Lekkasje: Ny revidert skogstrategi fra EU-kommisjonen satser på mindre tømmerverdier og mer økosystemverdier fra skogen. Og mer langlivete produkter fra industrien. I en felles EU-skogpolitikk, der mye makt sentraliseres til Brüssel.

Det mener svenske medier og aktører om lekkasjen Dagens Nyheter har fått tak i. Selve  skogstrategien skal etter planen ikke slippes før 20. juli, men et 30 siders dokument har kommet DN i hende i forkant. Også svenske skogindustris bransjeorganisasjon Skogsindustrierna kommenterer dokumentet og er ikke nådige. – Utkastet til en revidert EU skogstrategi er et uakseptabelt og vidtrekkende forslag om å regulere skogplanlegging, overvåking, forvaltning og industriproduksjon, skriver de på egen nettside.

Biologisk mangfold i fokus

Symptomatisk er kanskje at EU valgte å komme med en strategi for biologisk mangfold før man så seg nytte av å få på plass en Skogstrategi. EFI European Forest Institute har etterlyst skogstrategi for Europa lenge. Og når den endelig kommer handler den etter sigende i større grad om hvordan skogene skal tas vare på snarere enn bærekraftig bruk, skal vi tro svenske aktører og medier som mener EU er helt i utakt med hvordan det nordiske skogbruket fungerer.

Fra tømmer til «andre verdier»

Strategien peker på at flatehogst ødelegger biologisk mangfold og må unngås og at alle gamle skoger i EU må beskyttes og kartlegges umiddelbart. At grunnlaget for endringer i skogbruket må være å få større, sunnere og mer diversifiserte skoger enn i dag, med utgangspunkt i at vi er inne i påstått negativ trend. Målet er å sikre habitater for arter og å lagre karbon. Dette skal best gjøres gjennom overvåking for å beskytte biologisk mangfold og å skape motstandsdyktige skoger, i følge DN. Blant annet mener EU-kommisjonen at det må flere målbare verdier og referanser for å vurdere skogens tilstand. Ikke bare død ved og artsmangfold som i dag. I den forbindelse snakkes det om en form for «sertifisering nær naturen» med et EU-kvalitetsstempel, samt juridisk bindende instrumenter angående restaurering av økosystemer. Dokumentet beskriver også ulike måter for at skogeierne kan få betalt for såkalte økosystemtjenester som kompensasjon for å ta ut tømmer.

Et forslag som i denne forbindelsen skal trekke i samme retning er å redusere skogbruket til fordel for turisme, som sammen med skogvern og bevaring skal kunne skape mange nye arbeidsplasser, forteller DN.

«– Flatehogst ødelegger biologisk mangfold og må unngås

og alle gamle skoger i EU må beskyttes og kartlegges umiddelbart».

EU-kommisjonens Skogstrategi

Mister lokal innflytelse

For skogeierne kan strategien gi mindre råderett over bruken av egen eiendom, og for lokale og nasjonale politikere, kan det bli mindre anledning til å styre utviklingen i skognæringa, skal vi tro Skogsindustrierna.

Emma Berglund, skogsdirektør i internasjonale og EU-saker, ved interesseorganisasjonen Skogsindustrierna er skeptisk.  – Her oppleves den nye strategien snarere som en felles skogpolitikk, der enkeltstatene, skogeierne, industrien mister innflytelse og der det ikke tas regionale eller lokale hensyn. For oss virker det som om Kommisjonen er villig til å gjøre alt de kan for å utvide sitt beslutningsområde, kommenterer Berglund.

Strategiske planer i 50 år

I følge Skogsindustrierna skal strategien inkludere strategiske planer for skog i 10,30 og 50 år fremover, der det ønskes å detaljregulere hvordan skogen skal brukes, forvaltes og hva skogsindustrien skal produsere. – Utkastet til en revidert EU skogstrategi er et uakseptabelt og vidtrekkende forslag om å regulere skogplanlegging, overvåking, forvaltning og industriproduksjon. Det uttrykker en klar mangel på forståelse av hvordan skogforvaltning og skogbaserte næringer fungerer og deres fulle bidrag til et klimanøytralt samfunn, sier Berglund i Skogsindustrierna – som klart har mest å tape på at deres råstoff båndlegges.

– Strategien inkludere strategiske planer for skog

i 10,30 og 50 år fremover, der det ønskes å detaljregulere

hvordan skogen skal brukes, forvaltes

og hva skogsindustrien skal produsere.

Skogsindustrierna

Liten kunnskap om næringa

Her legger altså EU seg også oppi industriens produktutvikling, og ber om mer langlivete produkter på bekostning av de kortlivete. Dette vitner også om liten kunnskap og forståelse for  hvordan næringen fungerer mener Berglund i Skogsindustrierna. –  Det mangler tydelig en generell forståelse av hvordan skogbruk og trebaserte verdikjeder fungerer og bidrar til å dempe klimaendringene. Såkalte produkter med lang og kort levetid kan ikke settes mot hverandre. I de skogbaserte næringene brukes alle deler av treet på en ressurseffektiv måte, noe som resulterer i at både lang- og kortlivede produkter produseres samtidig. For å produsere tre av høy kvalitet som er egnet for konstruksjon, må skogen tynnes. Treet med liten diameter fra disse tynnene, samt sidestrømmene fra å produsere de langlivede produktene, brukes til å produsere masse, papir og papp. Det må erkjennes at alle forskjellige trebaserte produkter og bioenergi er avgjørende for en vellykket overgang til en fossilfri og sirkulær bioøkonomi, sier Emma Berglund.

Et annet skog«bruk»

Om industrien blir rammet av tømmermangel, kan det for skogeierne heller føre til en dreining av hvor inntektene fra skogen deres kommer fra. Men det vil også bety en drastisk omlegging i tankesettet for hvordan skog drives. «En fundamental omforming av svensk skogbruk», som DN kommenterer. EUs tankesett handler om å vri inntektene til skogeier fra markedsstyrt tømmerverdier til mer samfunnsstyrt betaling av en felles ønsket bruk av skogen, skal vi tro lekkasjereferatene rett.

Vil sinke klimaarbeidet

Med bærekraftig nordisk skogbruk som utgangspunkt mener både Anna Holmberg, direktør og sjef for Brussel-kontoret for den svenske skogindustrien og EU-parlamentariker Erik Berglund (S) at skogbrukets klimabidrag står i fare.

– Hvis disse forslagene som EU-kommisjonen skisserer blir en realitet, blir det lagt et vått teppe over hele det svenske skogbruket, fortsetter han og legger til. Fordelene vi har av skogbruk i klimaendringene blir hemmet og kanskje til og med ødelagt. Skogbruket vil ikke lenger kunne bidra til de viktige klimaendringene, skriver han i en e-post til DN.

Mens Anna Holmgren mener EU-kommisjonen bør tenke seg nøye om før den endelig publiseringen den 20. juli.

– Skog og trebaserte produkter vil være viktige bidragsytere i Europa som det første klimanøytrale kontinentet, men da trenger vi en godt utformet politikk, som respekterer traktaten og dens kompetansedeling, som virkelig skaper engasjement fra interessenter og som kan implementeres , sier Anna Holmberg som også konstaterer at Kommisjonen ikke har knyttet til rådene fra Europaparlamentet og Rådet fra i fjor høst angående skogstrategien. Alt i følge Skogsindustriernas hjemmeside.

Dette er reaksjonene på lekkasjene i Sverige som er medlem av EU. Hvilken betydning dette vil få for Norge som EØS-land vites ikke fullt ut, men når det for eksempel gjelder taksonomien får det alt å si også for Norge, påpekte Ellen Alfsen i skogeierforbundet i saken om taksonomi i  siste Norsk Skogbruk nr 6. Det er stor grunn til å tro at en strategi fastsatt av EU blir vanskelig å ikke følge for Norge.

Les også saken om EUs forslag til taksonomi som kom i april, og dens konsekvenser for Norge her.

Les hele Norsk Skogbruk nr 6 her.