Det fortsatt relativt ferske skogeiersamvirket Glommen Mjøsen Skog valgte i juni Heidi Hemstad (53) som ny styreleder. Hun trådte da inn i vervet med relativt blanke ark. – Jeg tror det er en stor fordel for meg å ikke ha vært en del av fusjonsprosessen, sier hun. لعبة بينغو

Heidi Hemstad tar imot Norsk Skogbruk hjemme på Ousdal gård, høyt og fritt beliggende på Nes på Hedmarken. Utsikten mot Mjøsa er fantastisk – eller «itte så værst» – som de uttrykker det på disse kanter. Og folk skjønte tidlig at her var det mulig å holde ut, eiendommen rommer en mengde gravrøyser fra førhistorisk tid og gården er nevnt i skriftlige kilder så tidlig som i 1330. Norsk Skogbruk ankommer mens Heidi er i gang med å fôre 50 telemarkskuer i et splitter nytt kaldfjøs som naturligvis er bygd av tre. Kalvene går sammen med sine mødre, det dreier seg med andre ord om produksjon av kjøtt, ikke melk. – NRF-feet er avlet fram med tanke på høyest mulig melkeproduksjon, men har også brukbart kjøtt. Telemarkfeet har derimot kjøtt av en helt annen kvalitet, selv om den opprinnelig var en melkeku, forklarer hun. Nylig ble en hel ku solgt til Maaemo, da snakker vi altså om den eneste restauranten i Norge som har oppnådd tre Michelin-stjerner. Men Heidi Hemstad har ikke holdt på med dette så veldig lenge, siden 2018. اربح المال – Andre begynner å løpe maraton når 50-årskrisa kommer, jeg begynte med telemarkskyr, spøker hun. Og vi forstår at begge deler krever en viss innsats. Ousdal gård drives økologisk og foruten kjøtt produseres mel av den gamle kornsorten spelt, dette males på egen mølle og selges direkte til bakerier og forbrukere. – Baker Hansen i Oslo produserer 6–700 brød hver dag på mel fra oss, sier hun stolt. Produksjonen på den tradisjonsrike eiendommen er altså utradisjonell – og ganske imponerende. – Vi ønsker å utnytte ressursene på gården optimalt på en måte vi står inne for, sier Heidi. Men lar det også skinne gjennom at fortjenesten pr arbeidstime ikke er all verden. – Da måtte vi nok investert 15 millioner og satset på en kraftfôrintensiv produksjon av for eksempel svin eller kylling, forklarer hun lett oppgitt. Men dette skal primært handle om skog. – Det er lite skog til gårdene her ute, med 1100 daa er vi blant de som har mest, forteller hun. Skogen utgjør dermed ikke noen stor andel av inntektene på bruket, men en adskillig større del av Heidis interessesfære. – Jeg er utdannet industridesigner og drev eget designfirma i Oslo i 10 år. Da fikk jeg mer enn nok av plast og stål, og stadig mer sans for tre. Skogen er en utrolig leverandør av vakre, funksjonelle og klimavennlige materialer. Vi er veldig opptatt av å utnytte mulighetene også i skogen, forklarer hun og viser fram både nyetablerte og litt eldre bjørkebestand nær gården, som har fått overta plassen etter temmelig råtebefengt granskog. Men selvplantet skog av noen størrelse kan hun ikke vise fram, Heidi Hemstad og mannen Gunnar Martinsen kjøpte nemlig Ousdal gård i 2002.

– Jeg er vokst opp på nabogården, men hadde vel ingen planer om å bli bonde. Vi bodde i Oslo, men da eldstemann nærmet seg skolealder dukket denne muligheten opp. Og siden et hus i Oslo den gang kostet omtrent det samme som gården ble ikke valget så vanskelig. Det kjentes riktig å flytte tilbake til bygda og det ble veldig klart for meg at jeg har dype røtter i landbruket, forteller hun. Og siden Heidi Hemstad åpenbart er et ja-menneske, har hun etter denne hjemkomsten engasjert seg i ganske mye, altså nå også å bli styreleder for et nyfusjonert skogeiersamvirke som omsetter for et par milliarder årlig.

– Sa du ja øyeblikkelig da du ble spurt om å ta styreledervervet i Glommen Mjøsen Skog?

– Nei, tvert om, men jeg lovet å tenke litt på det. Så er det jo noe med å gripe de sjansene man får. Og jeg har altså et stort hjerte for skogen, det vokste fort fram en entusiasme og glød for å kunne bidra. Så da bikket jeg etter hvert over til ja. Her må det opplyses at Heidi Hemstad da ikke var et helt ubeskrevet blad i skogeiersamvirket. Hun satt i styret i Mjøsen Skog i 2009-13, deretter to år i Moelvens konsernstyre. – I fusjonsprosessen i 2019 var det mye snakk om kulturforskjeller, hvordan det samvirketro Mjøsen skulle kunne forenes med det mer markedsorienterte Glommen. Mange ansatte i Mjøsen var også sterkt imot fusjonen.

Har du merket noe til dette?

– Veldig lite, vil jeg si. Det er klart det tar litt tid å få en så desentralisert organisasjon til å dra samme vei, koronaen har jo også lagt begrensninger på hvor mye folk har kunnet treffe hverandre og bli kjent. Men jeg føler absolutt at Glommen Mjøsen har levert godt i sitt første hele leveår, som jo har bydd på utfordringer ingen kunne forutse. Og for meg har det bare vært en fordel ikke å ha vært en del av fusjonsprosessen. Jeg liker, og prøver mest mulig, å se framover. Samtidig er det selvsagt nyttig å ha folk rundt seg som har denne historikken med seg.

– Mjøsen Skog ble tidligere gjerne omtalt som en administrasjonsstyrt bedrift, der styrets innflytelse var begrenset. Er Glommen Mjøsen også en virksomhet som styres av de ansatte?

– Jeg opplever det ikke slik, tvert imot er de sitt ansvar bevisst overfor eierne. Alle selskaper tjener på å ha aktive eiere og vår rolle som styre er å ivareta eiernes interesser best mulig, uten å gå for mye inn i detaljene. Jeg får høre at jeg er «på» og det tar jeg som et kompliment.

Med en «pause» fra tillitsverv i skogeiersamvirket fra 2013 til ifjor, har Heidi Hemstad heller ikke vært med på utviklingen i retning av skjerpet konkurranse og økende rivalisering mellom Glommen og Viken Skog. – Jeg hadde jo fått med meg at konkurransen var skjerpet. Men de fire skogeiersamvirkene som det nå er, har mange felles interesser. Det som er viktig ivaretar vi gjennom et godt samarbeid i Skogeierforbundet. Dagen etter at jeg ble valgt stilte jeg på styremøte i Skogeierforbundet og syns jeg ble veldig godt mottatt. Jeg opplever også at dialogen mellom ledelsen i Glommen Mjøsen og Viken Skog er god og at vi samarbeider. Så får vi heller tåle en broderlige fighter på enkelte områder.

– Så det er fornuftig at Glommen Mjøsen og Viken Skog konkurrerer hardt om tømmeret i hverandres geografi?

– Det kommer litt an på hvordan. قواعد لعبة بلاك جاك Skogeiersamvirkets aller viktigste oppgave er å skaffe eierne den beste prisen på tømmeret sitt. Lykkes vi ikke med det er vi irrelevante. Jeg synes i hvert fall ikke det er innlysende at det best ivaretas ved at man deler landet mellom seg. Vi er i et ikke-regulert marked og der er det konkurranse – det må vi bare innrette oss etter. Men en av de «broderlige fightene» dreier seg altså om eierskapet til landets største trebearbeidende konsern. Og som de fleste har fått med seg solgte Glommen Mjøsen Skog rett før jul 12 % av aksjene til pensjonsselskapet KLP for 290 millioner kroner. Men Viken Skog valgte altså da å bruke aksjonæravtalens forkjøpsrett til å tre inn i kjøpers sted og øke sin eierandel til 33 %, mens Glommen Mjøsen sitter med resten.

– Glommen Mjøsen og Viken Skog er omtrent like store. Hvorfor kan man ikke bare sette seg ned og finne en hensiktsmessig fordeling av eierskapet i Moelven?

– Fordi man da må klare å bli enige om det. KLP framsto som en langsiktig og god eier, som ønsket seg inn i en veldrevet grønn bedrift. Vi mente de ville bli en god samarbeidspartner sammen med oss og Viken. Stort mer er det ikke å si om den saken.

– Hvorfor er det så viktig for Glommen Mjøsen å ha full kontroll med Moelven? Norske investorer har jo gitt klart uttrykk for sin interesse, om bare ikke skogeierne forlanger full kontroll.

– Det handler naturligvis om å sikre langsiktig avsetning for sagtømmer også i framtida. Det hadde sikkert ikke vært vanskelig å selge konsernet til et Private Equity-fond eller ta det på børs. Som du sikkert husker endte børsnoteringen sist med et finsk oppkjøp, fra en aktør som viste seg å ikke være langsiktig. Vi ønsker at Moelven består som et solid industrikonsern med fokus på maksimal verdiskaping basert på blant annet vårt tømmer. Moelven er et viktig selskap her i Innlandet. Det er derfor svært hyggelig at konsernet drives så godt og for unntaksåret 2020 kan presentere det beste resultatet på mange år. Det gleder meg stort, de har gjort en kjempejobb de siste årene.

«Som du sikkert husker endte
børsnoteringen sist med et finsk
oppkjøp, fra en aktør som viste seg
å ikke være langsiktig.»

– Det høres ikke ut til at det blir flere aksjesalg på en stund?

– Vi har nå bestemt oss for å sette en fot i bakken inntil videre.

– Du sa at den viktigste oppgaven er å få god pris på tømmeret. Men det finnes da mye annet å ta tak i, iblant høres det jo ut som grunneierne i dette landet utsettes for kontinuerlige overgrep fra storsamfunnet?

– Det blir vel å ta litt hardt i. Men det er vel ikke tvil om at vi er utsatt for press fra ulike interesser. Jeg har opplevd å bli skjelt ut av syklister fordi bikkja går løs inne på vårt eget tun. Eksempelvis allemannsretten sørger for at mange har stor og legitim interesse av hvordan vi forvalter skogen, men det følger også ansvar med når vi bruker denne retten. Det er lett å glemme. Vi skogeiere skal være gode på mer enn å produsere tømmer, vi skal sørge for en bærekraftig utnyttelse av ressursene våre og for et best mulig bidrag til løsning av klimaproblemet. Få er imot at en viss andel av skogen er underlagt vern, og generelt vil jeg si at skogeierne er seg sitt ansvar bevisst. Så må vi på vår side ha alt på stell og være redelige i vår informasjon, også om noe går galt. Glommen Mjøsen bruker også mye ressurser på næringspolitkk – og kjemper for grunneiernes interesser.

– Hvor ligger det største forbedringspotensialet videre for Glommen Mjøsen Skog?

– Selskapet drives godt, men kan fortsatt bli bedre på alle områder. Min drøm er at vi skal bli verdens beste skogsamvirke, som folk valfarter til for å lære. Vi skal være best på alle tjenester skogeieren trenger, og vi jobber med å forbedre oss hver dag. Eksempelvis samarbeidet Glommen og Mjøsen allerede før fusjonen om prosjektet EDEL, som altså går på å optimalisere skogproduksjonen gjennom en mer presis skjøtsel. Det kommer også klima til gode. Her tror jeg fortsatt det er mye å hente, det er kolossal forskjell på skogen her på Nes og for eksempel i Østerdalen. Neste skritt blir kanskje en ytterligere differensiering av skogskjøtsel og hogstløsninger, basert på skogeiers ønsker.

– Samvirkets rettesnor skal være hva som tjener eierne best. Men det er jo ikke alltid like lett å vite hva det er. Er det greit å påta seg oppdrag for «motparten», for eksempel når Nye Veier trenger grunn til ny E6 gjennom Gudbrandsdalen?

– Forutsetningen må være at innholdet i oppdraget og avgrensningen er avklart med andelseierne på forhånd, hvis ikke mener jeg svaret er nei. Vi skal ikke måtte møte våre egne eiere i retten. Heidi Hemstad var styreleder også før valget i Glommen Mjøsen Skog, i selskapet Oplandske Bioenergi. Dette selskapet, som ble etablert av lokale skogeiere i 2006, eier et drøyt 20-talls nærvarmeanlegg på Østlandet. Anleggene fyres ved hjelp av kortreist flis. Fjorårets milde vinter og lave strømpris gjorde 2020 til et middels år for selskapet. Men i det siste har det fått stor oppmerksomhet for etablering av landets første industrielle biokullanlegg på Rudshøgda. – Pyrolyse er ikke noe annet enn fyring med mindre lufttilførsel, og det var naturlig å satse på det i en tid da tilgangen på nye bioenergiprosjekter var liten. Men dette er nybrottsarbeid og støtten fra Innovasjon Norge har vært avgjørende. Biokull har mange anvendelser og signalene om kraftig økning av CO2-prisen gjør dette ytterligere interessant. Dette er jo karbonfangst og lagring i en skala som ikke krever milliardinvesteringer, sier hun. Heidi Hemstad har i tillegg også hatt tid til å få tre barn, som nå er 22, 18 og 16 år. Eldstemann studerer i Oslo, men koronaen sørger for at dette nå skjer hjemmefra. Men noe snakk om overdragelse av den staselige gården vil hun foreløpig ikke høre snakk om. – Dette er fortsatt vårt prosjekt. Barna får få seg utdannelse og oppleve verden. Om en av dem senere vil vende hjem og overta vil jo det være hyggelig og kjærkomment, avslutter hun. •