Anton Simonsson og Tore Rød Sira har de siste årene stått for det meste av skogplantinga i Romsdal. Slik blir det også i år, og de to spreke karene mener det er fullt mulig å rekruttere norsk og lokal arbeidskraft. – Men det har ingen forsøkt på de siste ti årene, derfor er alle nybegynnere nå, sier Simonsson.
De to kameratene har en avtale med Allskog om å sette ut rundt 180 000 planter i året, langt det meste i løpet av vårmånedene. Oppdragene er det stort sett skogbruksleder Hjørdis Asphol som skaffer, og hun uttrykker stor tilfredshet med å ha slik arbeids- kraft tilgjengelig lokalt. Og de to planterne er godt fornøyde med at Allskog har satset på dem. Både Simonsson og Rød Sira har enkeltpersonforetak, de kjøper og transporterer plantene selv og fakturerer etter vel utført arbeid Allskog mellom 5 og 6 kroner pr ferdig utsatt plante. De to driver skogsarbeid også resten av året, med ungskogpleie, linjerydding og trefelling. Men plantinga i vårmåned- ene utgjør en viktig og forutsigbar inntekt for dem begge, og de har ingen forståelse for at Allskog skal snelle inn kr 1,50 pr plante i tilskudd for arbeidet de utfører. – Blir det et tilskudd pr plante som ikke er behovs- prøvd, synes vi det skal tilfalle oss, ingen andre skal cashe inn på vår inn- sats, sier de.
VIL HA TILSKUDDET
I skrivende stund er intet vedtatt, men det ligger definitivt an til at det også i år blir bevilget et ekstra tilskudd til skogplanting. I fjor var dette
på 1,30 kr pr utsatt plante, i år ser det ut til at Stortinget vil bevilge 1,50 kr. Forskriften som skal regulere bruken av midlene kan naturlig nok ikke ved- tas før pengene er på bordet, men det ligger an til at pengene også i år skal utbetales til skogeiere som planter selv eller til «skogeierandelslag og andre næringsaktører med tilsvarende sentral rolle i skogbruket som utfører planting på vegne av skogbruker» som det sto i fjorårets forskrift. Dette synes Simonsson og Rød Sira er ytterst urettferdig. – Vi er det alle sier de vil ha, nemlig lokale fagarbeidere. Men med et slikt regelverk blir vi de eneste som ikke får tilskudd, mens Allskog kan putte 270 000 kroner i lomma for jobben vi gjør, uten å ha fem øre i merkostnader, sier Simonsson. Han
mener tilskuddet bør tilfalle de som gjør jobben. Og det kommer fram at denne diskusjonen også ble ført i fjor. Det resulterte i at de fikk Allskog med på å dele tilskuddet som ble bevilget da, de fikk 50 øre pr plante. – Jeg mener vi skal ha hele tilskuddet, det er vi som utfører plantingen for skogeier. Riktig nok har heller ikke vi noen ekstra kostnader, men det kunne vi jo skaffe oss, for eksempel ved å lære opp noen skoleelever. Men vi klarer altså jobben selv og blir straffet for det, sier Simonsson.
FELLES ERFARINGER
Bakgrunnen for de to guttas interesse for skogplanting må sies å være spesiell. – Vi har begge arbeidet i oljeindustrien og møttes på plattform i Nordsjøen. Og da fant vi ut at vi tilfeldigvis hadde en felles erfaring, nemlig tre måneders planting i en teltleir med 30 andre i Kanada. Jeg dro over for å kjøre på ski, men ble der i halvannet år og turen ble finansiert med planting, forteller Tore.
Og begge syntes at denne erfaringen var så god at tanken om å starte opp i Norge var sådd. Noe lønnsløft gir det naturligvis ikke å forlate oljebransjen til fordel for skogplanting, men tempoet i Kanada var høyt, og de har prøvd å overføre dette til
Norge. – Forholdene var helt anner- ledes, med svære markberedte flater. Enkelte kunne klare 4000 planter om dagen, men halvparten var i hvert fall ikke noe problem. Det var en forventning om at man skulle stå på, de som ikke var motivert for det ble flydd ut igjen med neste helikopter, forteller Simonsson.
KANADISK REDSKAP
Men de to gutta har tatt med seg mer enn erfaringene fra Kanada. De benytter seg ikke av hullpiper, men har hver sin korte plantespade og kanadiske bærebelter med store rom og plass til 350 planter. – Spaden er både raskere og bedre enn hullpipe. Den går dypere ned og lager et litt større hull, det blir dermed lettere å få planten ned i mineraljord. Og de store plantebeltene gjør det mulig å få med seg flere planter, det gjelder jo å gå minst mulig distanse uten å plante, forklarer Simonsson.
TIDLIG KRØKET
Han har forresten også en tidligere erfaring med storskala planting. Som navnet tilsier er 35-åringen opprinne- lig svensk, oppvokst i Harnösand nord for Sundsvall. Dette er midt i SCA-land og skogplanting var en naturlig sommerjobb. – Jeg begynte vel da jeg var 13 år. Jeg husker at vi var 5 elever som hadde hele sommerjobben på den samme hogstflata. Også her var det markberedt og raskt å plante, og jeg husker med glede til- bake på at det var mulig å tjene flere ganger så mye som på andre sommer- jobber, erindrer Anton.
Forholdene i Romsdal skiller seg ganske mye fra det. Men de to arbeidskameratene har prøvd å beholde noe av tempoet fra sine tidligere erfaringer. – Det er ikke noe problem å sette 1500–2000 planter om dagen. Og det er ikke nødvendig å være toppidrettsutøver, en ungdom med alminnelig god fysikk kan klare det. Men ingen klarer det første dagen, selv om arbeidsoperasjonen er enkel nok skal det litt erfaring til for å arbeide rasjonelt.
Opplæringen bør derfor ikke bare omfatte hvordan man planter riktig, men også hvordan arbeidet kan utfø- res raskt. Men hvis du får vite at du gjør en kjempejobb om du får ut 500 planter vil vel mange nøye seg med det. Som så mye annet sitter det mel- lom øra. Arbeidet er monotont og i dårlig vær kan det være ufyselig, man bør altså tjene mer enn ved å sitte i kassa på Rema. Men med god tilrette- legging og litt innsatsvilje er det mulig å tjene godt, også i norsk måle- stokk, mener de to.
– BENYTT DENNE SJANSEN
Anton Simonsson og Tore Rød Sira synes det er sørgelig å være vitne til klagesangen om hvor store problemer det skaper at den utenlandske arbeidskraften ikke kommer. – Det framstilles jo som om norsk ungdom har et gen for latskap. Men har noen gjort seriøse forsøk på å rekruttere norsk arbeidskraft til planting de siste ti årene før koronaen? I så fall har ikke vi lagt merke til det, sier Rød Sira.
Men de to synes samtidig det er bra at Allskog i hvert fall nå gjør et hel- hjertet forsøk på å mobilisere norsk ungdom. – Skogbruket bør benytte denne sjansen til å bygge opp norsk plantekapasitet og satse på å beholde den også når de utenlandske får komme inn neste år. Skogplanting er ikke rakettforskning, og de utenlandske som kommer hit har også vært nybegynnere, med stort sett null erfaring fra sitt hjemland. Det handler om å gi skikkelig opplæring, betaling og et fokus på prestasjon. Og gi flere ungdommer et forhold til skogbruk, i stedet for å snakke både dem og skogplantinga ned. Nesten alle som er skogbrukere i dag har erfaring med planting i ungdommen, avslutter Anton Simonsson. •