Markberedning fører til karbonlekkasje fra jorda, og det er usikkert i hvilken grad karbonlagrene gjenoppretter seg, og hvor raskt det skjer. I tillegg kommer negativ effekt på det biologiske mangfoldet. Usikkerheten bør komme naturen til gode gjennom føre­var­prinsippet.

Det mener artikkelforfatter forsker Jenni Nordén ved NINA.

DET VANSKELIGE JORDKARBONET

Effektene av markberedning på overlevelse av treplanter og vekst av trær er rimelig godt undersøkt, men effektene på jordkarbon er utilstrekkelig undersøkt. Det finnes imidlertid forskning som tyder på at markberedning forårsaker vesentlige karbonutslipp fra skogsjorda og på denne måten reduserer karbonlagrene i jorda. Vi vet ikke eksakt hvor mye karbon som går tapt, eller hvor lenge denne effekten varer. Vi vet ikke heller godt nok i hvilken grad karbonlagrene kan bli gjenopprettet, og hvor raskt det kan skje. Estimatene for utslippene og varigheten av den negative effekten i karbonlageret under bakken varierer mye, fra 10-20 til 60-70 år. Effekten og varigheten er avhengig av type markberedning og lokale faktorer som for eksempel produktivitet og klima.KREVENDE STUDIEDet er krevende å studere utslipp forårsaket av markberedning, særlig fordi det finnes mye småskala romslig (og tidsmessig) variasjon i utslipp og opptak av veksthusgasser (CO2, metan, lystgass) i en skog. Det er ikke tilstrekkelig å måle utslippene med og uten markberedning etter behandling, men man må også gjøre det før behandling, for å være sikker på at forskjellene i måleresultatene er forårsaket av markberedning og ikke representerer naturlig variasjon. Jeg kjenner ikke til noen omfattende nordiske studier der slike målinger har blitt gjort både før og etter markberedning.

USIKKERT

Når man vurderer klimaeffektene av markberedning, er det veldig viktig å ta i betraktning tidsskalaene som er relevante. Ifølge forskningslitteratur forårsaker markberedning klimagassutslipp umiddelbart og gjennom mange år, mens kompensasjonen i form av større karbonlagre i større trær kommer mye senere. Små treplanter bidrar lite til karbonopptak fordi de er små, og det tar mange tiår før de har blitt så pass store, og større enn ellers på grunn av markberedning, at de kan kompensere for karbonet som ble tapt. Kompensasjonen kan komme hvis for eksempel tørkeår og andre forhold forårsaket av klimaendringer ikke reduserer veksten eller dreper trærne. Men kompensasjonen, som altså ganske sannsynligvis vil skje, skjer bare etter at Norge skal ha blitt et lavutslippssamfunn (år 2050).

FØRE-VAR

Det er vanskelig å forutse hva de oppsummerte effektene og samhandlingene mellom markberedning og klimaendringer vil være. Det er etter naturmangfoldloven et krav å legge føre-var prinsippet til grunn når det finnes så mye usikkerhet i kunnskapen og et tiltak kan ha mulig vesentlig skade på naturmangfold. Karbonlagrene i jordsmonn har blitt sakte akkumulert under flere tiår, århundrer- og årtusener, og dette er knyttet til et stort biologisk mangfold i jorda. Markberedning medfører mulig skade på dette biologiske mangfoldet (se utdyping lenger ned) i tillegg til lekkasje av næringsstoffer, og til og med langsiktig produksjonsevne av skogen. For eksempel kan samhand-linger mellom markberedning og kli-maendringer vise seg å være betydeli-ge. Det er meget sannsynlig med flere ekstreme tørkeår i fremtiden. Da kan vi forvente at skog som har blitt markberedt, vil bli hardere påvirket enn skog der jordflatene er uforstyrret.

«Kompensasjonen for tapt karbon, i form av større trær, kommer sent, er til en viss grad usikker, og kommer på bekostning av biologisk mangfold.»

IKKE BEGYNN NÅ

Jeg synes at det er viktig å i størst mulig grad unngå klimagassutslipp i dag, også gjennom å unngå fysisk forstyrrelse av jordflatene i skogen, i tillegg til at vi må tenke på mulige langsiktige konsekvenser som nevnt over. Norsk skog har vokst helt utmerket også uten markberedning. Norske skoger har tredoblet trevolumet siden 1920 -tallet, stort sett uten markberedning. Jeg tenker at det ikke er lurt å fremme markberedning nå, når det er så viktig å kutte alle utslippene så fort som mulig. Men jeg forstår at å øke den totale produksjonen nå er vanskeligere enn for mange tiår siden, og for en enkelt grunneier kan markberedning virke fristende hvis man først og fremst tenker på økonomien eller karbonlagrene i levende trær på lang sikt.

BIOLOGISK MANGFOLD

Virkninger på biologisk mangfold – sopp, bakterier og dyr i jorda, og vegetasjon – kan være vesentlige. Endringer i biologisk mangfold og funksjonelt viktige arter kan påvirke skogens karbondynamikk. For eksempel kan uforstyrret undervegetasjon ta opp like mye karbon som trærne gjør. Sopprotsopp og nedbrytersopp har viktige roller i lagring og frigjøring av karbon i jorda. Hvis markberedningen ødelegger død ved, vil det også ha en åpenbar effekt for insekter og sopp som lever i død ved, hvorav mange kan være truede. Av denne grunn og på grunn av kunnskapshull må naturmangfoldlovens føre-var prinsipp legges til grunn. Markberedning har altså både en kortsiktig negativ klimaeffekt og en mulig stor negativ effekt for biologisk mangfold.

VESENTLIG TAP AV JORDKARBON

For å oppsummere, det haster med å minimere klimagassutslippene, også gjennom å minimere tap av karbon i naturen – også i skog. Markberedning fører til vesentlig tap, og kan ha langvarige effekter på jordkarbon. Kompensasjonen for tapt karbon, i form av større trær, kommer sent, er til en viss grad usikker, og kommer på bekostning av biologisk mangfold, samt forårsaker utvasking av karbon, nitrogen og andre næringsstoffer til vannøkosystemer. For å bevare jordkarbon og biologisk mangfold, er det best å unngå markberedning, særlig i fuktige skoger, eller i hvert fall bruke skånsomme metoder av markberedning som vil ta bedre hensyn til karbonlagring og biologisk mangfold.

Les hele Norsk Skogbruk 10 her