Prisen på mineralgjødsel har steget voldsomt det siste året. For jordbruket har dette ført til tilleggsforhandlinger i jordbruksavtalen med ekstra overføringer som resultat. Og ikke før var dette i boks, så kom en ny formidabel prisøkning på gjødsla. Hva får denne situasjonen å si for skoggjødslingen til sommeren?

Bakgrunnen for at gjødselprisen begynte å stige i januar, og har fortsatt gjennom hele året, er høye priser på naturgass som igjen har gitt generelt høye energipriser. I tillegg er etter­spørselen etter gjødsel høy som følge av økte priser på landbruksprodukter.

– Naturgass er en avgjørende kom­ponent for å produsere ammoniakk som igjen brukes til produksjon av nitrogengjødsel, forteller Håvard Bjørgen som er kundeansvarlig i Yara. Han opplyser at prisen på gass har blitt så høy at en del fabrikker faktisk har valgt å stenge ned produksjonen, siden deler av markedet ikke klarer å betale det gjødsla koster nå.

– Og når produksjonen går ned, dytter vi pro­blemet foran oss. For det er veldig vanskelig å hente inn igjen et slikt etterslep, og det tar tre til fem år å bygge opp ny produksjonskapasitet, sier han.

35 PROSENT DYRERE

Han forteller at det er en veldig unor­mal situasjon at prisen på gjødsel stiger gjennom hele året. Vanligvis går pris­variasjonen i årssykluser, med ned­gang i nitrogenprisen om sommeren etter at våronna er ferdig. Men det skjedde ikke i år. På spørsmål om hvor mye nitrogenprisen har steget, antyder han mellom 150 og 200 pro­sent siden nyttår. Men han skynder seg å tilføye at prisstigningen for skoggjødsel ikke blir like høy.

– Prisen på skoggjødsel blir satt på et veldig tidlig tidspunkt. Det gjør vi for å få startet innsalget. Det er en egen produksjonsprosess for den gjødsla som skal brukes i skogen, og for å sette i gang med det trenger vi bestilling på minst 2000 tonn totalt fra norske og 3000 tonn fra svenske skogeiere. Det å sette prisen så tidlig innebærer jo en risiko som kan slå begge veger, og i år har den slått posi­tivt ut for skogeieren, sier Bjørgen. Uten å se for svart på det for Yaras del.

– Dette er bare en liten dråpe i havet av alt vi driver med, slår han fast. Det er firmaet Naturpartner som administrerer den største delen av skoggjødslingen i Norge. Av daglig leder Jan­Petter Enger får vi opplyst at prisen på skoggjødsel, ferdig spredd i 2022, vil være om lag 35 pro­sent høyere enn i 2021.

KAN BLI LANGVARIG

Håvard Bjørgen i Yara mener at øko­nomien i å gjødsle skog fortsatt vil være god, til tross for denne prisstig­ningen. Men han regner med at mage­følelsen til mange skogeiere vil være å vente med skoggjødsling til prisen blir lavere. Spørsmålet da blir jo hvor lenge denne situasjonen vil vare, og om det er noen prisnedgang å spore i horisonten. Christian Anton Smedshaug som er daglig leder i AgriAnalyse, tror faren er stor for at situasjonen vil vare gan­ske lenge.

– Vi har bygd opp en avhengighet av en del industrielle produsenter som har stengt ned og ikke nødvendigvis vil komme tilbake, og dermed er det uvisst hvor lenge det tar før man greier å få en tilstrek­kelig justert verdikjede, sier han. Han forklarer at slike råvareprisboomer historisk har en tendens til å vare i fem til sju år.

– Noen ganger opplever man at prisen synker i perioden for så å gå opp igjen, og det er ikke umulig at den situasjonen vi er i her kan ha det forløpet. Men det er litt avhengig av gassituasjonen i Europa og hvor fort den nye gassrørledningen Nord Stream 2 kommer inn med forsyning av gass fra Russland til Tyskland. Her er det mange variable vi ikke har kon­troll på. Denne situasjonen skyldes ikke en enkelt hendelse eller mangel på ett bestemt produkt, det er mer et generelt systemproblem. Det gjør at jeg tror dette ikke går over på en stund, sier Smedshaug.

UMORALSK Å BRUKE GJØDSEL PÅ SKOG?

For økonomier som ikke har betal ings­evne til å skaffe gjødsel med dagens prisnivå, kan denne situasjonen bli kritisk for matvareproduksjonen. Man kan jo da spørre seg om det er riktig av oss i rike Norge å bruke kostbar nitrogengjødsel til å få skogen til å vokse bedre.

– Jeg tror jeg vil se på andeler mer enn moralske betraktninger her. Når det dreier seg om at noen promille av gjødsla brukes i skogen, vil det ha vel­dig begrenset effekt. Det er dessuten gunstig å opprettholde etterspørselen, det vil medføre at vi etter hvert vil få flere gjødselfabrikker. Det vil jo komme ny kapasitet her, men det vil ta noen år. Dessuten gir skoggjødsling økt CO2­binding, og når det er så mar­ginalt gir det å moralisere på så små volumer liten mening, sier Smedshaug.

LITT REDUSERT INTERESSE

I Glommen Mjøsen er det i hvert fall ingen planer om å la være å gjødsle.

– Etter skogfond og statstilskudd er det fortsatt billig å gjødsle. Jeg kan ikke se at prisstigningen gjør gjøds­ling så ulønnsomt at vi ikke vil anbe­fale det. Men vi vil ta en skikkelig prat med skogeieren om hvilke betingelser han eller hun gjødsler under. Hvis det for eksempel er en allmenning som ikke nyter godt av skogfondsordningen, så stiller det seg annerledes, sier fagsjef for skogskjøtsel, Sverre Holm. Skog­kulturansvarlig Christin Svenkerud opplyser at interessen for skoggjøds­ling blant Glommen Mjøsens med­lemmer er noe redusert som følge av prisøkningen, men ikke så mye som forventet.

– Vi har et budsjett på 75 prosent av gjødselnivået i 2021, for­teller han. Fristen for å bestille skog­gjødsling går ikke ut før 1. mars, så det for tidlig å si hva man ender på.

– Men tilskudd og skogfondsordning gjør at dette fremdeles er et meget økonomisk gunstig tiltak, mener Svenkerud.

VURDERER TILSKUDDSNIVÅET

Så da er vel noe av spørsmålet hvor­dan tilskuddsordningen for skog­gjødsling blir neste år. Per Gjellan i Landbruksdirektoratet har i skrivende stund ikke sett den endelige summen tildelt over statsbudsjettet for klima­tiltak i skogen for 2022, men sier at det er naturlig at tilskuddet til skog­gjødsling videreføres.

– Gjødsling er jo ansett for å være det mest effektive klimatiltaket og det som gir et umiddelbart resultat. Det har tidligere vært gitt 40 prosent til­skudd til gjødsling. Vi må gjøre en vurdering på om vi kan øke til­skuddssatsen for å kompensere noe for denne prisøkningen. Men først må vi se hvor mye penger vi har å rutte med totalt, og så må vi se det opp mot de andre ordningene, sier han og opplyser at midlene fra tid­ligere års budsjetter er brukt opp, så det er ikke noe ekstra å hente der.

SVENSKENE VIL GJØDSLE SKOGEN

Som Håvard Bjørgen i Yara sier, må det bestilles minst 5000 tonn fra Norge og Sverige før produksjonen av skog­gjødsel kjøres i gang utpå vårparten. Bjørgens erfaring er at i Sverige plan­legges skoggjødsling som normalt, selv uten våre ordninger med skogfond og tilskudd. Det inntrykket har også Sver­re Holm i Glommen Mjøsen Skog.

– De er de store bolagene som gjødsler i Sverige. Og en del av dem har en langsiktig strategi som for eksempel påvirker balansekvantum­prognosene, og da kan de ikke slutte å gjødsle en periode fordi det blir for dyrt. Det får for store konsekvenser for aktiviteten ellers, sier Holm.Bjørgen kan foreløpig ikke bekrefte eller avkrefte om skoggjødselproduk­sjonen blir satt i gang i vår, men sier at om det ikke blir produksjon i 2022, satser Yara på å gjennomføre det i 2023. På spørsmål om avtalene som er inngått om pris for 2022 bli gjeldende for 2023­gjødsla, dersom det ikke blir produksjon i 2022, svarer han at det er flere aktører i denne verdikjeden og at de ikke kan gi noen garanti på det.

– Prisen kan gå begge veier. Jeg tror de som er interessert i 2022 må kontaktes for et nytt tilbud i 2023, sier han.

Les hele Norsk Skogbruk nr 12. her.