Når flere hundretusen kubikkmeter skog har blåst ned, snur driftsapparatet seg 180 grader og stiller opp. Her handler det om å redde verdier.
Dag Nydal kjører vanligvis maskin i Søndre Land, men nå bor han borte og hogger vindfall i Hedalen. Han tilhører en gruppe på åtte mann som bytter på og kjører tre maskinlag for Struksnæs Skog, Viken Skogs eget driftsapparat. I dag rydder han vindfall av grovt kaliber for å sikre tilgangen til et større skogsområde med flere skogeiere. Videre skal han gå løs på trær som har falt over skogsbilveiene innover. Han tror det kan ta opptil to uker å komme helt inn i området. Men da vil han og andre maskiner nå fram til 10 000 m³ skog som ligger nede etter stormen akkurat her.
SOM FORVENTET
– Dette var som forventet. Jeg har jo sett bilder og dessuten var jeg med å rydde etter Gudrun i Sverige i 2005. Men der var det flatere og større skogeiere. Her er det gårdsskogbruk og bratt, forteller Nydal som også var med etter Dagmar og altså har erfaring fra slike hogster tidligere. Han har ingen spesiell teknikk å vise til, men det handler om å komme inn i bestandet og begynne i en ende.
– Jeg prøver å ta tak i tømmeret og trekke det til meg med aggregatet
– helst med rota først. Det kan være utfordrende i ulendt terreng å flytte på rotveltene, innrømmer Nydal som av og til må gi opp fordi det blir for tungt. Da må han begynne med å kappe fra toppen. Nydal sitter i en Ponsse Scorpion King.
– Den kunne godt vært enda større. Det groveste utstyret er det beste i slike hogster, mener han.
SLITER PÅ UTSTYRET
Det kan bli mange håndteringer med vindfall, og det tar tid. Og det er ikke alltid like lett å bevare alle verdiene.
– Ofte må det bultes. Jeg oppdager stadig sprekker som må kappes bort. Og så må jeg ofte starte litt opp på rotstokken for å ikke skjære nedi stein og jord. Det går noen kjeder og sverd i slike hogster, innrømmer hogstmaskinføreren. Men er det luft under rota går det bra. Han vurderer hele tiden verdiene i tømmeret opp mot hvor mye arbeid det kreves å gjøre ekstra håndteringer og mulige skader på utstyret.
– Det er klart det sliter ekstra på utstyret med denne typen hogst. Det er mye hæsjing og riving. Det er ekstra belastninger hele tiden som kan føre til seinskader og reparasjoner på maskinen senere. Og det kan komme noen smeller også med spenninger somutløses, i tillegg til ekstra forbruk av sverd og kjeder, påpeker Nydal som nettopp har ødelagt et bare 2–3 dager gammelt sverd. Men han sitter trygt inne i maskinen:
– Ja, det er trygt så lenge jeg ikke beveger meg ut. Dette er arbeid for maskiner, ikke for manuell hogging, sier Nydal.
MÅ BETALES BEDRE
Men det er ikke gratis. Skogbruksleder Kai Reidar Dølven i Viken Skog sier slike hogster vanligvis går på timebetaling. Alternativt må en akkord tilpasses forholdene.
– Det er høye driftskostnader og dessverre er virkesverdiene lavere. Derfor må det også vurderes når det lønner seg å la være. Da må kanskje politikerne beslutte hva vi skal gjøre med det som er igjen. Kan det bli en stormpakke, lurer han?
STILLER OPP
Uansett kjører Nydal på for å redde det som reddes kan.
– Ja, nå blir det lange skift og å bo litt borte i ukedagene,
– i alle fall så lenge driftsforholdene er gode. Det er visst spådd kaldt og klart en del dager fremover nå. Det er optimalt, påpeker han og gruer seg til snøen kommer. En halvmeter klarer han med «Kingen» sin, men kommer meteren begynner det å bli vanskelig. Og verre blir det hvis det snør og tiner og fryser igjen slik at trærne fryser seg fast i hverandre. Da blir det umulig, mener han.
– Vi håper på en snøfattig vinter og en tidlig og kald vår, legger Dølven til og smiler.
– Men arbeidet må ikke bli så krevende at jeg ikke er skjerpet. Det er viktig å være konsentrert og yte 100 % for å gjøre en god jobb, legger Nydal til. Han venter på lassbæreren etter dagens hogst.
– Det er hogsten som tar tid nå, utkjøringa går ofte fortere med denne typen hogst, påpeker han.
ALT SOM LIGGER
Nydal tar bare liggende skog nå. Og av og til trær som ser ut til å ha fått en trøkk. Det er knallhard prioritering for å sikre det som har mistet rotkontakt. Så selv liggende trær med rotkontakt kan bli igjen etter hogst. Han kan ikke kaste bort tiden. Rotveltene dytter han i de fleste tilfellene tilbake på plass.
– Men det kan være litt vanskelig hvis det er frost, innrømmer han. Dølven kjenner på ansvaret for rotvelter som ligger igjen i skogen og snakker om informasjon og plakater til turfolket om dette…
