Stormen anslås å ha lagt ned mellom 1 og 1,5 million kubikkmeter virke. Og hogstmaskinene går for fullt for å redde verdier. Men hva skjer i uforsikret skog der rotnetto blir negativ ved drift? Det diskuteres nå.
Det som ligger nede tilsvarer over 10 % av det som avvirkes i de fylkene som er rammet, skriver Landbruksdirektoratet i egen nettsak, som anslår omfanget til å være på rundt 1 million kubikkmeter. Tømmeraktørene mener det nærmer seg 1,5 million kubikkmeter. Fylkene det er snakk om er Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark. Men forskjellene er store. I den hardest rammede kommunen SørAurdal anslås vindfallene til å representere rundt fire ganger så mye som gjennomsnittlig årsavvirkning – og dette er en aktiv skogbrukskommune. Direktoratet påpeker at dette er snakk om anslag og at alle områder ikke er kartlagt ennå.
DUGNADSÅND
– Nå må skognæringen kjenne sin besøkelsestid. Vi forventer at hele næringen, fra skogeiere til skogindustri, stiller opp. Det finnes en god tradisjon for det i Norge. Det er et tidsvindu gjennom vinteren og fram til våren hvor billene ikke er aktive, tømmeret fortsatt er ferskt og tømmerverdiene kan reddes, sier fungerende seksjonsleder Turid Trötscher i Landbruksdirektoratet. Hun er glad for de gode tømmerprisene om dagen og for at entreprenørene nå er godt igang med å omprioritere, heter det.Videre vises det til at skogeiere som ikke er forsikret må dekke tap og merkostnad som følge av stormskadene selv. Men direktoratet lover også å vurdere behovet for virkemidler som kan bidra til å redde verdier og stimulere til opprydding av den vindfelte skogen. – Det gjelder virkemidler til nødvendige tiltak som ellers ikke dekkes av forsikring, står det.– Vi kommer til å ha en tett dialog med skognæringa og statsforvalteren i de berørte fylkene for å redde verdier og hindre oppblomstring av bark biller og skadegjørende insekter kommende år, uttaler Trötscher i nettsaken.


NATURSKADE TIL 2005
Slike skogskader ble erstattet gjennom Statens naturskadefond før 2005. For eksempel ble det gitt erstatning etter nyttårsstormen i 1992. Det kan Kjetil Løge i Skogbrand fortelle. Men med Lars Sponheim i statsrådstolen ble dette tatt ut av ordningen i 2005. Verdier som kan forsikres på vanlig måte, skal ikke være med, het det. – Slik ble skader på skog en sak mellom skogeiere og forsikringsselskapet. Men ordningen trer fortsatt i kraft hvis skadene er spesielt store. Da kommer staten inn som såkalt reassurandør og tar ansvar for det overskytende av en viss sum. Regnestykket avhenger imidlertid av andelen av det produktive arealet som er forsikret. Var all norsk produktiv forsikret ville det vært snakk om alt tap over 200 millioner kroner. Men siden under halvparten er forsikret, trer staten inn allerede ved utbetalinger over 85 millioner kroner, forteller Løge og legger til at det er det som gjør de norske skogforsikringspremiene såvidt gunstige sammenliknet med europeiske. – Det er på en måte statens bidrag når det ikke inntreffer noe, og det er sjeldent de må trå til. Etter Dagmarstormen utbetalte Skogbrand 70 millioner kroner, så selv ikke den utløste statlige utbetalinger, forteller Løge.
DEKKER TAPET ETTER MODELLER
Til nå har Skogbrand fått 700 innmeldte skader. Og Skogbrands takstatører går nå foran hogstmaskinene for å komme i gang så raskt som mulig. Er anslagene på mellom 1 og 1,5 million kubikkmeter tømmer riktig, er omfanget omtrent som med Dagmarstormen.Og for de som er forsikret vil Skogbrand altså utbetale det som tapes etter egne modeller. – De er basert på alder og bonitet og utarbeidet sammen med skognæringen og forskningen, med fornuftige verdier på høyere driftskostnader og verditap på virket. Fullverdiforsikring gir 1500–2000 kr pr dekar hvis over 50 % av virket ligger nede. Og hvis det er skader på mellom 25 % og 50 % av trærne utbetales halvparten. Forsikringen skal være tapet som påføres. Skogeieren har jo også inntektene fra virket som blir tatt ut, forklarer Løge.
ANSVAR FOR Å RYDDE OPP
Men ikke alt lønner seg å ta ut. Eva Skagestad hos statsforvalteren i Innlandet har nå vært i flere møter for å diskutere hva som bør gjøres med områder som vil gi negativ rotnetto. – Det gikk jo med skog ned i hogstklasse tre og mange bestand ligger ulendt til. Da kan det bli en kostnad å ta ut det som er blåst ned. Men kan det bare bli liggende? Det er spørsmålet. Det er gitt innspill til sentrale myndigheter om å vurdere mulige økonomiske virkemidler, og få en avklaring på om deler av oppryddingen av ikke økonomisk drivverdig skog kan dekkes av naturskadeerstatning. Skogeieren har også et ansvar for skogen sin. Hva hvis det i eldre skog blir en billeoppblomstring og du påfører naboen et problem? Det er diskusjonen nå. Kommunen kan stille krav til skoghygiene gjennom Skogbrukslova §10 og Forskrift om berekraftig skogbruk § 11, men det fins grenser. Og så handler det også om fremtidsskogen. Hva skjer med foryngelsen? Det vil ta lang tid før området er i produksjon igjen. Hva da med råstoff og verdiskaping og ikke minst karbonbinding og substitusjonseffekt? Det vil være et dårlig politisk signal når vi skal bidra til et grønt skifte, påpeker Skagestad.



NEGATIV ROTNETTO
Problemstillingen er høyst reell. Leder av skogseksjonen i MEF (Maskinentreprenørenes Forbund), Bjørn Lauritzen kan melde om drifter som kan komme til å koste 400–450 kroner og mer hvis terrenget er bratt og sagtømmerandelen lav. For ikke å snakke om hvis det må inn et taubanelag. – Da er det manuell drift i bratte lier, som tar tid, understreker han. Forøvrig er mange nå ute og hogger manuelt foran hogstmaskiner, for at de rett og slett skal komme til. Det kan være en egen hogger eller at maskinfører går ut og inn. Dette er mindre farlig enn ren manuell drift, fordi aggregatet kan løfte trærne og utløse spenningene før man kapper med motorsaga, påpeker Lauritzen. Han anbefaler forøvrig alle sine medlemmer nå å arbeide på timepris, så ikke akkord stresser en til å fire på sikkerheten. – Men selvsagt det er jo stor forskjell på drifter. Noen steder ligger alle trærne i samme retning på flatmark. Mens andre steder ligger de på kryss og tvers i ei bratt li. Det sier seg selv at det tar lengre tid, avslutter Lauritzen.
Norsk Skogbruk har forsøkt å komme i kontakt med Landbruksdirektoratet om Statens Naturskadeordning og reassuranse til Skogbrand, men har ikke lykkes med det før deadline.
