Hvem skal styre verdiutviklingen for norsk sagtømmer? Skogeiersamvirket med eierinteresser i sagbruk gjør det ikke.
TEKST: Ola Øyen, Skogeier, gründer og treteknolog
I siste nummer av Norsk Skogbruk, nr 10 2021, er det skrevet at sagtømmer-verdien var høyere før. Den var relatert til inflasjon, prissatt til 926 kroner pr fm³, mot dagens pris på kr 648 i Hedmark, hvor min kone og jeg er skogeiere.
Når man tar i betraktning prisbildet i Europa, der sagtømmerprisen ligger rundt 1000,– kroner og tre-lastprisene aldri har vært høyere, tør jeg påstå at det er noen markedsmekanismer i vår bransje som ikke fungerer. Dette har etter min mening sin årsak i et tømmerkartell.
Dette tømmerkartellet består av skogeiersamvirkene som eier Moelven. De påstår at de har eierinteresser for å sikre avsetning. Dette argumentet kan diskuteres i lys av total avvirkning av sagtømmer og behovet for avsetning, samt etterspørsel i markedet. Vi bor i et land med en infrastruktur som krever desentraliserte sagbruk og et logistikksystem som sikrer avsetning. Det er jeg enig i, men jeg vil påstå at dette også hemmer utvikling av norsk sagbrukskapasitet.
Eiere av Moelven avklarer prisbildet for sagtømmer med sin egen tømmerkjøper. Dette prisbildet blir gjeld ende for markedet. Dette betyr at Moelven kjøper mye bra sagtømmer fra norsk skog med høy kvalitet, og tjener gode penger. Det unner jeg dem. Spørsmålet er bare hvordan disse verdiene forvaltes. Jeg opplever ikke at de fører til ny sagbrukskapasitet, fornyelse av teknologi og en videre foredling utover det som gjøres i dag. Eierne ser ut til å ha en annen agenda; utbytte, som blant annet kan benyttes til bonus til sine medlemmer, som har omsatt tømmer. Dette reklameres det med på Facebook.
Prinsippet om utbytte fra egen foredlingsindustri som supplerer en sagtømmerpris i konkurransebil-det til andre tømmermeglere, blir etter min mening feil, og er også muligens i strid med konkurranse-prinsippet. Et utbytte som gir mulig grunnlag for lavere provisjoner i selve omsetningen, dekning av faste og variable kostnader til drift og om mulig subsidiering til dette, ødelegger sunn konkurranse om sag-tømmeret, med de prismekanismene det medfører. Det gjør at for eksempel Nortømmer, som ikke eier industri, ikke har samme forutsetninger. Her går skogeiersamvirket ut over sin naturlige rolle. Grunnlaget for skogeiersamvirket skal være avsetning og ikke bonusordninger.
Jeg vet at prinsippet om konkurranse om tømmeret er en faktor i «tømmerkartellet», men dette mener jeg kun står som en agenda for å kunne fristille sin rolle i hensyn til sitt eierskap i Moelven.
I omsetning av tømmer gis det et pristilbud for de ulike hovedsortimentene av sagtømmer og massevirke. Nå gis det også en differensiering mellom ulike toppmålsklasser i leveransen. Kappeinstruksen bestemmes av kjøper, med lange lengder som prioritet. I tillegg kappes tømmeret etter en kvalitetsstandard, utarbeidet av skogeierforening og tømmerkjøper i indus-trien. Denne håndteres etter mengde tømmer på sagtomt av tømmermåler, og utleggsprosenten påvirkes av dette. Mye sagtømmer på tomt gir høyere utlegg. Dette er vanlig praksis. Jeg opplevde det som en utfordring, som jeg nektet å godta. I tillegg lassmåles sagtømmer og en snittpris beregnes etter en visuell vurdering av lasset. Jeg har tillatt meg å sammenligne vår leveranse på 500 fm³ i sommer med mulighetsrommet ihht til kontrakt, kappeinstruks, kvalitetskrav og skogtype. Beregninger mellom skog-typens mulighet ihht tilbud og leveransoppgjøret viser i dette tilfellet oppsummert et tap for skogeier på 12 % på bruttoverdi. Det benyttes ikke data fra hogstmaskin som grunnlag for opp-gjør. Den er riktig med hensyn på volumer og dimensjonsklasser sagtømmer. Dette viser at kontraktsgrunnlaget og gjennomføringen av leveransen ikke er samstemte. Dermed gir ikke omsetningsprinsippene en balansert avtale mellom selger og kjøper. Hvem driver strategien i dette? Skogeiersamvirket skal ivareta skogeiers interesser i dette bildet. Som «tømmerkartell» blir dette nesten umulig.
Det avvirkes ca 10 mill fm³ bartretømmer årlig i Norge. Av dette er ca 50 % sagtømmer, og av dette skjærer Moelven sin andel på vel 1 mill fm³ gran (tall fra hjemmeside og SSB). Dette utgjør ca 20 %, og betyr at «tømmerkartellet» er en regulator i markedet. Skogeiersamvirket dominerer tømmeromsetningen i Norge, og setter dermed nivået og prinsippene. Det øvrige sagtømmervolumet går til andre kjøpere innen-lands og en økende andel går på eksport. Skal avvirkningsvolumet økes og samtidig verdiskapningen må det utvikles kapasitet, fornyes teknologi og skapes ny industri for videreforedling i Norge. Et «tømmerkartell», som beskrevet over, vil dempe denne vekststrategien, fordi fokus er utbytte. Det påfører skogeier en dårligere prisvekst for norsk gran. Vi får ikke nyetableringer i et slikt marked.
Det nevnes på hjemmesidene til Moelven at vi har nordisk gran med høy kvalitet, som gir høye verdier av skurlasten. Slik situasjonen er for gran i Mellom-Europa vil gran med densitet lik vår gran, bli etterspurt. Det vil kreve en kompetent og
sulten tømmermegler framover. Vi har grankvalitet, men får ikke ut verdiene. Det omsettes volum og ikke densitet og styrke. Så de som klager på tømmerprisen bør trå fram og kreve en annen linje enn dagens «tømmerkartell» legger opp til.