Forslaget til nytt regelverk for skog­ og arealbrukssektoren (LULUCF) vil kreve at mer skog må stå. Og skogen kan måtte kompensere for andre sektorers utslipp.

Det uttaler både Skogeierforbundet og Norskog i høringssvar til det nye forslaget. Grunnen er at det kreves at karbonkuttet skal skje så fort, og at så få skjøtselstiltak i skogen gir raske karbonutslag. Resultatet er at å la skogen stå blir det mest karboneffektive de nærmeste 15 årene. Men som begge skogeierorganisasjonene påpeker; – Det er ikke noen god løsning på sikt. Og det reduserer substitusjonseffekten av å erstatte fossile produkter med for­nybare av tre.Det første kravet som stilles er at alle landene tilsammen skal sørge for et opptak i sektoren på 310 millioner tonn CO2-ekvivalenter mellom 2026 og 2031. Det kan gi Norge et krav om økt opptak på omtrent tre millioner CO2-ekvivalenter. Tallet er basert på tidligere nettoutslipp og størrelsen på landets areal, der referanseperioden faller uheldig ut for Norge. – Det er svært vanskelig å se for seg at Norge kan klare å innfri dette målet uten å måtte senke hogstnivået betydelig i avtaleperioden, hevder Skogeierforbundet i sin høringsuttalelse. Det neste kravet er at hele AFOLU-sektoren skal bli klimanøytral i perio-den 2031-2035. (AFOLU er Agriculture, Forestry and Other Land Use, red anm.). Et mål som jordbruket ikke har mange verktøy for å bidra til. – Det betyr i praksis at skogbruket må kompensere for alt utslipp fra jordbruk og arealbruk. I hovedsak betyr det å redusere avvirkningen, påpeker Even Bergseng og Julie Westegaard Karlsen i Norskog, som mener en mer karbon-effektiv løsning er å innlemme skogen i kvotesystemet. – Det vil gi en kost­nadseffektiv fordeling av utslippsreduk­sjoner i øvrige sektorer heller enn å forfordele jordbruket. Og tilpasningen i skogforvaltningen vil gi høy og vedva­rende karbonbinding, mener de.

Les også:

Europas skogeiere kritiserer EUs Skogstrategi

Les hele Norsk Skogbruk 10 her