– Alle muligheter for naturlig foryngelse bør utnyttes. Like arealer bør behandles ulikt. Ungskogpleie bør utføres overalt. كيف تلعب بلاك جاك Tynning bør bare utføres der trærne har godt utviklede kroner. Skogen bør sluttavvirkes før helsetilstanden blir for dårlig. Dette var de viktigste rådene fra Mathisen Eidsvold Værks skogsjef Øystein Løvli. سباق خيول

Årets Skogforum tok for seg et tema som bare et par uker senere viste seg sørgelig aktuelt. Hva kan vi gjøre for å begrense skadene som et stadig røffere klima eller andre trusler påfører skogen? Øystein Løvli, skogsjef i den nå 350 år gamle bedriften Mathiesen Eidsvold Værk (MEV), påberopte seg ikke å ha fasiten. Men han delte den strategien som følges for å begrense risikoen på den 357 000 daa store skogeien­dommen.

MYE SNØBREKK

Før det hadde Norskogs skogsjef Even Bergseng slått fast at skogskader som følge av storm, snøfall, tørke og insekterhar hatt økende frekvens og omfang de siste årene. Dette framgår av NIBIO­rapporten Skogskader – en kunnskapssammenstilling, som kom ut i 2019. Og det må forventes en videre økning framover, spørsmålet er bare hvor mye av dette det er mulig å gjøre noe med. Og hvordan?Hos Løvli og MEV er det snøbrekk­skader som har skapt mest bryderi de siste årene, ikke minst i året vi har bak oss.

– Vi har 2–3000 daa som er så skadet at forsikringen trer inn, (hvilket vil si at stammebrekk og rot­velter utgjør minst 25 % av trærne på et sammenhengende skadefelt over 10 dekar, brekk i treets øvre fjerdedel tel­les her ikke med), men også store områder i tillegg som er berørt, sa han.

PLANTER IKKE TETT

Men også plantefeltene er utsatt for skader, forårsaket av blant annet snu­tebiller, mus og storfe. Men tettere planting ville Løvli likevel ikke vite noe av.

– Den tilskuddsordningen er helt meningsløs. Vi setter aldri ut mer enn 160–180 planter pr daa, det blir endelig tett nok foryngelse likevel. Og vi vil gjerne ha et godt innslag av naturlig foryngelse i framtidsbestan­dene, at de ikke bare består av utsatte foredlede planter mener vi er god risikospredning, sa han. Og forhold­ene for naturlig foryngelse er mange steder gode hos MEV, i det som pro­fessor Ivar Samset karakteriserte som granas optimumsområde i Norge.

VARIASJON GJENNOM UNGSKOGPLEIE

Men Løvli trakk fram ungskogpleie som det aller viktigste tiltaket.

– Det gjennomfører vi over alt hvor det er behov, det vil si på rundt 3 500 daa hvert år. Men hvor mange trær som settes igjen etter inngrepet varierer.

– En del steder vet vi at det ikke blir tynnet, fordi det er for bratt, for bløtt eller for langt fra vei. Da må det settes igjen færre trær. Det er også i denne fasen det er best mulighet for å skape variasjon i framtidsskogen. En skogs­arbeider setter kanskje igjen 120 stammer mens en annen ligger på 140. لعبة القمار ورق Dette utnytter vi bevisst. Og noe lauv skal uansett stå igjen for å opp­fylle sertifiseringskravet, men meng­den og fordelingen kan variere. Vi ønsker å skape en skog som ikke er helt homogen, en mosaikk som gjør at ikke all skogen reagerer likt på påkjenninger som måtte komme, sier Løvli til Norsk Skogbruk.

ØKER AVVIRKNINGEN

Han forteller videre at de for neste år vil øke hogstkvantumet med rundt 10 %, det budsjetteres med 75 000 m³ i sluttavvirkning og 12 000 m³ i tynn­ing.

– Vi har fortsett snøbrekkskader å rydde opp i og særlig på lavereligg­ende deler av eiendommen har vi sett en del tørkesvekket gran. Et viktig til­tak for å begrense risikoen er jo å avvirke skogen før helsetilstanden blir altfor dårlig, sier Løvli. Det blir også nøye vurdert hvor tynningskvantu­met hentes ut.

– Vi tynner bare der trærne har en viss kronelengde. Er det bare en dusk i toppen vil fysik­kens lover være ubønnhørlige neste gang det blåser kraftig, sier han. Og også her tilstrebes en viss variasjon.

– Vi holder oss innenfor det såkalte tynningsslipset, men det er ganske bredt og gir rom for inngrep med ganske ulik styrke, sier han.

SLAPP BILLIG

Utover dette la Løvli vekt på en god infrastruktur, ikke minst godt vedli­keholdte veier slik at skogen er lett til­gjengelig om naturen skulle vise ten­ner. Men stormen 19. november slapp MEV relativt billig unna.

– Det blåste vel ned rundt 2000 m³. Det er ikke stort mer enn vi må regne med i løpet av en høst, sier han.

Les mer om tynning her.

Les hele Norsk Skogbruk nr 12. her.