Flatehogst begrenses til mellom tre og 30 dekar avhengig av skogtypen. Det skal alltid være 100 meter mellom flatene. Og 10–20 % av trærne skal spares. All skog som ikke har vært rørt de siste 60 årerne er «gammel» og skal spares.

Arbeidsgruppen (plattformen) som jobber med regelverket for bærekraftig finans har kommet med forslag som skal bidra til «beskyttelse av artsmang­fold og sunne økosystemer». Forslaget var nylig på høring. EU jobber nemlig med taksonomien, – altså verktøyet som skal sikre at investeringer havner i ekte bærekraftige prosjekter som ikke bare er grønnvaska. Men bidrar denne bærekraftige finansen til bære-kraftig skogbruk?

GRØNN GIV, LULUCF OG TAKSONOMI

Taksonomien er en del av EUs grønne giv for å nå klimamålene, motarbeide naturkrisen på biologisk mangfold og skape en sirkulær økonomi. Den ser ut til å få stor betydning for skogbruket. Forslaget til EUs skogstrategi som kom i sommer er en annen side av samme sak. I tillegg kommer LULUCF, altså forordningen om areal-bruken vår. Og detaljene i alle disse direktiv skal til sammen utgjøre en helhetlig politikk.

MILJØMÅL FOR ARTSMANGFOLDTaksonomien omfatter seks områder med miljømål, der «Beskyttelse av artsmangfold og sunne økosystemer»får størst betydning for skogbruket. I taksonomien er det snakk om såkalte «native plantations» og «closer to nature forestry» som er aktuelle skogtyper for oss. De ulike kategoriene er foreløpig ikke definert tydelig, så det er noe uklart hvordan norsk skog passer inn i hvilke restriksjoner. Men hvis norsk granskog som har vært flatehogd allerede faller innunder «native plantations» vil flater på 30 mål være maks med 100 meterskoger mellom hvert hogstfelt. Tre stedegne treslag skal være representert og 20 % av skogen skal stå igjen. En naturskog som aldri har vært flatehogd er kanskje i den andre kategorien og kan da bare hogges med flater på tre dekar med 100 meter imellom. Her kreves også at alle stedegne treslag skal være representert og 10 % skal alltid stå igjen.

PENSJONSALDER 60 ÅR

Begge skogtypene skal imidlertid underlegges noen felles krav, som mest av alt vitner om hvor liten for-ståelse arbeidsgruppa kan ha for at skogen i nord ser annerledes ut enn den sør i Europa. Og som vil bryte med alt nordisk skogbruk gjør for å utnytte markas kapasitet og karbon-binding i skog. Forslaget baserer seg på at skog der det ikke har vært dre-vet skjøtsel eller hogst på 60 år skal bli stående urørt. (Bestemmelsen vil være avhengig av hvordan old growth forest/primary forest begrepene blir definert. ) I Skogkurs sine tall for hogstmodenhet for ulike boniteter er det lite av skogen som da kan stå tida ut, med det det medfører av tap av verdiskaping og karbonbinding. I tillegg kreves det at all død ved skal ligge igjen – altså null grot til bioenergi blant annet. Og veibygging blir forbudt. Alt av fremmede treslag kan vi også vinke farvel til, da stedegent materiale blir regelen, hvis forslaget får gjennomslag.

«ONE-SIZE-FITS-ALL» HOLDER IKKE

Ellen Alfsen i Skogeierforbundet har arbeidet med høringsuttalelsen og kommenterer høringssvaret deres slik: – Alt i forslaget drar i retning av å la skogen stå. Det er ikke bra for norsk skogbruk. Det er helt tydelig at arbeidsgruppen ikke tar innover seg at skogen og skogbruket i Portugal og i Norden har helt forskjellige forutsetninger. Når det kommer til skog i Europa er det ikke noe som heter «one-size-fits-all». Arbeidsgruppa ser heller ikke ut til å ta inn over seg at disse føringene våre under den delen av de seks områdene som omfatter «biologiske mangfold» vil kunne få store konsekvenser for et av de andre miljømålene i taksonomien, nemlig «sirkulærøkonomien». Med slike restriksjoner vil ikke skognæringen klare å skaffe like mye tømmer til fornybare produkter, understreker Alfsen. Skogeierforbundet har uttrykt sin bekymring til Finansdepartementet, og gitt sin høringsuttalelse til EU-kommisjonen om Plattformens forslag.

HELE SKOG-EUROPA ER BEKYMRET

Taksonomien er selvsagt en forordning som vil gjelde for EU-medlemmer, og det er faktisk ikke tatt inn under EØS-avtalen ennå. – Men taksonomiordningen antas å være EØS-relevant, skriver Finansdepartementet på regjeringen.no. Alfsen påpeker at siste ord ennå ikke er sagt, men er ikke nevneverdig optimistisk. – Plattformen er på høring, så skal arbeidsgruppa vurdere høringssvarene og levere et forslag inn til Kommisjonen. Det er stor grunn til å tro at dette blir stående.

Men det er ikke slik at utspillene fra EU går upåaktet hen i Europas skog-sektor. Interesseorganisasjoner har hatt flere internasjonale møter i høst, og skogeierorganisasjonene senest den 4. oktober, der styreleder Heidi Hemstad og Ellen Alfsen fra Skogeierforbundet møtte. Fra møtet kom en deklarasjon med kritikk av Skogstrategien som kom tidligere i sommer (se egen sak). Og organisasjonene har selvsagt levert høringssvar på taksonomiforslaget. Norges Skogeierfor-bund er medlem i Den europeiske organisasjonen for familieskogbruket CEPF (Confederation of European Forest Owners)

SVERIGE OG FINLAND RAMMES HARDEST

Svensker og finner arbeider også på spreng og er dypt bekymret for hele den skogpolitikken som former seg i EU nå. I et innlegg til Värmlands-tidningen beskriver representanter fra de svenske interesseorganisasjonene hvordan politikken i både taksonomien, LULUCF og skogstrategien særlig vil ramme akkurat dem. – Sverige og Finland står for en tredjedel av all skog som fins i EU. Det er vi som rammes om EU-kommisjonen får igjennom begrensninger for skogbru-ket – det er jobb og velstand og våre land som står på spill, understreker de. Artikkelforfatterne peker også på faren for å mangle produkter fra skogindustrien på sikt. – Dette er produkter vi trenger i vårt samfunn og som er laget av det mest bærekraf-tige og fornybare materialet vi har tilgjengelig, påpeker de. («De» er Per Hidesten i Industriarbetsgivarna – Sveriges største yrkesnettverk, Pontus Georgsson i Svenska Pappersindustri-arbetarförbundet og Viveka Beckeman i Svenska Skogsindustrerna).

Les den her: Beskytt den svenske skogindustrien

Les også: Norsk Gammel skog

Les hele Norsk Skogbruk 10 her