Å foreta plantingen i skogen sin selv har alltid vært lønnsomt. Men i år er det ekstra fett, selv arbeid i rusletempo kan gi en timelønn på 400 kroner, det meste av dette skattefritt.

Om man bestiller planting gjennom et skogeiersamvirke eller annen tøm­ meraktør vil det svært ofte være to mellomledd som skal ha sin fortje­ neste på leveransen, det er helt vanlig at skogeiersamvirkene benytter seg av underleverandører. Den utfakturerte prisen til skogeier havner da gjerne på mellom 5,50 og 7 kroner pr utsatt plante, noe som gir en kostnad på 12­1400 kroner pr daa. Prisen på planter er for en skogeier som kjøper i smått gjerne mellom kr 2,70 og 3,10 (voksbehandlede planter er dyrere). Skogeiersamvirkene, som inngår store kontrakter med plante­ skolene, oppnår betydelig lavere pri­ ser. Men det hjelper ikke skogeieren mye, når det under utfaktureringen opereres med listepris.

Alle utgifter til skogkultur kan som kjent belastes skogfondskontoen. Og en skogeier som gjør alt selv vil uten problemer kunne påberope seg 2,50 til 3 kroner for arbeidet, altså belaste sin skogfondskonto med 5­6 kroner pr utsatt plante. Og som mange vil vite skal bare 15% av dette inntekts­ føres, resten er skattefritt. Og denne ordningen er dermed god høyrepoli­ tikk, skogeiere med høy marginalskatt vil tjene mer på den enn de med lave­ re inntekt. Men i år er det altså slik at stor­ tingsflertallet vil gi et ekstraordinært tilskudd på kr 1,50 pr plante som set­ tes i bakken. Skogeiere som planter selv vil dermed få dekket omtrent halvparten av planteinnkjøpet av dette beløpet. Men som i fjor kommer ikke disse pengene til utbetaling før langt ut på høsten, og det er ikke noe krav om at uttaket fra skogfond skal reduseres med mottatt tilskudds­ beløp.

Selv ganske støle skogeiere vil være i stand til å få ut hundre planter i timen. Da kan man for det første lønne seg selv med 250 til 300 kroner pr time fra egen skogfondskonto. Selv om en viss avsetning til skogfond er lovpålagt er dette på sett og vis sko­ geierens egne penger. Men på denne måten kan man altså snelle inn mye av dem selv, nesten skattefritt. Og i tillegg vil altså staten påskjønne inn­ satsen med 150 kroner pr time utpå høsten, om man har husket å krysse av riktig og sende inn oppgave over antall utsatte planter innen 1.septem­ ber.

Som kjent er det foryngelsesplikt her i landet, så alternativet er ikke å gi blaffen, men å sette bort plantingen. Hvordan ser regnestykket da ut? Hele kostnaden blir fortsatt belastet skog­ fondskontoen, med den samme skat­tefordelen. Men pengene går til andre, også den vedtatte gaven fra staten tilfaller da foretaket som sørger for jobben – forutsatt at det er en sen­ tral aktør, i forskriften definert som «skogeierandelslag og andre nærings­ aktører med tilsvarende sentral rolle i skogbruket, som utfører planting for skogeier». Valget for skogeierne burde være lett. •