– Tidsvinduet for opprydding er knapt –Stormen herjet ubønnhørlig

– Det ligger nok nede noen hundre tusen kubikk tømmer etter stormen bare i mitt distrikt. Og det er alt fra hogstklasse fem og fire og ned i tre og to. Både gran og furu.

Det sier Kai Reidar Dølven, skogbruks­leder for Viken Skog i Sør­Aurdal

– et område som omfatter både Hedalen og Begnadalen, som skal være et av de hardest rammete områdene etter stormen fredag 19. november. En kjøre­tur oppover Hedalen forteller sitt. Trær ligger fortsatt over strømledninger. Små og store trær ligger nede eller står på skakke langs vegen. Og motor­sagdur høres fra lisidene. Ser man innover i de tilsynelatende intakte skogene ses vindfall innimellom over­alt. Store roser kan også spottes på avstand og trær ved jordekanter ligger utover innmarka.

SIKRER TILGANG

– Dette er skogbruksbygder med både store og små, men aktive skogeiere medlange tradisjoner for å drive skogen sin godt. Det betyr at svært mye av skogen som nå ligger nede har både vært regulert i ungdommen for å skape stabile bestand, og tynnet til rett tid. Men det ser ikke ut til at stormen har brydd seg om det, sier Dølven lako­nisk. Han konstaterer at vinden har vært både nådeløs og rammet bredt.

– For eksempel har den feid gjennom dalbunnen og tatt med omtrent alt av furu. Han slår ut med armen nedover dalsiden. I dag har han fått på plass et maskinlag som rydder området som blir inngang til et areal der han anslår at det i alle fall ligger nede 10 000 m3 tømmer.

– Først må vi sikre tilgangen til skogområdene som er rammet. Denne lille lisiden er «portalen» til resten. Men det sto mye godt tømmer her som også hadde veltet. Videre innover må vi først gå løs på å rydde skogsbilvegene før vi kan la maskinene begynne i selve skogen, forteller Dølven om gangen i arbeidet. Skogs­bilvegene har ikke vært prioritert infrastruktur og her ligger trærne på kryss og tvers, konstaterer han.

ET HEFTIG DØGN

Telefonen ringer – ustanselig.

– Sånn har det vært siden forrige fredag, for­teller Dølven. Da var han på kontoret i Dokka og stusset over at ingen tok telefonen i Sør­Aurdal, når han ringte.

– Det startet å blåse i 11­tiden på formiddagen. Heldigvis skjønte mas­kinføreren som var ute i skogen at det etterhvert var lurt å kjøre maskinene til et trygt sted og avslutte arbeidet tidlig. Da jeg kjørte over Tonsåsen fra Dokka og hjemover til Bagn, skjønte jegalvoret. Og strøm­ og telefonbruddet skulle jo vare i 7–8 døgn. Til og med nødsambandet var nede. Entreprenør­ene bidro først og fremst med å få på plass infrastrukturen;

– veger, telefon­dekning og strøm, sier Dølven.

KANALISERER MASKINENE

Siden har skogen kommet på dags­ordenen.

– Ja, vi hadde 4–5 maskiner i området da stormen satte inn. Nå har vi klart å få 8–9 maskinlag i sving for å ta ut det som ligger nede. Vi har helt stoppet å hogge stående skog, også på flatene med vindfall. Det er ikke tid. Selv liggende trær med rot­kontakt vurderer vi å la bli igjen nå. Vi må rekke så mye som mulig av det som virkelig må reddes nå før snøen kommer, påpeker skogbrukslederen som er personen skogeierne skal hen­vende seg til og melde fra om skadene. Og det er absolutt en ball som fortsatt ruller, men det er ikke alltid lett å få oversikt.

– Det som ligger flatt er lett å registrere. Men så er det en god del bestand som ser ok ut på avstand, men som ved nærmere øyesyn har store skader likevel. I tillegg til at en del trær også har fått seg en trøkk selv om de tilsynelatende ser uskadde ut. Omfanget øker stadig så dette må vi regne på etterhvert, sier Dølven.Dølven syns synd på skogeierne.

– Dette er dedikerte folk som delvis lever av skogen sin. Mange har selv­sagt mer hogstmoden skog igjen, men noen har mistet alt de hadde. Og halvparten av det som har blåst ned var ikke hogstmodent. Det er skog ned i hogstklasse to og tre som har gått, det er jo ikke økonomisk driv­verdig å ta ut og vil koste skogeierne å rydde. Hva skal vi gjøre der? undrer Dølven.

TIDSVINDUET

Skogbrukslederen vet han har et tidsvindu nå til snøen kommer. Da vil han sørge for å sikre god tilgang til områder som kan tas så fort vårsola tillater. Og da blir det en kamp mot klokka fram til sommeren og bark­billene svermer.

– 2022­kullet er fore­løpig ikke farlig. Det ligger jo allerede i bakken klar for neste sommer. Men hvis skogen da er full av næring, kan 2023­sesongen bli et problem, konsta­terer han. For furua er det selvsagt annerledes. Men den vil begynne å blåne om den blir liggende for lenge. Og furuande­len er stor, – røsket opp med rota fra bløt jord, før telen kom.

– Ja, det utgjør nok i hvert fall halvparten. Vinden feide gjennom dalbunnen der det er mest furu, og der skogen er vant til å stå lunt. Men vindretningen og krafta var helt spesiell. Noe liknen­de skjedde i 1934, så det har faktisk skjedd før, men ikke så ofte heldigvis, forteller Dølven. Han håper sagbru­kene kan omstille seg og ta imot mer furu nå fremover.

– Også må vi nok regne med en større andel massevirke. I tillegg til en dårligere optimalisering av tømmer­stokkene når det må kappes bort feil på mange stokker. Særlig rotstokkene vil bli utnyttet dårligere, blant annet for å spare utstyret fra å kappe og skjære i for mye i stein og jord, påpe­ker Dølven og illustrerer bare litt av tapet skogeierne må forberede seg på. Økte driftskostnader er selvsagt en annen faktor.

MER FURU TIL MARKEDET

Disse kostnadene vil særlig ramme den halvparten av skogeiere som ikke er forsikret.

– I Sør­Aurdal er 51 % forsikret og nesten alle skogeierne her er rammet på en eller annen måte, forteller skogbrukslederen. Engasje­mentet vistes på møte som ble arran­gert av Viken Skog fire dager etter hendelsen, der 130–140 skogeiere møtte opp.

– Vanligvis er vi en grup­pe på 25 på slike møter, kommenterer Dølven, som er i jevnlig kontakt med de fleste. Han er imidlertid ikke redd for tømmeravsetningen, siden marke­det er såpass hett for tiden.

– Men det kan jo faktisk bli knapphet på gran­virke til sagbrukene da, hvis det plut­selig er så mye furu som skal ut, påpeker han fra et område som er nedslagsfeltet til Begna Brug – som bare skjærer gran.

DE HELDIGSTE HOGDE HARDT

– Hvilke skogeiere har sluppet best unna? Er det noen som har gjort noen gode grep, eller har spesielt stormsterk skog?

– Normalt vil en velpleid skog ha stått sterkere mot vanlige uvær. Men med denne stormen spilte det ingen trolle hva du har gjort eller ikke gjort. Ingen gikk fri, – både de som burde hogd for lenge siden, og de som har fulgt alle spillereglene, ble rammet like hardt. Tilfeldighetene rådde. De hel­digste var kanskje de som har hogd hardt. De har berga verdiene tidligere, avslutter Dølven – før han må svare på utålmodige telefoner igjen.

 

Les hele Norsk Skogbruk nr 12. her.