Oskar Lindström i Danske Bank viser hvordan de store svenske og finske skogkonsernene har mer enn doblet sin børsverdi de siste fem årene, ikke minst på grunn av verdistigningen på selve skogen de eier.
Lindströms kollega Johan Freij for- teller at da Borregaardsskogene ble solgt for ni år siden var interessen fra konstitusjonelle organisasjoner «et gjesp». Da deler av Bergvik skog ble solgt for noen år siden var interessen blitt ganske høy, mens nå er den eksplodert. Grunnen er selvsagt den lave renten. – For mens renta er null i banken, er renta i skogen den samme som for ti år siden, rundt 3,8 %. Før var ikke det så mye, men nå vil folk ha skog, påpeker Freij. Så er også skogen etter hvert vurdert etter markedsverdi og ikke etter virkesforråd. Lindström viser hvordan verdiøkningene i skog- indexen siden 90-tallet fordeler seg på de ulike faktorene. Da har volumøkningen vært på 7 % og avvirkningsnetto har økt med 33 %. Men den største andelen er altså verdistigningen på selve markverdien av skogen på 60 %.
I denne sammenheng henger dessverre ikke Norske Skog med. Her lig- ger verdivurderingen i forhold til årsgevinsten (P/E-tallet) på rundt 10. Det er fra halvparten til rundt en tredjedel av sine svenske og finske søsterbedrifter, SCA (33,8), Holmen (30,9), Billerud Korsnäs (22,3), Stora- Enso (17,6) og UPM (19,6). Grunnen er at Norske Skogs hovedtyngde fortsatt er på papir – et marked som stadig faller, mener Lindström. Også solgte jo Norske Skog skogen sin …
