– Det nye sammensatte regelverket på skog blir en av de aller viktigste sakene for Norge mot EU i tiden som kommer. Dette vil regjeringen løfte opp på det høyeste nivå.

Det lovte finanspolitisk talsmann for Senterpartiet Sigbjørn Gjelsvik i samtale med Norsk Skogbruk på Skogforum på Biri nylig. Han mener den tidligere regjeringen, og de fleste partiene på stortinget, har underspilt utfordringene knyttet til EU-prosessene som han i sum mener er omfattende,

– både taksonomien, skogstrategien og LULUCF i den grønne given.

– Fokuset den nye regjeringen har på dette vil innebære et taktskifte, sa han.

Og konkret?

– Det lages nå en tydelig oppdatering av status og en strategi for å jobbe mot EU på alle fronter, med tung prioritering, lovte Gjelsvik som avviste at Norge bare kan stole på at Finland og Sverige «gjør jobben».

– Nei, vi må selv ha hånda på rattet. Selv om det er en del likheter med Sverige og Finland, er det også viktige forskjeller, særlig eiendomsstruktur og industri. Så vi er nødt til å se på norske interesser og jobbe målrettet for dem.

Gjelsvik mener norsk praksis egentlig viser hvordan vi tar ansvar for å sikre bærekraftig skogbruk og gjør jobben for å nå klimamål.

– Det norske skogbruket med vår historikk og tall på tilvekst og avvirkning viser hvordan vi har skapt et potensial for betydelig økt uttak i norske skoger. At vi da skal underlegge oss et regelverk som i stedet begrenser uttaket, er utfordrende. Det må vi motvirke, sa Gjelsvik som mener vi ikke må undervurdere argumentets kraft overfor EU om hvordan skogbruket i Norge drives og verdien det har for felles klimaforpliktelse.

– Det er mer å gå på der, sa han.

– Men kan vi rett og slett si nei til dette overfor EU?

– Det må vi gjøre hvis det er behov for det. Aller viktigst er det å ha en bred front fra norsk side som sørger for norske interesser og handlingsrom for det skogbruket vi har drevet. Der har EU noe lære, mente Gjelsvik.

Videre var han opptatt av hvordan Norge selv kan bruke eget råstoff fra skogen.

– Vår nye næringsminister markerer et ønske om en mer aktiv stat og skog er blinket ut helt konkret. Vi ser at land i EU har bedre rammevilkår enn oss med garantiordninger og risikoavlastning. Det betyr at det ikke er EU som begrenser disse mulighetene. Vi vil ha en bedre dialog med aktørene for å sørge for det som trengs til å sikre nye investeringer som kan skape størst mulige verdier her til lands

– både produkter med høy verdiskapning, men også de som kan lages av restprodukter, eksempelvis biodrivstoff. Og selvsagt å sørge for at treet er lengst mulig i sirkulasjon, sa Gjelsvik og var innom bedrifter som Norske Skog, Biozin og Forestia i denne sammenhengen.

– Vi må tenke mer industrielt og strategisk i Norge, avsluttet han om den norske verdikjeden for skog og tre.

Les hele Norsk Skogbruk nr 11. her.