En lang, varm og tørr ettersommer og god tilgang på tørke­svekkede trær har ført til at det nå er betydelige nye barkbille­angrep i Vestfold og nedre Telemark. Og mange steder har billene rukket å fullføre to generasjoner, det lover ikke godt for neste år.

En kjølig og fuktig mai ga barkbillene en ganske treg start på årets sesong, til manges lettelse. Men hos statsfor-valteren i Vestfold og Telemark har de skogansvarlige Knut Ivar Løken og Ingrid Knotten Haugberg utover sommeren kunnet konstatere omfatt-ende nye angrep på granskogen i lavereliggende områder. Ikke er det så mye å gjøre med det heller.

ANNENGENERASJON KLARE FOR OVERVINTRING

En tallrik delegasjon fra NIBIO var på befaring i indre deler av Vestfold sist i september. De fikk se mye tørr-gran. Og på fortsatt levende trær dro den utrettelige insektforskeren Tor-stein Kvamme fram kniven, skavet av barkflak og fant annengenerasjons granbarkbiller i ulike stadier, også fullt utviklede biller. – Biller som nå er på larve- og pup-pestadiet vil neppe overleve vinteren og utgjør ingen trussel. Men voksne biller kan overvintre enten under bark-en eller i bakken og være klare til å sverme når varmen kommer til våren, forklarte han.

ØKNING, MEN INGEN EKSPLOSJON

Barkbillebestandene overvåkes ganske nøye i landets kommuner, med fire telle-tidspunkter i løpet av sommeren. Og barkbilleovervåkningens leder Bjørn Økland forteller at det har vært en økning i alle landets fylker, med Vest-fold og Nedre Telemark på topp. Her er det på flere lokaliteter fanget rundt 30 000 biller pr felle, noe som er defi-nert som den såkalte «utbruddsgrensen» for barkbilleangrep på stående skog. Likevel er det også her er et godt styk-ke igjen til noteringene fra den store barkbillekrigen på 70-tallet. Men som de to foregående somrene er skadene lokalt større enn fangstene skulle tilsi. – Vi tror det går på matfatet, at det er en god tilgang på gran som fortsatt er svekket av tørkesommeren 2018, sier Økland.– Vi har hittil regnet med at det i hvertfall skal 5000 angripende barkbiller til for å drepe et friskt grantre. Men der-som trærne er svekket kan dette tallet være lavere, supplerer Kvamme.

STORT ØKONOMISK TAP

Billebestanden var ganske lav ved inngangen til den tørre og varme sommeren 2018. Men klimaet var såpass ekstremt at det klarte å ta knekken på en del granskog uten bil-lenes hjelp, spesielt i områder der geologi og jordsmonn sørger for god drenering, slik tilfellet er i store deler av Vestfold. – Granbarkbillen er alltid til stede i granskog, klare til å angripe døende trær, forklarte Økland. Og det har altså skjedd, mye gran har fått en rustrød farge i løpet av sommeren. Og da går det ikke mange dager før barken faller av og treet begynner å få tørkesprekker. Da er tapet et ubønnhørlig faktum, prisfor-skjellen på sagtømmer og tørrgran er nå mer enn 400 kroner pr m3. Det er med andre ord svært viktig å få avvirket angrepet skog før trærne dør. Men i en situasjon der tømmerprisen er høy og det er full kapasitetsutnyttelse er det ikke gjort på et blunk å omdirigere driftskapasitet.

KONTINUERLIG OVERVÅKING IKKE I BOKS

Det er med andre ord mye å tjene på å oppdage billeskader tidlig, og NIBIO har arbeidet med et prosjekt for å identifisere disse ved hjelp av data fra satelitten Sentinel-2 som fort-løpende tar nye bilder over de samme områdene annenhver eller hver tredje dag. Et fungerende opplegg her ville dermed kunne registrere skadeutvik-lingen i tilnærmet sanntid, i hvert fall i perioder med lite skyer. Men pro-sjektlederen Svein Solberg må bare innrømme at de foreløpig ikke har funnet fram til et opplegg med til-strekkelig pålitelighet. Og på turen kom det fram at selv ganske store ska-deområder ikke resulterte i korrekt definerte piksler (16×16 meter). – Vi kan ikke lansere dette ennå, feilpro-senten er for høy. Men vi jobber vide-re med å forbedre bildebehandlingen og håper å kunne lansere et verktøy skogbruket kan dra nytte av til neste sommer, sa Solberg.

– KORTERE OMLØPSTID

Vi blir fraktet rundt til ulike punkter med dyster utsikt. Dagen er fuktig og grå, mens granskogen vi får se er tørr, grå og rødbrun. Men Knut Ivar Løken, skogoppsynets veteran i området, vil ikke være med på at granskogen i Vestfold ikke har livets rett. – Vi har mye knallgrønn ungskog som vokser godt. Men jeg tror vi må innstille oss på å plante mer furu på koller og grunnlent mark. Og kanskje innstille oss på en betydelig kortere omløpstid for gran på de høye bonitetene, kanskje ned i 40 år, sier han. Og dette resonne-mentet styrkes av at det ikke er over-årig naturskog som nå rammes av angrepene, slik tilfellet var på 70-tal-let. Flere av de hardt rammede feltene vi besøker består av plantet gran på rundt 50 år.

Les også:

– Har økt hogskvantumet vesentlig

– Et helvete i Tyskland og Tsjekkia

Les hele Norsk Skogbruk 10 her