Regjeringsplattformen som ble snekret sammen i Hurdal er et mer enn 80 sider langt dokument fullt av ambisjoner på alle politikkområder. Slett ikke alle disse kommer til å bli realisert, men de gir i det minste uttrykk for hva den nye regjeringen vil. Og innen skogbruk er det faktisk en del.

Framleggelsen av plattformen og dis-kusjonen etterpå har inneholdt en del tullprat om «vanlige folk», og hvem som egentlig faller inn under det begrepet. Men om vi forstår det rett bor disse hovedsakelig på bygda, og da kan en vel ikke se bort fra at en del skogeiere faller inn under begrepet. REGJERINGEN VIL MYE…Alle regjeringsdannelsene i dette årtusenet har skjedd som et samar-beid mellom flere partier og disse har da sittet sammen på ulike hotell- og konferansesenter og utarbeidet en plattform. En stadig større andel av disse dokumentene består av kule-punkter som starter med «Regjeringen vil» og den ferske Hurdagsplatt-formen inneholder en himmelens hærskare av slike. Og skogbruket har altså blitt tilgodesett med en egen liste, (se rute) med viljeserklæringer som bare må være egnet til å glede. Nå inneholdt også den forrige regjer-ingserklæringen fra 2019 (Granavol-den) mye pent, noe som til dels var et resultat av KrFs inntreden i regjering.

Men formuleringene under betyr likevel en konkretisering og forsterk-ning av ambisjonene.Å ha et eget punkt om å stoppe utsalget av Statskog sine eiendommer er en smule historieløst, det var jo den rødgrønne regjeringen som satte dette i gang etter Borregaard-opp-kjøpet i 2010. Men det har jo vært en viktig valgkampsak for Arbeider-partiets Nils Kristen Sandtrøen som ble valgt inn fra Hedmark.

REGJERINGEN VIL:

• Auke tilskotet til skogplanting, ungskogpleie og andre skogkulturtiltak for å auke CO2-opptaket og sikre ressurs-grunnlaget for industrien.

• Bruke offentlege innkjøp, blant anna gjennom Statsbygg, for å styrkje etter-spurnaden etter produkt basert på norsk skog.

• Auke den industrielle vidareforedlinga av skog i Noreg, blant anna ved å sikre meir kapital til vidare utvikling av skog-industrien.

• Leggje til rette for at det blir bygd anlegg for gjenvinning av brukt tremateriale frå bygg, som sikrar at materialet kan brukast til nye industriprodukt for å auke syssel-settinga og verdiskapinga.• Sikre gode ordningar for industrielle lån, tilskot og risikoavlasting innanfor bio-økonomi.

• Auke satsinga på skogsbilvegnettet for å tilpasse det til endra klimatilhøve og moderne tømmertransport.

• Lage ein eigen transportstrategi som bidreg til meir industriell vidareforedling av skog i Noreg og reduserte klimagass-utslepp.

• Etablere eit program for godt klimaskog-bruk i samarbeid mellom staten, skog-næringa og andre berørte næringar.

• Stoppe utsalet av Statskog sine eigedomar.

• Bruke Statskog som eit verktøy for industribygging og næringsutvikling der Statskog har eigedomar.

• Gjennomføre skogvernet på ein måte som får minst mogleg konsekvensar for avverkinga og skognæringa sine mogleg-heiter til å bidra i det grøne skiftet.

«BAKLENGS INN I FUGLEKASSA»Men Senterpartiets sterke stilling i regjeringsforhandlingene har gitt seg flere utslag, som ikke bare skaper jubel. Partiet har alltid kjempet hardt mot liberalisering når det gjelder kjøp og salg av eiendomsomsetningen og får nå minst en hånd på rattet. I en annen Regjeringen vil-liste står det at prisreguleringen på rene skogeien-dommer skal gjennomføres. Her står det også at aksjeselskap skal nektes konsesjon på eiendommer som er underlagt boplikt og at regjeringen vil «sikre nasjonalt og lokalt eigarskap til jord- og skogeigedomar».Dette betyr altså at den smule opp-mykning som har skjedd i løpet av de siste åtte årene skal reverseres. Dette har blant annet fått Norskogs direktør Arne Rørå til å ta fram Solan Gunder-sens kjente replikk «dra meg baklengs inn i fuglekassa» i en ellers ganske positiv omtale av regjeringsplatt-formen. Også Skogeierforbundet er positive til det som er lagt fram, men direktør Per Skorge berører i sin kommentar ikke punktene som omhandler eien-domsomsetning.

OLDEBARNET TIL AGNAR BARTH

Men en ting er hva som står i en regjeringsplattform, noe annet er hva som lar seg gjennomføre. Økt CO2-binding i skog har for eksempel vært landets politikk lenge, men så langt har fint lite skjedd. Det er mer enn sannsynlig at en av årsakene er at Klima- og miljødepartementet – som har ansvaret for landets klimapolitikk – mye av dette årtusenet har vært bestyrt av små, grønne og relativt skogbruksfiendtlige småpartier, for å si det litt flåsete. Med SV sin uttreden av forhandlingene ble dette ikke noen problemstilling nå. Espen Barth Eide har tiltrådt som den første klima- og miljøministeren fra Arbeiderpartiet siden 2001. At mannen i tillegg ned-stammer direkte fra kjente forstlige størrelser som Agnar Barth (oldefar) og Jacob Bøckmann Barth bør antagelig ikke tillegges all verdens vekt, men det må være grunn til å håpe på en noe mer positiv holdning til klima-skogbruk fra dette departementet nå.

BEDRE SAMARBEID?

Samarbeidet mellom Klima- og miljø-departementet og Landbruks- og matdepartementet har i det hele tatt ikke vært mye å skryte av de siste tiårene. Og det mangler ikke på pro-blemsaker nå heller, det er nok å nevne rovdyrforvaltningen. Og de to påtroppende statsrådene er åpenbart klar over utfordringene og opptatt av å framstå som gode busser. Sandra Borch inviterte kjapt Barth Eide til å komme og overvære lamminga på hjemgården sin i Lavangen. Og klima- og miljøministeren aksepterte invitasjonen på direkten under Fred-rik Solvangs direktesendte presenta-sjon av regjeringen samme kveld som den tiltrådte. En skal naturligvis ikke legge for mye i dette heller, men det er altså håp om at statsforvaltningen i noe større grad vil trekke i samme retning i en del saker. Og det bør være godt nytt for alle, med et mulig unntak for ulven. ‘

Kjipt avskjedsbudsjett fra Erna

Om den nye regjeringsplattformen ble godt mottatt av skogbruket kan det samme ikke sies om forslaget til statsbudsjettet som den avgående regjeringen la fram noen dager tidligere.Gjennom årets jordbruksoppgjør ble midlene til skogbruksformål over Land-brukets utviklingsfond redusert med 36 millioner kroner neste år. I forslaget til statsbudsjett regjeringen et ytterligere kutt på 9 millioner kroner. – Dersom regjeringen mente alvor med sine ord om satsing på skogbruk burde de i sitt forslag til statsbudsjett i det minste økt bevilgningen til skogbruksformål med 36 millioner kroner, for å opprettholde årets bevilgning totalt sett, sier Skogei-erforbundets direktør Per Skorge i en kommentar.

Les hele Norsk Skogbruk 10 her