Artsdatabanken presenterte oppdatert Norsk rødliste for arter 25. november, det var da seks år siden forrige oppdatering. Den nye lista viser at situasjonen for landets artsmangfold er så godt som uendret, for skoglevende arter er det faktisk snakk om en liten bedring. Men om man baserer seg på mediaomtalen får man et helt annet inntrykk.

Artsdatabankens direktør Bjarte Rambjør Heide er i likhet med sin forgjenger Ivar Myklebust opptatt av å få fram at Artsdatabanken er en ren kunnskapsleverandør, som bare for­midler resultater uten å trekke noen konklusjoner. Det finner vi ingen grunn til å tvile på. Men det finnes nok av dem som, bevisst eller ube­visst, bruker denne informasjonen til å få fram budskapet om at en mengde arter er på randen av utryddelse og at naturens tålegrense for lengst er nådd.

Men hvordan har utviklingen egentlig vært siden den forrige lista ble publisert høsten 2015? Mest opp­merksomhet får naturligvis de artene som mange har et forhold til. At fjell­rype og lirype, som kom inn på rød­lista i 2015 nå tas ut igjen til tross for at det til sammen er skutt rundt en million ryper i mellomtiden, vekker en viss oppsikt. Til gjengjeld kommer nå villaksen inn, etter at fangsten i elvene har falt fra drøyt 500 000 fisk i 2016 til under halvparten i år. Det er med andre ord ikke bare utrydnings­truede arter som vurderes, bestands­nedgang er i seg selv et kriterium.

Går man inn i materien får vi vite at av de 23 405 artene som er vurdert, har 4957 havnet på Rødlista. Av disse er 2752 (12 %) vurdert som truet. Ser vi på utviklingen fra 2015 har 333 arter som da ble vurdert som livskraftige havnet på lista nå. Men samtidig har 309 arter som var rødlistet i 2015 blitt tatt ut, fordi de nå vurderes som livs­kraftige. Og denne gangen er hele 1839 arter vurdert for første gang.

Ser vi isolert på skoglevende arter er det faktisk snakk om en bedring i løpet av de seks årene. Av de 1100 skoglevende artene som var vurdert som truet i 2015, har 164 arter ikke lenger denne statusen, mens 99 arter har gått andre veien. Totalt er det 276 skoglevende arter som har fått en lavere «truethetskategori» enn i 2015, mens 231 har fått en høyere kategori nå. Det totale antallet skoglevende arter på rødlista har imidlertid økt, fordi 289 arter nå er vurdert for første gang.

Dette står å lese på skogeierforbun­dets nettsider, men dessverre ingen andre steder. WWFs generalsekretær Karoline Andaur karakteriserer den nye rødlista, med sine 333 nye arter, som «en varslet katastrofe» Hun kon­staterer at «vi befinner oss i en akutt naturkrise» og dette budskapet har hatt god spredning i en pressemelding distribuert av NTB.

Men WWF har sin vel definerte rolle og det er organisasjonens oppgave å tale de truede artenes sak. Adskillig verre er det når Aftenpostens utrette­lige miljøaktivist Ole Mathismoen i et stort oppslag konstaterer at «ni av ti arter er truet som en direkte følge av hvordan vi bruker Norge». Og skog­bruket er verstingen, siden 1330, eller 48 % av artene lever i skog. Her får vi også vite at «svært mange av disse er truet på grunn av moderne skogbruk med store hugstflater».

Ingen kan påstå at dette er direkte feil. Men denne formen for selektiv nyhetsformidling skaper et inntrykk som Artsdatabankens publikasjon overhode ikke gir grunnlag for. Og minner oss nok en gang hvilket tungt og endeløst arbeid det er å nå fram med saklig informasjon om tilstanden i norsk skognatur.

Les hele Norsk Skogbruk nr 12. her.