– Nå støper jeg betonggolv i en gammel låve og setter inn ei ny stor dør. Der skal skurtreskeren stå under tak. Til byggematerialene får jeg støtte fra allmenningen. Det betyr mye.
Det sier Hans Nannestad på Revling gård på Nes på Hedmark. Han overtok gårdsdrifta i fjor og driver med ammeku og korn. Årlig søker han støtte til jordbruksdrifta fra sin allmenning som er Ringsaker.
NYTT FJØS
Beløpene har variert, men er fort på noen hundretusen. Mest fikk gården da faren investerte i nytt fjøs i 2013, da ble 800 000 kroner ble skutt inn i et 100 kvadratmeter stort bygg til drøye fem millioner kroner.
– For oss var dette tilskuddet avgjørende for at vi investerte akkurat da, og ikke ventet. Og det sikret også økonomien i drifta etterpå, så marginene var romslige nok til at man kunne tåle et eventuelt rentehopp, konkluderer faren Gyrd Nannestad.Både far og sønn er enige om at allmenningssystemet er gull for landbruksdrifta i området. Og særlig fint for Nannestadfamilien er det nok å tilhøre akkurat Ringsaker Almenning, som har hatt særs god økonomi siste tiden.
BRUKSBERETTIGEDE
Allmenninger er en eie- og bruksform med røtter tilbake i Gula- og Frostatinglovene. Totalt i Norges land er 7,5 million dekar underlagt denne eie- og bruksformen, i litt ulike varianter. Rundt to millioner dekar er produktiv skog, mens resten er utmark og fjell. Eieformen er privat, men deles av «bøndene i bygda». Og de som driver jordbruk etter et sett med regler både i allmenningsloven og mer spesifikt innenfor hver allmenning, er såkalte bruksberettigede. Det betyr at jordbruksdrifta deres kan støttes av allmenningen. Støtten består i direkte tilskudd til investeringer i driftsbygg etter kvadratmeterpris. Men også rabatter på trevirke til investeringer i gårdsdrifta
– vanligvis driftsbygninger, gjerder, grøftemateriell og ved. Tilgang til flis til husdyra, beite til dyra i allmenningens område og jakt- og fiskerettigheter. Inntektene henter allmenningene fra drifta av den felles eiendommen som går fra skogsbeltet og opp på fjellet.
NY «HAVNEHAGE»
– Her har jeg satt opp nye gjerder, to plank og strømledning i midten, viser Hans. Kyr loffer dovent rundt under noen trær i en romslig innhengning. Området er en tidligere gårdsskog omgjort til «havnehage». Når de vil går de inn i det nye løsdriftsfjøset. Flere slike skogsområder skal gjøres om til beite hos Nannestad nå her nede på Nes, og det vil kreve mer inngjerding
– med god støtte fra Ringsaker Almenning.
– Ja, jeg vil ha beitet på egen grunn rundt gården, for på allmenningens arealer er det mange om beiterettighetsbeinet, sier Hans. Men med støtteordningene syns han det er helt rettferdig.
– Vi deler på rettighetene og får støtte etter driftsbehov og størrelse, påpeker han. Han er i disse dager i ferd med å sende søknadspapirer for neste års prosjekter, der både gjerder, grøfting og utbedringer på driftsbygninger står på planen.
AKTIV JORDBRUKSDRIFT
Nannestad er en av 400 bruksberettigede i Ringsaker Almenning og blant den tredjedelen av aktive jordbrukere, som kan søke støtte. En annen tredjedel er passive jordbrukere og resten er bruksberettigede
– som kan tenke seg kontaktutbytte hvis muligheten byr seg. Men det har foreløpig ikke vært aktuelt, ettersom styret mener prinsippet er at overskudd skal bidra til investeringer i landbruket, slik tradisjonen og reglene alltid har vært.