Det er forskere ved Thünen i Tysk­ land som har undersøkt effekten av EUs nye beskyttelseslinje for skog. Som er et resultat av EUs biomang­ foldstrategi. Denne er en del av den større politiske planen; EUs grønne giv og medfølgende taksonomi. Inn i dette bildet kom også EUs nye Skog­ strategi i juli i år, som var tydelig pre­ get av denne linjen (se egen sak side ??). Alt basert på den økende bekym­ ringen for jordas helse som har kom­ met til uttrykk gjennom FNs rapporter for biomangfold og klima. Der bio­ mangfoldkrisen fra flere hold regnes som den mest bekymringsfulle. Den får også mest oppmerksomhet i EU.

30 % MINDRE TØMMER I EUROPA Målet for EUs biomangfoldstrategi er å gjenopprette biologisk mangfold ved å styrke beskyttelsen og restaurer­ ing av naturen innen 2030. Det skal gjøres gjennom sterke beskyttelsestil­ tak på 30 % av Europas land­ og sjø­ areal, inkludert sterke vernetiltak forskog. For de europeiske skogene vil dette i praksis bety tre typer restrik­ sjoner som vil føre til mindre hogst.

1. 10% skogareal avsatt til vern.

2. «ikke­bruk» av gammelskog.

3. 30 % beskyttelse av skogsområder under habitatsdirektivets forvaltnings­ krav. Og tyske forskere har regnet ut at disse tre bestemmelsene tilsammen vil gi Europa tilgang på 149 millioner m3 mindre tømmer årlig, der dagens totale avvirkning regnes til 473 milli­ oner/m3. En slik reduksjon i råstoff­ tilgangen på over 30 %, vil få store konsekvenser, advarer forskerne.

FORTSATT STORT FORBRUKEtter å ha regnet ut redusert tømmer­ uttak i EU, har forskerne videre vurdert hvor mye av dette som vil erstattes fra land utenfor EU og konsekvensene for skogens tilstand globalt. Lekker bare problemet ut av EU – til mer utsatte land med mindre kontroll over sin skogsituasjon, er spørsmålet? Og følger med det industri og produksjon ut av Europa til andre skogland i ver­ den? I stor grad er svaret i rapporten «ja».

Forskerne fant at det er sannsynlig at ikke hele volumet må erstattes, da man regner med redusert forbruk i EU i noen segmenter. For eksempel tror forskerne at mye av fyringsveden vil bli erstattet av andre energiformer i 2050. De tror heller ikke det blir behov for like store mengder papir og masse. Det store behovet blir på tre­ last og andre trebaserte produkter. Her regnes det bare med 4 % lavere forbruk i 2050, men altså store kutt i tilgangen. Totalt regner man med at 73 % av det manglende EU­tømmeret vil måtte kompenseres utenfra.

VIL LEKKE INDUSTRI OG ARBEIDSPLASSER Først og fremst vil 30 % mindre eget tømmer, kombinert med bare 4 % mindre forbruk, føre til et skifte av trebrukende produksjon fra EU­landene til ikke­EU­land, med de konsekvensene det får for europeisk treindustri og arbeidsplasser i skog­ og trenæringa, varsler forskerne. I tillegg får mindre tømmer i EU konsekvenser for den skoglige tilstand­ en i landene som skal prøve å kom­ pensere det store tømmervolumet som forsvinner. Forskerne regner med at mesteparten vil erstattes med mer tømmeruttak i USA, men også Russland, Kanada og Brasil regnes som store skogland som kan øke ut­ taket betraktelig. Andre land som nevnes som aktuelle er Malaysia, Tyr­ kia, Chile og selv Norge nevnes. For ulike land regner forskerne med for­ skjellige konsekvenser, både negative, men også positive. Det de er mest bekymret for er at det vil føre til økt press på store sammenhengende skog­ områder, habitater for rødlistearter, fare for mer ødelagte skogområder (degraded forests), samt negative sosiale konsekvenser som fare for økt ulikhet hvis nye inntekter fra skogen havner på få hender (noe som er avhengig av styresett og et svært sann­ synlig scenario i mange land.) Men det vil selvsagt også åpne for nye mulig­ heter innenfor skogsektoren og gi ny produksjon og arbeidsplasser i de land­ ene som kan øke tømmeruttaket sitt.

MER SÅRBARE LAND KAN OVERTA Forskerne påpeker at målet for restriksjonene er å sikre biomangfoldet, men at faren er at man bare overfører ødeleggelse av biomangfold til andre deler av verden. Endog til land med mer intakt natur og skoger med høyere bio­ mangfold – kombinert med dårligere styring. Forskerne har blant annet sett på skogplaner og sertfiseringsordninger, bærekraften i skogbehandlinga og utnyttelse av skogene som fører til avskoging og ødelagt areal (degrada­ tion). Det gode må altså ikke bli det bestes fiende. Derfor mener man denne faren for lekkasje av problemer nøye må følges opp, hvis EUs nye biomangfoldpolitikk fører til en slik reduksjon av tømmeruttak på eget kontinent.

FORELØPIG USIKKERHET Om politikken faktisk vil føre til en så stor endring av tømmeruttaket er imidlertid uklart. Det er nemlig mange usikkerhetsmomenter forelø­ pig. Blant annet hvordan gammelskog skal defineres. Om restriksjonene «10 % strengt vern», «arealer av beskyttet gammelskog» og «30 % beskyttede arealer» vil overlappe hverandre på noe vis. Og hva som defineres som beskyttet areal og hva slags uttak man kan påregne der. I tillegg har forskerne ikke brukt eksakte tall for europeisk tømmervo­ lum, men for enkelhets skyld i et forprosjekt projisert tyske skogtall til hele Europa, slik at tallene innebærer en viss usikkerhet. Med genuine tall for hele Europa, vil scenariene bli mer sikre, mener de. Også er det det fak­ tum at det snakkes om scenarier og fremtid – som alltid medfører stor usikkerhet.

For Norge kan EUs restriksjoner få flere utfall. Ett er at vi føler oss tvunget til å følge opp EUs politikk og dermed får like sterke restriksjoner på norsk skog som resten av EU, med de konse­ kvensene det får. Det kan bety mindre skogindustri som verktøy i det grøn­ ne skiftet. Men som vi vet og som rapporten viser, er jo Norge et av lan­ dene som faktisk står utenfor EU og som kan dra nytte av en ny situasjon med sterkt skoglig vern i Europa, og de fordelene det kan medføre. Og Norge regnes også som et av landene med relativt stort potensial (vi utnyt­ ter jo bare 40% av tilveksten vår), og med relativt få negative konsekvenser, både for naturen og sosioøkonomisk. Men selvsagt et begrenset volum. De tyske forskerne har sett på 27 land i EU og 30 aktuelle land utenfor EU. Faren er at Norge ligger så tett på Europa at vi fort kan falle i råstoff­ leverandørrollen for å kompensere mangelen på tømmer til europeisk industri. Istedet for å eksportere tre­ varer som altså kan bli mangelvare på kontinentet med den nye politikken, slik de tyske forskerne påpeker. •