Politikk

EUs nye skogstrategi får kritikk

16. juli kom den varslete Skogstrategien fra EU-kommisjonen. Den kritiseres for å gripe inn i nasjonal skogpolitikk, anbefale plukkhogst foran flatehogst og ikke legge nok vekt på at tre kan erstatte fossile produkter, også om de er kortlivete. Forøvrig er det uklart hva strategien vil få å si for norsk skogbruk.

 



Det kan Ellen Alfsen i Skogeierfor­ bundet fortelle. Hun har gått gjen­ nom strategien i sommer og deler synet fra flere skogorienterte land i unionen.

GRIPER INN I NASJONAL POLITIKK Strategien er en del av EUs grønne giv og den nye planen for å nå 55 % reduksjon i klimagassutslippene innen 2030 og 100 % innen 2050. Planer Norge støtter. – Det er ikke dermed sagt at vi som EØS­land må underlegge oss EU­kommisjonens skogstrategi. Rent juridisk må vi ikke det, for skog omfattes ikke av EØS­avtalen, påpeker Alfsen som er spesielt kritisk til at EU­kommisjonen blander seg så detaljert inn nasjonal skogpolitikk. – I strategien pekes det på at medlemslandene selv har hovedansvaret for skogpolitikken, likevel legges det i strategien opp til både egne bærekraftkriterier og en egen sertifiseringsordning basert på «closer to nature­forestry», forteller Alfsen. Hun påpeker at det er uklart hva dette vil innebære fordi viktige begreper i strategien ikke er klart definert ennå.

BIOENERGI OG HOGSTFORMER Det som er klart er at Kommisjonen er skeptisk til å bruke skogprodukter til bioenergi og foreslår strengere krav her. Blant annet å skjerpe inn reglene for nasjonal støtte til bruk av biomasse til bioenergi, oppsummerer LMD fra strategien på regjeringen.no. Et annet stort stridsspørsmål for nordisk skogbruk, er skepsisen til fla­ tehogst og et uttalt ønske om å priori­ tere plukkhogst. Kommisjonen mener rett og slett at det kun bør brukes flatehogst i godt begrunnete tilfeller. Det er faktisk regelen i noen euro­ peiske land, men så til de grader ikke for det nordiske bestandsskogbruket. Noe som har skapt stor debatt i Sverige der det til og med er blitt uttalt at skogpolitikken kan bli et av strids­ spørsmålene i neste års stortingsvalg. Også her til lands har hogstformer vært tema i noen aviser i sommer, uten at det nok er saken som kan gjøre høstens stortingsvalg til noen thriller.

SKOGVERN OG -BESKYTTELSE Et annet viktig punkt i strategien er at Kommisjonen sammen med eksper­ ter vil foreslå kriterier for primær og gammel skog som bør beskyttes.

De vil legge til grunn kriterier for bærekraftig forvaltning og utvikle nye kriterier knyttet til helse, biodiversitet og klimamål. Biologisk mangfold pri­ oriteres høyt. Og man ønsker å sette av økonomiske midler til skogbruk, hevdes det.

HOGSTFORM: Hogstformen er blant temaene som diskuteres i EUs nye Skogstrategi. Det anbefales å bruke plukkhogst der man kan og bare flatehogst der man må. Hva det får å bety for norsk skogbruk og denne typen hogst, vites ennå ikke. (Illustrasjonsfoto: Line Venn.)

Det er også sterke verneambisjoner i EUs skogstrategi. Kommisjonen mener det er nødvendig å beskytte mer skog og støtter seg på biodiversi­ tetsstrategien som foreslår 30% vern for alle EUs arealer og 10% sterk beskyttelse. Det betyr særlig områder med såkalt primær skog og gammel skog. Og i denne forbindelsen trekkes også karbonlager inn som argument. Men i denne forbindelsen hevder de å skulle samarbeide med en ekspert­ gruppe fra blant annet skogproduser­ ende land som Sverige, Østerrike og Finland, for å finne kriterier for slik beskyttelse, oppsummerer LMD.

Kommisjonen vektlegger dessuten bruken av tre til langlivete produkter, slik som bygninger og konstruk­ sjoner. Og også at andre produkter fra skogen slik som fôr, kork og medisin­ ske produkter kan bidra til økt verdi­ skapning uten at store volum tømmer og trevirke må ut.

TI SINTE EU-LAND En lekket versjon av skogstrategien førte til at hele ti EU­land skrev brev til Kommisjonen og var rasende på det som var gjort, blant dem var Tyskland og Finland. Kritikken kom særlig fordi kommisjonen verken skal ha lyttet til innspill fra EU­parlamentet eller Rådet, som har pekt på den store variasjonen det er i de ulike landenes skoger og skogbruk. Og at dette må tilpasses og ikke kan overstyres med en holdning om at «one­size­fits­all».

Begrunnelsen EU­kommisjonen gir for å gripe såvidt detaljert inn i den fremtidige skogpolitikken, er at Trak­ taten om den Europeiske Union gir EU­kommisjonen mandat (eller kom­petanse, som det heter på jus­språket) til å handle når det gjelder biomang­ fold. Den forankrer det også i EUs grønne giv og biodiversitetsstrategien.

NORGES ROLLE – Hva kan Norge så gjøre for å eventuelt påvirke EUs arbeid med skogpolitikken? – Det arbeides i de internasjonale foraene vi er med i, både i det nordis­ ke skogsamarbeidet mellom skogeier-organisasjonene og i den europeiske organisasjonen for familieskogbruket, CEPF, forsikrer Alfsen. Og Harald Aalde i LMD minner om Norges landbruksråd i Brüssel, som er vår lyttepost. Det er også grunn til minne om at Norge faktisk ikke må følge opp denne strategien.Det er et politisk spørsmål hvordan vi vil forholde oss til den.

KOMMUNIKASJON BLIR VIKTIG Alfsen mener som sine svenske og finske kollegaer at det er store for­ skjeller på skogen og skogbruket i Europ. Og at det nordiske skogbruket er bærekraftig og fornuftig, både i klimasammenheng og med tanke på biodiversitet. Flatehogst har gode skogfaglige begrunnelser (se egen sak av Ida Aarø, side 18). Alfsen mener vi må kommunisere hvorfor vi gjør det vi gjør og hvorfor det er en klok måte å drive skogbruk på. Fordi vi må sikre tilgangen til tømmer og trevirke til trebaserte produkter og til substitu­ sjonsprodukter for de fossile. – Dette er underkommunisert i EU­strategi­ en, selv om det står en del bra om å bruke tre i bygg og til langlivete pro­ dukter, avslutter Alfsen. •