Skrevet av Line Venn 3. august 2021
Europa har vedtatt å styre mot null utslipp i 2050 og 55% reduksjon i 2030. Og har etablert verktøy som skal styre kapital over i grønne investeringer, både offentlige og private midler. Dette vil åpne muligheter, men også skape begrensninger for skog-og trenæringen – også i Norge.
.
For å bidra med offentlige midler til en grønn fremtid har EUkommisjon en etablert et grønt investeringsfond på 1000 milliarder euro til bærekraf tige investeringer. Samtidig har de satt seg som mål å øke verdiskapningen fra industrien til 20%. For å sikre at private investeringer trekker i samme bærekraftige retning er EUs taksonomi lansert. Det er et verktøy som skal guide investorer til virksomhet som faktisk fører til mindre utslipp og mer opptak av CO2. Og i tillegg opprett holder et sett med andre miljø standarder. Taksonomien skal bidra til å skille reelle klimatiltak og grønn vasking.
Det betyr både gulrot og pisk. Fondet bidrar som stimuli til å få fart på det grønne skiftet. Og taksonomien blir et verktøy som skal holde næringslivet i øra (med informasjonsplikt). Og hele den grønne given setter retningen mot fornybarsamfunnet og vil virke inn på politikken og utforming av lover og regler fremover.
DEN GRØNNE GIVEN – EUS GREEN DEAL
Den grønne given (Green Deal) er grunnmuren. Den ble lagt fram i desember 2019 og er Europakommisjonens grønne vekststrategi, som har som mål å gjøre EUs økonomi bære kraftig. Med denne har EU satt seg som mål at Europa skal bli den første klimanøytrale «landsoverskridende» blokken i verden – innen 2050. Og allerede i 2030 skal det kuttes 55% av utslippene, der man ser det som en viktig del av strategien for å implementere FNs 2030 agenda og bærekraftsmålene. Europa erkjenner med dette grepet at fremtidig konkurranse kraft og verdiskapning må skje bære kraftig, og at det fordrer en gjennom gripende omstilling av økonomien til en miljøvennlig og sirkulær utvikling. Det innebærer mindre forurensning og klimagassutslipp, samt bedre helse, økt livskvalitet og nye arbeidsplasser. For å oppnå det må det offentlige og privat næringslivsamarbeide, heter det.
INVESTERINGPLANEN
Et samarbeid mellom private og offentlig interesser betyr også en blanding av private og offentlige investeringer. I det ligger blant annet offentlige stimuli. Og i den forbindelsen bestemte EU-kommisjonen seg for å etablere et grønt investerings fond – EUs Green Investment Plan – den grønne investeringsplanen. Initiativet kom raskt etter selve «Dealen». Så kom koronapandemien og i den forbindelse EUs gjenopprettingsplan for koronakonsekvenser som ble presentert i mai i fjor. Der ble det foreslått 750 milliarder Euro til et slags gjenopprettingsinstrument (Next generation EU). Ettersom klima krisen ikke stopper opp selv om vi plutselig ble rammet av en pandemi, bestemte derfor EU-kommisjonen at disse pengene og dette instrumentet skulle knyttes tett opp mot den grønne given og forslaget inkluderer altså tilleggsfinansiering av klimarelaterte instrumenter som «Just Transition Fund».
MIDLER TIL GRØNN INDUSTRI OG VERDISKAPNING
Kort oppsummert skal EUs grønne investeringsplan dele ut 750 milliard er Euro (pluss 250 til i tilstøtende ordninger) over en 810 årsperiode til bærekraftige økonomiske aktiviteter for å nå det grønne skiftet og samtidig målet om 20% av verdiskapningen fra industrien i EU. I denne planen vil Den europeiske investeringsbanken spille en nøkkelrolle gjennom å gi insentiver som kan utløse både offentlige og private investeringer. Bærekraftige investeringer skal settes i sentrum av det finansielle systemet. Dette skal gjøres blant annet gjennom å gi støtte til offentlige myndigheter og prosjektaktører til planlegging, utforming og gjennomføring av bærekraftige prosjekter, heter det fra den bærekraftige investeringsplanen for Europa. Tidligere i år etterlyste Agrianalyses Christian Anton Smeds haug på et webinar i regi av Skogeier forbundet et tilsvarende prosentvis mål om økt verdiskapning i industrien i Norge. EU-fondet åpner i alle fall muligheter.
TAKSONOMIEN
Taksonomien er et annet instrument for å nå målene i den grønne given. Den skal sikre at kapital faktisk kana liseres til grønne investeringer. Og ikke til grønnvaska prosjekter. Men det er slett ingen lett jobb å etablere et system som skal kartlegge hva som faktisk er klima og miljøvennlig. Mange og lange diskusjoner i EU-systemet siden forordningen kom allerede i mars 2018 og ble vedtatt i juni 2020, førte imidlertid til et første forslag til taksonomi i november i fjor, og deretter en revidert utgave nå i april.
For skognæringa har det vært mange kontroversielle debatter og heldigvis for Norge engasjerer Sverige og Finland seg heftig for å sikre det nordiske skogbruket. Noe de som medlemsland har større anledning til, men selvsagt også har stor interesse av. – Det er klart at i et område så stort og differensiert som Europa, er det store ulikheter i hvordan skogbruket oppfattes. Både fordi skogen og skog bruket i de ulike landene kan være svært forskjellig, men også kulturelle oppfatninger, påpeker Ellen Alfsen i Skogeierforbundet som holder seg oppdatert på det som skjer for skog brukets del i taksonomien – en omfattende oppgave.
EUROPA OG NORDEN
På skogbrukssiden er det diskusjonen om hvorvidt skogbruk skal regnes som bærekraftig og fornybart, som har skapt størst uenighet. Noe som faktisk kulminerte med at tre NGOer (deriblant WWF) pauset sin deltakelse i EUs ekspertgruppe for bærekraftig finans, i våres.
I novemberforslaget ble skogbruk generelt ikke regnet som bærekraftig aktivitet. Dessuten ble bioenergi fra skogen regnet som en overgangsløsning og ikke som en varig fornybar energiløsning. Forslaget skal ha vært preget av stort gjennomslag for miljøsiden. Alfsen forklarer: – I Europa er det for tiden veldig stor oppmerksomhet rundt biologiskmangfoldkrisen. For eksempel ser vi at EU-kommisjonen for lengst har utarbeidet strategi for det biologiske mangfoldet, mens skogstrategien først kommer nå i juli (saken ble skrevet før strategien kom).
Les også: EUs nye skogstrategi: Brüssel vil ta styringa over skogen
Dette preger også arbeidet med taksonomien, og miljøkrefter i Europa har hatt stor innflytelse på arbeidet, kan Alfsen fortelle.
Hun sier videre at forslaget heller ikke tok hensyn til at det allerede er en rekke lover, regler og internasjonale avtaler som regulerer hva som skal legges til grunn i et bærekraftig skog bruk. For eksempel både EUs tøm merforordning, EUs fornybardirektiv og Forest Europe bærekraftskriterier. I tillegg til at store deler av skogbru ket er miljøsertifisert. Forslaget kan få store konsekvenser for hvordan det nordiske skogbruket drives. Og sven sker og finner har helt siden forslaget kom, jobbet hardt for å skape forståelse for at dette er bærekraftig. Den norske regjeringen har også klart gitt uttrykk for det samme.
BEDRE FORSLAG I APRIL
I april er også våre skognaboer litt mer fornøyd enn de var i november. I dette forslaget er skogbruket regnet som bærekraftig – noe som sikrer mulighetene for lån, offentlig støtte og investeringer. (Men en forutsetning er at flere detaljerte kriterier oppnås, slo EU fast.) Og bioenergi regnes som en langsiktig og bærekraftig alternativ, ikke bare en overgangs løsning slik det ble presentert som i november.
KONSEKVENSER I DET BLÅ
Hva som blir konsekvensene er imid lertid vanskelig å overskue. Størst konsekvenser for norske skogeiere kan forslaget om klimaregnskap få. Det skal gjelde på alle skoglige aktivi teter for eiendommer over 13 hektar. I tillegg kommer kravet om oppdatert skogbruksplan hvert tiende år i lov form. Men hvilke utslag dette kan få i praksis er foreløpig uklart. – Forslaget kan tolkes på flere måter. Skal det gjelde aktiviteter vi i dag regner som «vanlige skogbruksaktiviteter», eller er det snakk om «klimaaktiviteter» som for eksempel tettere planting, gjødsling og eventuelt planting av ny klimaskog? Er det det siste, får det liten praktisk betydning for norsk skogbruk. Hvis det er snakk om all aktivitet kan det bli et enormt arbeid og byråkratisering. Men kanskje kan vi rapportere større områder, for eksempel hele skogsamvirker? Eller kanskje kan det koples på sertifiserings systemet. Dette er foreløpig helt uvisst, kommenterer Alfsen.
KRAV ALLEREDE I JANUAR NESTE ÅR
Foreløpig avventes det imidlertid til endelig taksonomi vedtas. Det skal ta 46 måneder, sies det fra EU. Og kriteriene knyttet til de tre siste av de seks miljømålene kommer ikke før i juli. Blant annet er man uenige om gasskraft og kjernekraft. Likevel kan vi konstatere at norske myndigheter allerede har foreslått at Norge skal slutte seg til taksonomien – selv før siste delen har kommet. Regjeringen har det travelt før valget. Siden Norge ikke er medlem av EU, har det vært avgjørende at Sverige og Finland har gjort en god jobb på skogbrukssiden inn mot EU i forbindelse med takso nomien. Norge forholder seg som EØSland, men vil i høy grad berøres av kravene som kommer. Alfsen avviser at dette bare blir retningsgivende.
– Dette blir et regelverk vi vil måtte følge. Derfor har Skogeierforbundet jobbet mye med denne saken, under streker Alfsen som blant annet har hatt møter med Finansdepartementet som er Norges kontakt mot taksono miarbeidet i EU.
I slutten av året vil vi se resultatet av hele prosessen og noen av kravene vil tre i kraft allerede 1. januar neste år. Resten skal iverksettes 1. januar 2023. En del klimamål skal jo nås allerede i 2030…. Det er også viktig å merke seg at kriteriene slett ikke er hugget i stein. Kravene vil oppdateres etter hvert og for skog og bioenergi sin del varsles det oppdateringer når skog strategien og direktivet for fornybar energi kommer. Da kan de bli inn skjerpinger. •
FAKTA EUs TAKSONOMI
En del av EUs grønne giv er handlings planen for bærekraftig finans. I bunnen ligger det her en forordning som inne holder prinsipper og seks miljømål. Denne ble vedtatt i juni i fjor. Taksono mien gir utfyllende regler for hvordan disse prinsippene skal praktiseres. Det er et slags klassifiseringssystem som skal definere bærekraftig aktivitet.
Prinsippene i forordningen sier at en aktivitet bare skal klassifiseres som bærekraftig hvis den bidrar aktivt til ett av miljømålene og samtidig ikke være til skade for noen av de andre.
De seks miljømålene er: Å begrense klima endringer, klimatilpasning, bærekraftig beskyttelse av vann og havressurser, å omstille til sirkulær økonomi, å forebygge og bekjempe forurensning og å beskytte og gjenopprette biologiske økosystemer.
For store selskaper gjelder rapporterings krav for hvilke deler av omsetningen som kommer fra bærekraftig aktivitet.
Kilder: Regjeringen.no – om Norges forhold til EUs klima og miljøarbeid – både den grøn ne given og taksonomien. NHO. EUS hjem meside om «klimatoget» i Europa – altså pla nen for klima og miljøarbeidet. Svenske Dagens Industris intervju med Josefine Johan son, bærekraftsanalytiker i Handelsbanken og Marie Baumgarts som er medlem i kommi sjonens tekniske ekspertgruppe for bærekraftig finans. Klima og Energi utgitt av Norsk Kli mastiftelse. Svenske ATL (Lantbrukets affärs tidning) og Skogsaktuellt.
