– Trelastprisene i USA har vært helt ville, og firedoblet seg første halvår i år. Men mye tyder nå på at de er over toppen. I sommer stabiliserte de seg på et lavere nivå. Men de er fortsatt på høyde med den tidligere rekorden fra 2018.
Det forteller Håkon Helgerud Myhra, om den internasjonale driveren for den voldsomme prisoppgangen på trelast i år, som har vært den mest overraskende markedsendringen. Han leder Norges største eksportbe drift for tømmer, Viken AT Market AS, og følger derfor godt med på internasjonale strømninger rundt alle markedssegmentene knyttet til tre. For med tømmer fra både Viken Skog, AT Skog og SB Skog, er råstoff basen på rundt fem millioner kubikk meter tømmer, der en god del skal ut av landet. Egentlig stadig mer. Med økt avvirkning i Norge, øker også eksporten i volum og Europa ser at Norge har et stort uutnyttet tømmer potensial (se figur 1). Og med hardt rammete billeskoger i SentralEuropa, vil suget etter ferskt virke etterhvert stige – og øynene falle på de som har dette. Det posisjonerer Helgerud Myhra og Viken AT Market seg for allerede nå. – Ja, vi har etablert et samarbeid med belgiske Sapin som har god kontroll i det SentralEuro peiske markedet og vil kunne sørge for at vi når de rette, sier Myhra. Han forteller at allerede nå legger tyskerne restriksjoner på hogst av ferskt virke, for å sikre at billevirket blir tatt ut og benyttet først. Det er store mengder fra tidligere angrep og således nok energivirke, men i år skal sommerens vær ikke ha tillatt noen eskalering i billeangrepene. Myhra har inntrykk av at toppen ble nådd i fjor. Det var etter raset i treforedlings industrien i Norge at tømmereksport for alvor ble tema her til lands. Fram til 2011 gikk det mer tømmer inn til Norge enn ut. Siden har eksporten tatt kvantesprang og nå eksporterer vi mer enn vi i sin tid importerte.
– toppen lå på rundt 3,7 millioner m3 i 1995, mens vi eksporterte nesten 4 millioner i det foreløpige toppåret 2015 (se figur 2). Omtrent hver tredje tømmerstokk går ut av landet. Og som kjent er det ikke bare massevirke som etterhvert finner veien over grensene. – Ja, siste halvåret er det tatt ut rundt 20 % mer sagtømmer enn året før og omtrent alt dette er gått på eksport. Kapasiteten i Norge er jo relativt godt utnyttet som den er, og klarer ikke ta imot over 800 000 m3 som ble eksportert i første halvår. Mesteparten sendes til Sverige, en god andel til Tyskland, og Baltikum importerer også stadig mer sag tømmer fra Norge, viser Myhra.
– Mange mener vi aldri vil klare å ta tilbake den råstoffstrømmen som nå etableres ut av landet til utenlandsk industri – hvis vi skulle klare å få opp egen foredling igjen – kanskje i forbindelse med et grønt skifte. Hva tror du?
– Det handler bare om tilbud, etter spørsel og prisnivå det. Vi kan fint få opp konkurransedyktig industri i Norge, slik vi har hatt tidligere.
– Bør norsk sagbruksindustri benytte inntjeningen de har nå på det enor me trelastprisløftet til å øke kapasi teten i Norge og hente mer av eksporttømmeret hjem igjen?
– Det kunne de godt gjøre. Med mål om økt avvirkning her til lands – opp mot 15 millioner kubikkmeter årlig, burde det legge grunnlag for en større nasjonal foredlingsandel. Men også teknologisk oppgradering og flere skift vil være gode investeringer. Her ligger jo svenskene og finnene godt foran oss, påpeker Myhra, som altså tror kampen om sagtømmeret vil bli hvassere når MellomEuropeisk industri vil merke billetømmertapet. Slik tror han også at trelastprisene som nå har klatret så raskt, vil stabili sere seg på et høyere nivå etter dette. – Jeg tror prisene på trevarer har vært for lave. Kanskje vil de ikke bli liggende så høyt som nå. Vi ser jo allerede fallet fra «peaken» i USA, men at nivået blir høyere det tror jeg. Og da vil byggebransjen måtte følge etter og ta igjen prisøkningen hos kunden, mener Myhra.
– Hvordan vil skogeierne merke dette? Vi ser jo at råstoffleverandør ene på langt nær får igjen for de gode tidene.
– Jeg tror tømmerprisene vil bli jevnt høyere, hvis trelastprisene stabiliserer seg på et høyere nivå. Men dette er uansett to forskjellige markeder. Og slik det er nå er det for mye tømmer i markedet til at skogeierne får like mye igjen for denne trelastpeaken. Dette tjener sagbrukene på.
«Vi kan fint få opp konkurransedyktig industri i Norge, slik vi har hatt tidligere.»
– Går det ikke an å strupe tømmer utbudet noe?
– Jeg ser jo at det har vært tendenser til dette i Tyskland der man foreslo en skogeierstreik, men det er ikke så lett i et globalt marked. Men sagtømmer prisene er jo likevel på et høyt nivå for tiden, så det lønner seg jo å hogge nå, mener Myhra. (se figur 3.). Han ser også internasjonale tendenser som tyder på større etterspørsel etter sagtømmer. – Jeg ser at Baltikum stadig etter spør mer sagtømmer, det presser sagtømmerprisene opp i Norden og Østersjølandene. Denne etterspørs elen vil øke ytterligere når Russland iverksetter den varslede stansen i tømmereksporten i 2022. Og de bille rammete landene som Tyskland, Øster rike og Belgia vil også nå ha mer ferskt virke og etterspør dette i blant annet Norge. Sagtømmerprisene har økt mest i Baltikum og Tyskland, og langt mindre i Sverige som har et stort utbud av tømmer.
– Det gjelder sagtømmeret. Masse virket har ikke fulgt samme trend. Til tross for gode cellulosepriser?
– Nei, her tjener også industrien godt på høye produktpriser og lav råstoff pris. Celluloseprisen har gått bratt oppover siden i fjor høst, fra rundt 850 USD/tonn til juliprisen på «all time high» 1350 USD/tonn. Siste topp var i det gode året 2018, men da lå den fortsatt godt under 1250 USD/ tonn. Kartong har også steget mye siden i fjor og selv papirprisene har gått opp siste månedene. –
Så her bør det ligge til rette for et skikkelig prisløft på massevirket?
– Ja, men igjen; dette er egne markeder og følger ikke automatisk prisøkningen på sluttproduktet. Med alt billevirket i Europa, har det vært nok tilbud av tømmer og dermed lave priser. Men i Norge har vi heldigvis klart å kanalisere mye av avvirkningskapasiteten til økt uttak av sagtømmer siste halvåret. Mens uttaket av massevirke i år sam menliknet med i fjor på samme tid, har gått ned 6 %. Eksporten har imid lertid gått ned hele 15 %. Vi ser imid lertid antydninger til et lite prisløft også på massevirket nå siste tiden. Det henger nok sammen med den europeiske billesommeren. Det er i ferd med å bli en slags balanse i markedet i Europa etterhvert og i Sverige har lagrene sunket, selv om det fortsatt er overskudd her. Og så vil Russlands eksportforbud på rundtømmer slå inn også her neste år og forsterke trenden, påpeker Myhra som allerede ser at Södra har annonsert en pris økning på massevirke på 25 SEK/m3. Som leder av kollegiet på tre i Viken AT Market er Myhra blant de i Norge med best oversikt over tøm merstrømmene ut av Norge og mar kedene knyttet til dette virket.
Hvordan ble det slik? – Det er vel gjennom jobben i først Telemark Tømmersalgslag, og siden AT Skog at interessen fikk utløp, både for skogindustri og markedene. Og da norsk tømmereksport virkelig tok seg opp i 2015 kom planene for et felles eksportselskap mellom AT Skog, Viken Skog og SB Skog. Da var jeg slik posisjonert at jeg ble en naturlig kandidat til jobben som ble etablert i 2016, smiler Larvikgutten med røtt ene i skogen. – Ja, både faren min og begge beste fedrene mine har jobbet med skogrelat ert arbeid. Faren min i trelastindustrien og Larvik impregneringskompani. Og bestefedrene mine jobbet begge for Treschow Fritzøe – i industrien og i skogen, forteller Myhra som har fine ferieminner fra tømmerhogst i Siljan med hest i skogen sammen med bestefaren og broren sin. – Det var på søttitallet så hest var nok ikke helt ute, men jeg tror han gjorde det litt for å ta oss guttunger med også, smiler han.
til Håkon Helgerud Myhra har jobbet i Treschow-Fritzøe og kanskje hatt befatning med disse merkeøksene?
Med den ballasten ble det etterhvert naturlig å velge Norges Trelastskole etter artium og treteknisk studium i to år før skogfag på Ås ble neste steg – ei studietid Myhra husker med glede. Undertegnede husker også at han allerede da la grunnlaget for ana lytisk tenkning. Sammen med to medstudenter bidro Håkon med filo sofiske og skogfaglige betraktninger og analyser fra en selvoppnevnt forstå seg pågruppe som kalte seg Forstlig Balkong. Med faste innlegg i skog studentavisa Panposten (som under tegnede redigerte) om blant annet økonomiske analyser av fordelene av å satse på dryssfrie juletrær av lerk og liknende. Men spøk til side så er Myhra mest opptatt av at utdanninga har lært ham å jobbe analytisk og strategisk – noe han har hatt stor nytte av siden. Det forsøker han å for midle til egne unger som nå er i ferd med å forlate reiret – sistemann reiser i militæret nå. Men interessen for skog og skogindustri har han ikke klart å overføre til neste generasjon. Det har i hvert fall ikke gitt seg utslag i yrkesvalg. Foreløpig. Skjønt den eldste er tømrer. Men midterste skal bli lærer.
Hvor han er om ti år er uvisst naturlig nok. Men Myhra regner med at han fortsatt arbeider med tømmer markedet – om enn kanskje ikke som leder av et selskap. I dag har han med seg to ansatte med bakgrunn fra BI, og det fungerer fint. Myhra har mer tro på at mennesketypen må passe enn at bakgrunnen nødvendigvis må være skogfaglig i dette «gamet». Også tror han ikke han kommer til å eksportere fersk flis langt om ti år – til København for eksempel (der Viken AT Market i dag bidrar med råstoff til fjernvarme). – Nei, jeg tror ikke det vil være lønnsomt å trans portere så mye vann over sjøen til oppfyring. Dessuten er det strømninger i tiden som går i en annen retning enn å fyre opp importert flis til energi i Europa. Kanskje bør vi heller foredle denne biomassen selv, tenker han om energivirket. Helt sikkert er i alle fall at han ikke vil reise så mye fremover som han gjorde før korona. – Ja, tidligere var vi på farta hele tiden. Men nå går heldig vis mange av de vanlige kundemøtene med de etablerte kontaktene på Teams. Det vil vi ikke endre på nå. Men nye kontakter må jeg nok fortsatt reise og møte ansikt til ansikt. Men da blir det ikke fullt så mange reisedøgn, avslutter Myhra – fra kontoret med utsikt til Skien kirke og sentrum, bare et steinkast hjemmefra. •
Relatert Artikkel
Årsmøtet i Viken Skog vil ha mer innflytelse
Astri Kløvstad
- 30. mars 2023
Skogens bidrag i karbonmarkedet må på agendaen
Line Venn
- 24. mars 2023
Hvordan påvirker et voksende karbonmarked tømmermarkedet?
Line Venn
- 24. mars 2023