Nobio jobber først og fremst nærings- politisk. Det er derfor ekstra hektisk i et valgår, og det var så vidt Vivestad fant plass til besøk av Norsk Skogbruk i en velfylt jobbkalender.

–Å fremme bioenergiens rolle i energisystemet og å sørge for at den er på politikernes agenda er noe jeg jobber mye for. Det går ut på å se igjennom partiprogrammer, sende innspill, svare på høringer og ha dialogmøter. Vi må få fram de ulike perspektivene og øke forståelsen for næringens potensiale og være med på å påvirke hvordan de ulike virkemid- lene bør innrettes for å oppnå ønsket resultat. Vi sikter mot å få gode saker for næringen inn i regjeringsplattfor- men for kommende stortingsperiode. Og for å oppnå det er det viktig med tett samarbeid med hele verdikjeden.

– Hvilken rolle opplever du at bio­energien har i samfunnsdebatten i dag? Det er mye snakk om null­ utslipp, og bioenergi har jo ikke null utslipp i det korte bildet. Taper bio­ energien sin posisjon i klimakampen?

– Nei, jeg tror ikke det. Men det vers- erer noen misforståelser når det gjelder begrepene. Vi har en jobb å gjøre med å informere om bioenergi- ens klimabidrag og det er jeg beredt på å ta tak i. Bioenergien bidrar til mye. I veitrafikken utgjør innbland- ingen av biodrivstoff det største bidraget til reduksjon av klimagass- utslipp. Og elektrifisering kan ikke være svaret på alt, til det er ikke elek- trisitetsnettet sterkt nok. Vi mener at termisk energi kan erstatte mye av det strøm brukes til i dag og at vi kan avlaste kraftnettet med biovarme.

Bioenergien kan bidra til at elektrifi- seringen skjer fortere og at det ikke trengs riktig så store investeringer i utbyggingen av nettet. Nobio jobber blant annet sammen med Zero og andre i et prosjekt som heter «System- smart energibruk» hvor vi ser på hvordan termisk og elektrisk energi kan virke sammen.

– Og fortsatt er det mye fossilt igjen som bør erstattes av noe annet. Myndighetene har vedtatt et forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket fra 2025, der er bioenergi et naturlig alternativ.
Så jeg mener absolutt ikke at vi har tapt kampen. Jeg mener derimot at vi har en viktig rolle i energimiksen også framover. Bioenergi er nevnt som en av de fem viktigste energikildene for å nå FNs klimamål i flere  rapporter, den regnes som helt essen- siell, det er kun et eneste scenario hvor man har latt være å ta med bioenergi, det sier jo litt. Økt utnyttelse av bioenergi er en forutsetning for at Norge skal kunne gjennomføre en klimapolitikk i tråd med Parisavtalen. Det er et perspektiv vi i Nobio jobber med å få fram.

– Så du kjøper ikke påstanden om at om at bioenergi er viktig kun i en overgangsfase mot nullutslippssam­ finnet?

– Nei. Dette var blant annet foreslått i høringen om EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet. Der var bioenergi trukket fram som en midlertidig energikilde, men vi var mange som ga motsvar. Det er nå bestemt at bioenergi vil fortsette å regnes som en langsiktig og bærekraftig energikilde for å nå klimamålene.

– For noen år siden så vi stadig nye gårdsvarme­ og nærvarme­anlegg reise seg rundt omkring. Er det fort­ satt interesse for dette?

– Ja, absolutt. Ett av målene på dette er Innovasjon Norge sitt verdiskapingsprogram for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket – det som før het Bioenergiprogrammet. Det fikk 10 millioner kroner ekstra i fjor og hadde dermed 97 millioner kroner til å støtte slike anlegg. Men da året var omme hadde de fortsatt søknader på 40 millioner kroner ligg- ende som det ikke var midler til. Programmet har gått tom for midler stadig tidligere de siste årene så inter- essen er stor, og det er fortsatt mange som ikke har endret energikilde.

 

«Økt utnyttelse av bioenergi er en
forutsetning for at Norge skal kunne
gjennomføre en klimapolitikk
i tråd med Parisavtalen»

 

Og det er flere faktorer som gjør at det fortsatt vil være trykk på dette, blant annet forbudet om bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger, økt interesse for biogass og biokull og minsket støttemulighet hos ENOVA.

Nå er det ikke bare pløying av tunge dokumenter som stortingsmeldinger, EU-direktiver og partiprogrammer jobben består i for Vivestad. Prosjektsamarbeid med andre organisasjoner og dialog med medlemmene er sentralt, men det er også nok av oppgaver som kunne vært tatt tak i om det var flere å dele jobben på. Vivestad legger ikke skjul på at det er et ønske å få ansatt flere på sikt.

Noen faste årlige arrangementer for medlemmer og andre bioenergiinter- esserte står Nobio også bak. – Jeg merker at både på Driftsseminaret, som er en nyttig arena for de som drifter biovarmeanleggene, og på Bioenergidagene er pausene viktige.
Det å treffe andre og diskutere mulig- heter og utfordringer og utveksle erfaringer er like nyttig som presentasjonene. Så vi har en viktig rolle som nettverksbygger. Driftsseminaret pleier å være på våren, men i år – som i fjor – har vi flyttet det til høsten på grunn av pandemien. Vi fikk til å arrangere det fysisk i fjor, og satser på å få til det i år også, med mulighet for digital deltakelse for de som ønsker det. Ofte har vi hatt årsmøte samtidig, men det blir digitalt i år, sammen med et totimers webinar om bioenergiens plass i energisystemet i juni. For Bioenergidagene måtte vi snu på hælen i siste liten i fjor. Tre dager før arrangementet fikk vi beskjed om at vi ikke fikk gjennomføre det på hotellet og vi måtte ta det digitalt. Vi hadde en bac- kup-løsning for det hele veien, men det er en næring som ønsker å møtes, så litt synd var det. I år har vi stor tro på at vi skal kunne tilby en fysisk møteplass – jeg ser fram til å samle hele bransjen til Bioenergidagene i november på Quality Airport Hotel Gardermoen. Der vil det også være mulig å delta digitalt.

– Nå jobbes det jo med prosjekter på alle bauger og kanter for å erstatte olje med biomasse som råstoff til både energi og produkter. Blant annet er det konkrete planer om flere store biodrivstoff­fabrikker. Blir det biomasse nok?

– Det vil være en knapphet der, og ressursene våre må vi passe på å benytte der det er mest bruk for dem. Mye av det som brukes til bioenergi i dag er jo sånt som ikke kan brukes til noe annet. Og mange av nyetableringene er helt i startgropa, så regnestykket

om tilgjengelig biomasse må være med på å avgjøre hvor mye som blir realisert. Konkurranse om ressursene vil det være, men sånn er det med tilbud og etterspørsel i markedet ellers, for alle produkter. Markedet bestem- mer hvor ressursene går, sier hun. Og legger til at hun har tillit til det norske skogbruket og hvordan det og hele skogverdikjeden tar bærekraft på alvor.

– Nå er det jo mye snakk om EUs bærekraftkriterier, og jeg føler meg trygg på at norsk skogbruk drives bærekraftig. Norge har jo tradisjon for å være litt ekstra strenge med tanke på miljø. I forurensningsloven har vi vært strengere enn det EU krever. Tilveksten er jo større enn uttaket her i landet og potensialet for økt utnyttelse er til stede, men det er viktig at vi til enhver tid bruker ressursene bærekraftig.

 

– Biomasse kan jo være mer enn tre­ virke, som fiskeslam, husdyrgjødsel og matavfall. Og dette er jo aktuelle råvarer for biogass. Jobber Nobio på denne fronten også?

– Ja, biogass er ofte tema i hørings- innspillene våre. Matavfall brukes mye i biogassanleggene, i tillegg til husdyrgjødsel for å få opp metanproduksjonen og dermed lønnsomheten.

Vi er akkurat i oppstartfasen på et prosjekt med Norsøk, som jobber med økologisk landbruk, fordi vi har fått en del indikasjoner på at det er behov for et nettverk for gårdsbiogass.

Henriette Vivestad fyller 29 ved de tider dette bladet kommer fra trykkeriet. Hun har vokst opp på et små- bruk med sau og gris, gras- og skogproduksjon sammen med foreldre og to eldre søsken i Re kommune i Vest- fold. Utdanningen fra NMBU er som skreddersydd for den jobben hun besitter nå; hun studerte fornybar energi med spesialisering i bioenergi og skrev masteroppgave om verdiskapning i forbindelse med varmesalgsanlegg. Etter endt studium jobbet hun i fire år som rådgiver for landbruk og klima hos Norges Vel, før hun fikk en oppfordring om å sende inn en jobbsøknad til Nobio. – Det var en oppfordring jeg ikke kunne si nei til, sier hun.

Sammen med mann og hund bor hun i leilighet på Rasta i Lørenskog, men ønsker seg ut i litt mindre urba- ne strøk etter hvert. Enn så lenge er Østmarka god å ha som nærmeste nabo. Det blir gjerne flere turer om dagen sammen med den 30 kilos samojeden i turstinettet i nærområdet hver dag.

Hit var det også hun inviterte Norsk Skogbruks journalist da henvendelsen om en prat kom. Et utendørs, smitte- sikkert fysisk møte som fant sted en dag med solskinn og fin temperatur i en ellers hustrig vår. •

Les hele Norsk Skogbruk nr 5 her.