Stormen anslås å ha lagt ned mellom 1 og 1,5 million kubikkmeter virke. Og hogstmaskinene går for fullt for å redde verdier. Men hva skjer i uforsikret skog der rotnetto blir negativ ved drift? Det diskuteres nå.

Det som ligger nede tilsvarer over 10 % av det som avvirkes i de fylkene som er rammet, skriver Landbruks­direktoratet i egen nettsak, som anslår omfanget til å være på rundt 1 million kubikkmeter. Tømmeraktørene mener det nærmer seg 1,5 million kubikkmeter. Fylkene det er snakk om er Viken, Innlandet, Vestfold og Telemark. Men forskjellene er store. I den hardest rammede kommunen Sør­Aurdal anslås vindfallene til å representere rundt fire ganger så mye som gjennomsnittlig årsavvirkning – og dette er en aktiv skogbruks­kommune. Direktoratet påpeker at dette er snakk om anslag og at alle områder ikke er kartlagt ennå.

DUGNADSÅND

– Nå må skognæringen kjenne sin besøkelsestid. Vi forventer at hele næringen, fra skogeiere til skogindu­stri, stiller opp. Det finnes en god tradisjon for det i Norge. Det er et tidsvindu gjennom vinteren og fram til våren hvor billene ikke er aktive, tømmeret fortsatt er ferskt og tømmer­verdiene kan reddes, sier fungerende seksjonsleder Turid Trötscher i Land­bruksdirektoratet. Hun er glad for de gode tømmerprisene om dagen og for at entreprenørene nå er godt igang med å omprioritere, heter det.Videre vises det til at skogeiere som ikke er forsikret må dekke tap og merkostnad som følge av stormskadene selv. Men direktoratet lover også å vurdere behovet for virkemidler som kan bidra til å redde verdier og stimu­lere til opprydding av den vindfelte skogen. – Det gjelder virkemidler til nødvendige tiltak som ellers ikke dekkes av forsikring, står det.– Vi kommer til å ha en tett dialog med skognæringa og statsforvalteren i de berørte fylkene for å redde verdi­er og hindre oppblomstring av bark­ biller og skadegjørende insekter kom­mende år, uttaler Trötscher i nettsaken.

NATURSKADE TIL 2005

Slike skogskader ble erstattet gjennom Statens naturskadefond før 2005. For eksempel ble det gitt erstatning etter nyttårsstormen i 1992. Det kan Kjetil Løge i Skogbrand fortelle. Men med Lars Sponheim i statsrådstolen ble dette tatt ut av ordningen i 2005. Ver­dier som kan forsikres på vanlig måte, skal ikke være med, het det. – Slik ble skader på skog en sak mellom skog­eiere og forsikringsselskapet. Men ord­ningen trer fortsatt i kraft hvis skadene er spesielt store. Da kommer staten inn som såkalt reassurandør og tar ansvar for det overskytende av en viss sum. Regnestykket avhenger imidler­tid av andelen av det produktive area­let som er forsikret. Var all norsk pro­duktiv forsikret ville det vært snakk om alt tap over 200 millioner kroner. Men siden under halvparten er forsi­kret, trer staten inn allerede ved utbe­talinger over 85 millioner kroner, for­teller Løge og legger til at det er det som gjør de norske skogforsikrings­premiene såvidt gunstige sammen­liknet med europeiske. – Det er på en måte statens bidrag når det ikke inn­treffer noe, og det er sjeldent de må trå til. Etter Dagmar­stormen utbetalte Skogbrand 70 millioner kroner, så selv ikke den utløste statlige utbetalinger, forteller Løge.

DEKKER TAPET ETTER MODELLER

Til nå har Skogbrand fått 700 inn­meldte skader. Og Skogbrands taksta­tører går nå foran hogstmaskinene for å komme i gang så raskt som mulig. Er anslagene på mellom 1 og 1,5 mil­lion kubikkmeter tømmer riktig, er omfanget omtrent som med Dagmar­stormen.Og for de som er forsikret vil Skog­brand altså utbetale det som tapes etter egne modeller. – De er basert på alder og bonitet og utarbeidet sammen med skognær­ingen og forskningen, med fornuftige verdier på høyere driftskostnader og verditap på virket. Fullverdiforsikring gir 1500–2000 kr pr dekar hvis over 50 % av virket ligger nede. Og hvis det er skader på mellom 25 % og 50 % av trærne utbetales halvparten. For­sikringen skal være tapet som påføres. Skogeieren har jo også inntektene fra virket som blir tatt ut, forklarer Løge.

ANSVAR FOR Å RYDDE OPP

Men ikke alt lønner seg å ta ut. Eva Skagestad hos statsforvalteren i Inn­landet har nå vært i flere møter for å diskutere hva som bør gjøres med områder som vil gi negativ rotnetto. – Det gikk jo med skog ned i hogst­klasse tre og mange bestand ligger ulendt til. Da kan det bli en kostnad å ta ut det som er blåst ned. Men kan det bare bli liggende? Det er spørs­målet. Det er gitt innspill til sentrale myndigheter om å vurdere mulige økonomiske virkemidler, og få en avklaring på om deler av oppryddingen av ikke økonomisk drivverdig skog kan dekkes av naturskadeerstatning. Skogeieren har også et ansvar for skog­en sin. Hva hvis det i eldre skog blir en billeoppblomstring og du påfører naboen et problem? Det er diskusjo­nen nå. Kommunen kan stille krav til skoghygiene gjennom Skogbrukslova §10 og Forskrift om berekraftig skog­bruk § 11, men det fins grenser. Og så handler det også om fremtidsskogen. Hva skjer med foryngelsen? Det vil ta lang tid før området er i produksjon igjen. Hva da med råstoff og verdi­skaping og ikke minst karbonbinding og substitusjonseffekt? Det vil være et dårlig politisk signal når vi skal bidra til et grønt skifte, påpeker Skagestad.

NEGATIV ROTNETTO

Problemstillingen er høyst reell. Leder av skogseksjonen i MEF (Mas­kinentreprenørenes Forbund), Bjørn Lauritzen kan melde om drifter som kan komme til å koste 400–450 kro­ner og mer hvis terrenget er bratt og sagtømmerandelen lav. For ikke å snakke om hvis det må inn et tau­banelag. – Da er det manuell drift i bratte lier, som tar tid, understreker han. Forøvrig er mange nå ute og hogger manuelt foran hogstmaskiner, for at de rett og slett skal komme til. Det kan være en egen hogger eller at maskinfører går ut og inn. Dette er mindre farlig enn ren manuell drift, fordi aggregatet kan løfte trærne og utløse spenningene før man kapper med motorsaga, påpeker Lauritzen. Han anbefaler forøvrig alle sine med­lemmer nå å arbeide på timepris, så ikke akkord stresser en til å fire på sikkerheten. – Men selvsagt det er jo stor forskjell på drifter. Noen steder ligger alle trærne i samme retning på flatmark. Mens andre steder ligger de på kryss og tvers i ei bratt li. Det sier seg selv at det tar lengre tid, avslutter Lauritzen.

Norsk Skogbruk har forsøkt å komme i kontakt med Landbruksdirektoratet om Statens Naturskadeordning og reassuranse til Skogbrand, men har ikke lykkes med det før deadline.

Les hele Norsk Skogbruk nr 12. her.