Mange syns en markberedt snauflate ser stygg ut. Det kan også hende erosjonsfaren øker, hvis jobben utføres feil. Men noen karbonutslippsbombe fra jorda er det ikke. Det konstaterer nyere svensk forskning.

Karbonregnskapet for markberedning handler både om hva det gjør med opptaket i trærne og etter hvert også hele økosystemet på sikt, men også om hvordan det påvirker jord-karbonet spesielt. Diskusjonen har særlig handlet om hvorvidt tiltaket fører til mer opptak i biomassen enn det jorda slipper ut når den forstyrres av gravemaskiner eller skålharv. Men nyere svensk forskning viser at selve jorda ikke påvirkes noe særlig, og i beste fall påvirkes positivt av markberedning når det gjelder karbonregnskapet.

GAMLE OG NYE RESULTATER

– Det har vært en vanlig oppfatning at markberedning fører til et visst karbontap fra jorda, og større tap jo mer intens markberedningen er. Samtidig kan vi få økt karbonbinding for økosystemet som helhet, fordi trærne vokser bedre. Det viser flere metastudier – altså artikler som opp-summerer kunnskap fra flere studier. Det forteller forsker Kjersti Holt Hanssen ved Nibio. Hun har studert markberedning i mange år og følger med på forskningen som skjer internasjonalt.

INGEN ØKT NEDBRYTNING

Kristina Mjöfors tok en doktorgrad ved SLU (Sveriges Lantbruksuniversi-tet) i 2015, på effekter av markberedning og stubbehøsting på karbonba-lansen i skog. Hun undersøkte blant annet effekten på felt som ble mark-beredt for 25 år siden. Her fant hun verken positiv eller negativ effekt på jordkarbonet isolert sett. For hele økosystemet var effekten positiv. – Det er selvsagt fordi trærne vokser bedre. I tillegg til karbonet som blir lagret i den levende biomassen produserer trærne også mer nåler, kvist og annet som faller på bakken og blir en del av jordkarbonet. Men det mest overraskende er at i dette og andre studier Mjöfors og kollegaene gjorde, fant de ingen økt nedbrytning i jordsmonnet etter markberedning. De har ulike teorier om hvorfor, blant annet at humusen flyttes til områder i jorda der forholdene for nedbryting og dermed karbonutslipp er dårligere, sier Holt Hanssen, som tror slike resultater vil variere med ulike skogtyper og forhold.

ULIKE MARKBEREDNINGSMETODER

Vanlig markberedningsutstyr er skålharv, gravemaskin og haugleggingsaggregater. Skålharv lager lengre, sammenhengende furer, mens de to siste lager større eller mindre hauger eller flekker. Uansett utstyr er målet når det skal plantes vanligvis å lage en «omvendt torv» med mineraljord på toppen, hvor planta er bedre beskyttet mot snutebiller samtidig som den får næringsstoffer fra torva. For naturlig foryngelse er det viktigste å få flekket av humusen, slik at frøene kan spire i mineraljorda. En nordisk studie viste at harving fører til at rundt 50% av jorda forstyrres, mens de mer flekkvise metodene gir noe mindre jordbearbeiding på arealet. Pløying er en enda mer ytterliggående variant, men brukes ikke lenger. Men i Mjöfors’ langtidsstudie ble dette gjort for 25 år siden. Her er pløying, harving og hauglegging sammenliknet uten at hun finner karbonlekkasje fra jorda etter noen av metodene 25 år etter. Og for biomassen er det åpenbart en positiv effekt, der pløying, men også hauglegging skårer godt.Skogsstyrelsen undersøkte nylig skogeiers innstilling til markbered-ning og fant at de var positive, men også betalingsvillige til de mer skån-somme metodene, mer av andre grunner som de estetiske, enn av klimaeffekten. Også her til lands er det reaksjoner på de oppgravde flatene. Men karbonregnskapet for de ulike metodene er altså temmelig likt.

«Pløying, harving og hauglegging er sammenliknet uten å finne karbonlekkasje fra jorda av noen av metodene etter 25 år.»

POSITIVT UNDER NORSKE FORHOLD

Nibio beskriver utvalgte klimatiltak knyttet til skog i 2020 i en rapport for Klimakur 2030. Her vurderes hvorvidt markberedning er et klimatiltak og foreløpig konklusjon der er «at i mange av tilfellene oppveier den økte tilveksten et eventuelt tap av jordkarbon».

– Slik sett kan markberedning ses på som et rent klimatiltak i skog i Norge?

– Ja, det kan se sånn ut. Det har hele tiden vært ganske bred enighet om at markberedning gir betydelig økt biomasseproduksjon, og altså har en positiv effekt på trærne. Det er både fordi færre planter dør av snutebiller, frost og konkurrerende vegetasjon, og fordi plantene vokser bedre og får mer næring. Tvilen har stått om jorda. Men de tidligere studiene på området er egentlig få, og fra ulike steder i verden som kanskje ikke er så representative for norske forhold. Det må også legges til at mange faktorer spiller inn når jordkarbon skal undersøkes. Særlig hvordan prøvene tas, hvor langt ned det bores og selvsagt tidsaspektet, sier Holt Hanssen. Hun mener imidlertid at de nyere svenske studiene foreløpig er de mest representative for norske forhold.

For å finne ut hvordan dette stiller seg under norske klima- og skogfor-hold, søker nå forskninga sammen med andre offentlige instanser og næringa om midler til et fireårig prosjekt; «Markberedning og karbonba­lanse». Holt Hanssen håper å få midler og er spent på om de finner samme resultater i Norge som sine svenske kollegaer.

FAKTA Markberedning

Markberedning i skogbruket er på fremmarsj, særlig i Innlandet, men uføres likevel på et beskjedent areal i forhold til i Sverige. Der markberedes rundt 90 % av alle flater før foryngelse. Vi ligger på rundt 20 %. Dette forklares blant annet med topografi og jordsmonn, og manglende tradisjon for tiltaket i Norge. Markberedning har positiv effekt på trærnes overlevelse og vekst, fordi vannforholdene for planta blir bedre, faren for frost og snutebilleskader minker og planta får mindre konkur-ranse fra annen vegetasjon. Med et varmere og våtere klima fremover, vil det bli enda viktigere å legge til rette for rask og god planteetablering. Men det blir også viktigere å markberede riktig, hvis regnskyllene blir kraftigere og flere, for å unngå erosjon: å legge furene på langs av høydekotene og benytte metoder som påvirker en mindre del av overflaten, slik som flekk- og hauglegging, inversmarkberedning eller furemarkberedning med opphold mellom langflekkene. Dette føyer seg også inn i PEFC-standarden for markberedning som krever at tiltaket bidrar til å sikre tilfredsstillende foryngelse etter hogst, samtidig som det tas hensyn til biologisk viktige områder, stier, bekker, erosjonsfare og kulturminner. Og at visse områder med høyere risiko for skader, ikke markberedes, blant annet for å sikre vannsystemer og kulturminner. Kilde: Nibio, Norsk PEFC Skogstandard

Les også:

Markberedning og tap av jordkarbon

Les hele Norsk Skogbruk 10 her