Skogen knekker som fyrstikker på Hadeland. Underkjølt regn etterfulgt av sludd og tung snø ga kronene mange ekstra kilo i jula. Siden har nysnø festet seg. Stammene knekker både høyt og lavt. Og vi er nok ikke over det verste.
På Stryken stasjon står to mann fra Spordrift på Jaren og gjør seg klare. Med motorsag og verneutstyr. De skal rydde snøbrekk langs Gjøvikbanen. – Dette er bare etterarbeid, men i jula holdt vi på 15 mann i 2–3 døgn for å få togene i drift igjen etter at banen ble stengt på grunn av snøbrekk 28. desember. Det falt til og med trær på maskinen mens vi jobba. Men det Store snøbrekkskader på Hadeland Skogen knekker som fyrstikker på Hadeland. Underkjølt regn etterfulgt av sludd og tung snø ga kronene mange ekstra kilo i jula. Siden har nysnø festet seg. Stammene knekker både høyt og lavt. Og vi er nok ikke over det verste.
STRØMBRUDD I JULA
Jon Gerhard Johansen ved landbrukskontoret Hadeland og Nittedal kan fortelle om både veier, strømledninger, viltgjerder og skiløyper som har fått trær over seg siste ukene. Skogkantene er eksponert og derfor utsatt. Særlig de som vender sørøst fikk juling i jula. Det var derfra sludd- og snøværet kom denne gangen. – Mange i området var uten strøm i flere dager, fordi trær var knekt over strømledningene. Det er ordnet nå, men energiselskapene jobber fortsatt langs ledningene for å forebygge flere brekkuhell, forteller Johansen. Samtidig svinger en varebil med Glitre Energi-emblem ut fra skogen, illustrativt – nesten så den hørte ham …
VILT OG VEI
Når vi krysser RV4 høres motorsaglyder. Et lag er ute og sikrer gjerdene. Johansen sukker lettet. – Ja, jeg hadde tenkt å ta kontakt i dag, hvis det ikke skjedde noe snart. Der har gjerdet vært nede en stund. Vi har jo opplevd vilt som har forvillet seg inn på veiene, og ikke funnet ut igjen, fordi viltgjerder har ligget nede enkelte steder, forteller han. Vi kjører innover skogsbilveiene på Løvenskiolds fra Stryken. I veikantene ligger spor etter en jobb som er gjort, trestammer og kvist. Johansen kan fortelle at det slett ikke var fremkommelig her, da strømmen forsvant. – Først måtte veien ryddes, så kunne mannskapet komme inn og rydde det som hadde gått over ledningene, forteller han om julas dramatikk. Infrastrukturen må sikres først når trærne brekker.
OMROKKERER HOGSTPLANER
Så når veier og spor er ryddet, strømmen er tilbake, viltet loset inn bak viltgjerdene igjen og skiløperne har fått løypene tilbake, kan skogeier begynne å bekymre seg for skogens ve og vel. Julekortvakkert landskap med tunge trekroner, er ikke et like hyggelig skue for eieren av verdiene. Og nå må en del av vinterens hogster kanaliseres over i snøbrekk-skadet skog. De største eiendommene som er berørt i tillegg til Løvenskiold, er Lunner Almenning og Brandbu og Tingelstad Almenning. Dessuten har en del mindre skogeiere i samme området også fått brekk. Skogansvarlig i Lunner Almenning, Amund Wøien hadde planlagt hogst i fire områder i løpet av vinteren og skulle ta ut rundt 20 000 m3 tømmer. Nå blir det full omrokering. – Nå må vi ta ut der det har brekt mest. Både for å sikre verdiene og for at det ikke skal bli liggende virke i skogen til sommeren som billemat, forteller Wøien som allerede er i gang med å kartlegge hvor han må hogge.
MEST I TYNNET HOGSTKLASSE FIRE
Verst er det fra 300 til 370 meter over havet. Både gran og furu er rammet, og særlig tynnet skog, der kronene har fått litt størrelse. Wøien som vet området er utsatt, prøver derfor å la bestandene stå uten tynning, for å beholde den samlete stabiliteten mot tunge snømengder. Han kompenserer heller med ungskogpleie. Erfaringsmessig er det de bestandene som klarer seg best. Han viser fram et eksempel i en tynnet skog der trær har brukket både i toppen og midt på stammen. – Og i tillegg ser du rotvelta der borte? Det er flere av dem. Telen hadde ikke satt seg heller og tyngden i toppen velter rett og slett hele treet fra rota, viser Wøien. De fleste av de rammete bestandene er i hogstklasse fire. Det betyr tidlig hogst, noe som ikke er helt problemfritt. – Vi er jo underlagt Markaforskriften her og den sier at bestandene skal være utvokst. Dessuten krever den at flatene ikke skal være på mer enn 50 dekar. Der det er hogd, skal flata ha gjenvekst på minst to meter før omkringliggende bestand kan tas. Men snøen legger seg lettere på eksponert skog langs kanter og i randsoner. Det betyr at skogen rundt de nyhogde flatene har fått store ødeleggelser, forteller Wøien. Han skal nå søke om unntak fra forskriften og regner med å få det. – Man råder jo ikke over været, som han sier. Og med ganske fulle billefeller forrige sommer, vil han ikke ta sjansen på å ha for mange ferske stammer liggende på skogbunnen.
UROLIG FOR MASSEVIRKESITUASJONEN
Snøbrekk passer aldri, men skjer fra tid til annen. Siste omfattende snøbrekkskader i området her var i 2014. Men i år passer det usedvanlig dårlig å redde massevirkerik skadet skog. – Det hjelper jo ikke å ta ut tømmeret etter snøbrekk for å avverge for stor konsentrasjon av biller, hvis tømmeret blir liggende langs vei, påpeker Wøien. Han har allerede 3000 kubikkmeter langs vei nå som skulle vært hentet før nyttår. Nærmere 70 % er massevirke. – Slik massevirkesituasjonen er nå, er jeg bekymret for avsetningen, og for om vi vil ende med store lagre langs vei når billesesongen setter inn. Det håper jeg ikke. Sist sommer hadde vi ganske store fangster i fellene og noen tørkeroser her og der. Og området her ble hardt rammet under den store barkbillekrigen på 70-tallet, så vi vet den liker seg her, hvis forholdene er gode, understreker Wøien.
REDD VI IKKE HAR NÅDD TOPPEN ENNÅ
Wøien frykter imidlertid at det skal bli mer. – Jeg tror ikke vi er over kneika. Det er mye vekt limt fast på greinene fortsatt. Et nytt snøfall eller vind vil ta trærne som nå er på bristepunktet. Da kan det bli enda mer massevirke å få avsetning på, avslutter Wøien som foreløpig ikke har noen idé om hvor mye som er skadd. Jan Gerhard Johansen ved landbrukskontoret avslutter med å oppfordre også mindre skogeiere i området til å inspisere skogen sin og ta tak, så ikke det hoper seg opp billevirke før sommerens sesong. •