Mens andre bekymret seg for årets plantesesong, gjorde Ringsaker Almenning bare som de pleier: sendte lokal idrettsungdom på sommerjobb i skogen med sine fast ansatte skogsarbeiderne. Da er både kompetanse og arbeidskraft sikret, – og kanskje rekruttering?

Jan Olav Jørgensen og Trygve Bjerklisveen har vært med i hen-holdsvis de siste 42 og 25 årene i all-menningen. Jørgensen kunne gått av med pensjon i våres, men «heldigvis reddet koronaen ham». – Ja, jeg ble jo bedt om hjelpe til litt til da, siden dette ikke akkurat var sesongen for å finne en erstatter for meg. Og jeg er glad for å henge med så lenge helsa holder, sier Jørgensen. Og etter en vel gjennomført sesong møter vi ham og Bjerklisveen til en liten ettermiddags-pause i den lille «skogskoia». Det er en gammel campingvogn som tjener som tak over hodet for en kaffe og en matbit, og der det går an å tørke klær.

GODT Å DRIVE FYSISK

Jørgensen begynte som 24-åring, ganske enkelt fordi han likte å være ute og drive på fysisk. Han drev med idrett, – fotball og langrenn og søkte på en utlyst stilling som skogsarbeider i 1979. – Da var vi totalt 12 mann som jobba i skogen her. Og vintrene gikk med til motormanuell hogst med lassbærer og traktor og vinsj, forteller han fra en tid da lagene gjerne var på seks og åtte mann og kaffe rundt et bål ikke var uvanlige «pauserom». Jørgensen har gjennom tida sett mangeselvplanta trær vokse opp.

Bjerklisveen søkte 17 år senere. Da var han lei av å stelle dyr i fjøsene og ville prøve noe annet. Han kom lus-kende ned til almenningsbestyrer Mathias Neraasen og ba om noe fysisk arbeid. Det ble jobb og 25 år senere har han aldri angra.

«Disse gutta kjenner jo åsen som sin egen bukselomme og er selvdrevne på alle måter.»

Mathias Neraasen, allmenningsbestyrer i Ringsaker Almenning.

LÆRER OPP DE UNGE

Neraasen er også strålende fornøyd. – Disse gutta kjenner jo åsen som sin egen bukselomme og er selvdrevne på alle måter. Og alt arbeid er gjort med stor nøyaktighet. Det er for eksempel få planter som dør etter disse to har stått for jordsettingen, smiler han og viser til rundt 98 % gjennomsnittlig tilslag. Et erfaringsgrunnlag og en kompetanse han altså vet å ikke skusle bort. For hver sesong er det bruk for flere plantere og allmenningen engasjerer derfor idrettsungdom fra bygda, en sommerjobb som viser seg å være populær. – Vi får alltid mange flere søkere enn vi har plass til, fortel-ler Neraasen. Og Jørgensen og Bjerklisveen er arbeidsledere. I vår hadde de med en gjeng på seks unge og i høst har fire vært med. Noen er med flere år på rad. I vår var det flere gjengangere. Men det er alltid mange som aldri har tatt i et plantespett før. Da er det trygt med to voksne og erfarne ledere som det går an å spørre underveis. – Vi lærer opp de nye. Det er særlig å videreformidle hva som er de beste planteplassene, sier Jørgen-sen. – Og å motivere for at de unge skal trives og fortsette, sier Bjerkli-sveen. Begge tror det er viktig å skape et hyggelig og trygt miljø i skogen og vise at det er en arbeidsvei. Det gjør de gjennom å være seg selv og å veile-de. De to tror sommerjobb i skogen skaper interesse for skogbruk hos ungdommen som kan føre til rekrut-tering og dessuten er god omdømme-bygging.

JOBB HELE ÅRET

Så hvordan er det å stå i full jobb i skogen? Bjerklisveen konstaterer at det er nok å gjøre hele året. Og Neraasen sier det er verdifullt å ha faste ansatte som kan dra det manuelle skogsarbeidet som til enhver tid er nødvendig. – Selvsagt er det ekstra travelt i sommersesongen og for oss også er vintersysselsettinga mer krev-ende, innrømmer han. Men det er stadig oppgaver som trenger manuell arbeidskraft. I dag er de to ute og hogger gjerdestaur til skigarder. – Med store hyttefelt på Sjusjøen er det stor interesse for tradisjonelle skigarder, og da trengs det gode materialer, forteller Neraasen, mens Bjerklisveen gir en oppvisning i felling og kvisting av de seige understenderne, der han svinger motorsaga med en blanding av perfeksjonisme og letthet. Arbeidet med underskogen fungerer også som forhåndsregulering før store maskiner skal tynne bestandet til vinteren. Når det ikke er staur kan det være annet spesialvirke som skal ut, eller vindfall som må tas manuelt. Dessuten er Jørgensen og Bjerklisveen med og setter opp naturstier i hytteområdene. Her kan det også være annet arbeid som må til innimellom. – Som i fjor da Bjerklisveen trådte til og måkte snø hele natta før et arrangement skulle avholdes. I sånne situasjoner er det godt å ha noen å ringe til som du vet stiller opp, konstaterer Neraasen.

JOBB I NATUREN

Å være skogsarbeider er kanskje ikke noe å bli fet av, men både Bjerklisveen og Jørgensen er fornøyde. Med erfar-ingskompetanse og fagbrev i voksen alder, gir det timelønn godt nok for et levebrød. – Det går da rundt og er en lønn det går an å leve av også under norske forhold, sier Jørgensen. Han syns det er mange fordeler med å jobbe i skogen. – Vi er jo tett på naturen. Ikke sjelden får vi selskap av elg og rådyr, skogsfugl og ørn. Og selv om det av og til er litt bløtt, er det godt å jobbe fysisk og med mye frisk luft, sier han. Begge syns våren er best, når snøen smelter, stubbene kommer til syne og fuglene begynner å kvitre. – Også følger vi jo lyset mye. Om sommeren kan det bli lange arbeids-dager til åtte og ni på kvelden. Mens vinterstid kan de bli noe kortere når mørket faller tidlig, forteller de.Men to obligatoriske kaffepauser sammen om dagen, det blir det. Da kan den lille skogskoia være god å ha. Der en ovn sikrer varme, noen fuktige klær ligger på et innebygd stativ og det lukter en blanding av bensin, flis og kaffe. – Nei, arbeidslivet har inn-fridd, konstaterer de begge fornøyd.