Norge går inn i globalt samarbeid for 30 % vern – til lands og til vanns. Hva kan dette bety for norsk skogbruk?
I 2016 vedtok Stortingetr 10 % vern over natta med Venstre bak miljørat- tet. Det lå ingen utredning bak. Tallet var etter manges mening mer tilfeldig og rundt enn basert på vitenskapelig grunnlag. Og nå har Norge forpliktet seg til to koalisjoner som arbeider for å sikre 30 % vern innen 2030.
For tiden pågår det forhandlinger om et nytt rammeverk for natur under FN-konvensjonen om biologisk mangfold som skal ende i et vedtak på partsmøte COP15 i Kunming i Kina i oktober. Det forventes 20 glo- bale mål til rammeverket. Et viktig punkt som drøftes er altså målet om 30% vern og bevaring av verdens hav og landområder innen 2030.
Klima og miljøminister Sveinung Rotevatn sluttet Norge nylig til denne prosessen, etter forespørsel fra sin kol- lega i Storbritannia. Men allerede i november i fjor slo Venstres landsstyre fast at partiet arbeider for 30 % vern innen 2030 med Kunming som mål. Rotevatn pekte da både på viktigheten av hva som vernes og størrelsen. Han påpeker at det i størst mulig grad skal skje frivillig med lokal tilslutning, men legger til: – Av og til må det overordn- ede hensynet til naturen vinne gjennom selv om det er uenighet, skrev NTB da.
Hvor står grunneierrettighetene i dette spørsmålet? Og kommer frivil- lig vern ordningen under ytterligere press når Norge nå slutter seg til de to koalisjonene og i arbeidet frem mot Kunming? Hvilke konsekvenser kan norsk skogbruk forvente av dette arbeidet? Og hva med «bærekraftig skogbruk»? Vil det fortsatt innebære det samme, eller vil dette også endre seg? Det er også tema for rammeverket.
Klima- og miljødepartementet sva- rer slik på mail fra Norsk Skogbruk: – De internasjonale forhandlingene om et nytt globalt rammeverk om biologisk mangfold skal etter planen avsluttes i Kunming i Kina til høsten. Etter det vil regjeringen følge opp resultatet av forhandlingene med en egen nasjonal plan fram mot 2030. Denne planen skal legges etter inn- spill fra blant annet andre departe- menter og relevante myndigheter, kommuner og fylkeskommuner, Sametinget, grunneierorganisasjoner, naturvernorganisasjoner og nærings- organisasjoner. Hva som blir utfallet av denne prosessen, er det for tidlig å si noe konkret om nå, sier statssekre- tær Maren Hersleth Holsen i Klima- og miljødepartementet.
Resultatet av denne prosessen er
altså svært uklart. Derfor må natur- brukeren og -eieren inn i arbeidet. Om rammeverket som ønskes vedtatt i oktober står det også at det er viktig at urfolk, lokalsamfunn og andre blir tatt med i prosessen. Naturbrukere og -eiere med lang erfaring og kompe- tanse bør ikke bare tas med, men bru- kes som en ressurs – vi bør være ønsket inn i prosessen. Og bes med når viktige avgjørelser om en tredje- del av naturen skal tas. Bærekraftig skogbruk er dessuten noe vi har gode tradisjoner for i Norge (og Norden). Her kan vi bidra.
Nå er det valg i Norge til høsten, og høyst uvisst hvem som sitter på posten til Rotevatn under møtet i Kunming i oktober. Men uansett hvem som styrer landet da, vil vi slippe å våkne opp til en tilfeldig valgt verneprosent over natta igjen. •