterer han. Økonomisk trygghet for en slik situasjon kan omfattes av en såkalt avbruddsforsikring, noe det er uvanlig at entreprenører har. – Det er ikke utbredt i bransjen og er ganske kost- bart. Samtidig ser de færreste seg tjent med det, fordi man sjelden opp- lever havari som får slike konsekven- ser, forklarer Varli. Han er derfor klar på at ved oppdrag man blir bedt om, må det offentlige som rekvirerent ta kostnaden med en slik forsikring.

 

UTRYGG: Entreprenør Terje Varli mener det er utrygt for entreprenører å stille i brannberedskap slik det er nå uten en avbruddsforsikring. Men understreker at det ikke er uvilje til å bidra i beredskapen, hvis forholdene er i orden.

 

Lauritzen i MEF har tatt opp saken med beredskapen, blant annet på møter med ulike kommuner. MEF er bedt om å komme opp med en liste over entreprenører som kan bidra til en slik beredskap, men har nektet inntil disse forholdene er på plass. DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) er også orientert. – Det er DSB som må forankre dette videre opp i systemet for en eventuell lovendring eller forskriftsendring, sier Lauritzen som minner om at brannhelikoptre er sikret en slik forsikring. Saken skal nå opp i hovedstyret i MEF.

 

AVTALER: DSB mener det kan være bedre med gode avtaler med næringen enn å bruke rekvisisjonsfullmakten, sier Seksjonssjef for brann- og redning i Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Dag Rune Omland.

 

Seksjonssjef for brann- og redning i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Dag Rune Omland ser utfordringen og at det er en prosess som må følges opp. Han sier dette til Norsk Skogbruk på e-post:

Brann- og redningsvesenet skal alltid planlegge for sikkerhet i slokkeinnsatser. Personell og materiell skal ikke benyttes til oppgaver som setter de i unødig fare. DSB er kjent med problemstillingen rundt denne typen forsikring. Vi har vurdert vårt regelverk, sett på ulike avtaler og mulige forsikringsordninger. Vi mener at avtaler om bistand er en bedre løsning enn at brann- og redningsvesen benytter rekvisisjonsfullmakten som ligger i loven. Rekvisisjon etter loven vil være en sikkerhetsventil i ytterste konsekvens. Skogbruket mener at det ikke er ønskelig å øke utgiftene gjennom forsikringsordninger til næringen da det er små marginer i bransjen. Med avtaler får begge parter forutsigbarhet knyttet til bruk og vederlag, sier Omland. •

Les hele Norsk Skogbruk nr 5. her