Allmenningene får sine inntekter gjennom drift av eiendommen, – tradisjonelt skogbruk, treindustri og jakt. Men for allmenningene som eier Sjusjøen er det turisme som i de senere årene virkelig har gitt inntekter. Det krever både bevissthet og reguleringer.

– Allmenningenes grunntanke er at felleseiet grunn kan drives bedre og mer profesjonelt når det har en viss størrelse og dermed kaste mer av seg for fellesskapet. Alt som skapes i allmenningen går tilbake til bygda, forklarer Mathias Neraasen. Han styrer Ringsaker Almenning på 31. året og er godt inne i tankegangen som preger denne spesielle styreformen.

FOLKETS FELLESEIE

I Ringsaker ble gårdsbrukene kjøpt tilbake av kongen under kongelig resolusjon av 1812. Etter mye fram og tilbake under dårlige økonomiske tider, og der Norge gikk fra dansk styre til svensk, fikk bøndene og bygda på 1830tallet igjen hånd om ressursene. Almenningsformen var kjent og ble et godt valg for at verdiene skulle bli bygda og folket selv skulle få eie. Ringsaker Almenning (og tilknyttede driftsselskaper) er i dag et felleseie på 83 000 dekar som drives profesjonelt med over 200 ansatte på fire forretningsområder som bidrar inn i felleskassa; jakt, turisme, skogsdrift og industrielt engasjement i tømmerforedlinga. Og der altså hytteturismen de senere årene er blitt den store inntektskilden.

OL BLE «GAMECHANGER»

Boka om allmenningene som eier fjellområdet rundt Sjusjøen; Brøttum, Ringsaker Nes og Veldre og utviklinga fra 1980 viser hvordan dette har vokst fram til å bli et av Norges mest attraktive hytteområder ved hjelp av OL på Lillehammer i 1994. Nye gode veier, snøsikkerhet og passelig geografisk avstand har fått mange i hovedstadsområdet til å ønske seg hytte her. Eksponeringen området ble til del under lekene var god reklame. I etterkant har allmenningene også investert videre i anlegg som gjør det enda mer attraktivt for fjellelskende nordmenn.

– Her er alpinanlegget. Neraasen peker fornøyd, mens en terrengsyklist peser forbi. Barnefamilier er på vei oppover i den skogkledde åsen, og selv om heisen står nå i barmarksesongen, er det ikke vanskelig å forestille seg hvordan det kan se ut på en vinterlørdag med «pudder» i bakkene. Bak oss ligger en flunkende ny flerbrukshall og skiskytterstadion. Her går sesongstarten for skiskyting av stabelen hver november. Neraasen er i oppkjøringa til arrangementet, og legger ikke skjul på at det er moro for alle.

– Når det avholdes får alle som arbeider i allmenningen være med. Og bygda får liv og røre og alt dette store arrangementet fører med seg av aktivitet, smiler han fornøyd. Han tror glamouren og oppmerksomheten rundt arrangementet er med å bygge merkevaren og dermed businessen turismen i hyttemarkedet er blitt for allmenningen. Det faktum at mange skistjerner har valgt å ha hytte på Sjusjøen hjelper også på.

TURISMEN ER GULLET

Turismen drar altså fra de tradisjonelle inntektene. I boka vises fordelinga på inntekter fra henholdsvis skog, industri, jakt og turisme i 1980 og i 2014. Og der skogbruk har økt litt

– fra to til 2,8 millioner kroner de 34 årene, industrien har fått en knekk fra 2,3 til 0,9 millioner kroner og jakta ligger stødig på rundt en halv million, har inntektene fra turisme økt 50 ganger, fra 0,2 til 10 millioner kroner. I fjor lå driftsresultatet for allmenningen på 15,3 millioner kroner med et utbytte på over 10 millioner kroner

– noe som også gir en trygghet. Verdijustert egenkapital har nå bygd seg opp til to milliarder kroner. Overskudd fordeles nemlig med en tredjedel til bruksberettigede, en tredjedel til investeringer i videre prosjekter og en tredjedel til egenkapitalen, som tydeligvis hoper seg opp.

TÅLEGRENSA

De gode tallene stammer altså i hovedsak fra av hytteboomen. Nær 1500 hytter fordelt på rundt 3000 dekar av Ringsaker Almennings totale areal på 83 000 dekar. Men selvsagt ikke uten omkostninger. Fra en og annen enkel hytte på 60-tallet er det i dag store hyttebyer i enkelte områder. Og flere mener at metningspunktet er i ferd med å nås. Både kommunen, men også hyttefolket selv, vil bevare turområdene de har kjøpt seg tilgang til. Noen reguleringer gjenstår imidlertid, og disse er det en viss kamp om, siden salget er så lukrativt.

RINGVIRKNINGER

Men Neraasen mener utbygginga

– innenfor en rimelig og bærekraftig grense

– er en næring til stor glede og nytte for bygda. Og han ser at turismen har skapt store ringvirkninger.

– For det første er det i stor grad festa tomter, slik at inntektene jevnt og trutt renner inn i allmenningskassa

– til glede for jordbruksdrifta hos de bruksberettigede. Dessuten genererer aktiviteten arbeidsplasser. Vi er over 200 som jobber i allmenningen, men det skaper også grunnlag for annen næring. For eksempel Fjellved AS som har slått seg opp på å lage skigarder som hyttefolket gjerne vil ha. Drift av hytteområdene, som snømåking, løypekjøring og vedlikeholdsarbeid på hyttene gir også ekstra inntekter til bygda. Dette er rett og slett god distriktspolitikk, mener Neraasen.

AREALEFFEKTIVITET

Neraasen er imidlertid svært opptatt av å bruke arealene godt og konsentrere nedbygginga.

– Her er det ti bruksenheter på tre dekar, sier han og svinger inn på et hyttetun som slett ikke virker overfylt heller.

– Med 13 000 kroner i årsavgift pr enhet, gir det allmenningen 130 000 kroner til gjerder, oppgradering av gamle driftsbygg, bygging av nye fjøs for ammekyr som hos Hans Nannestad, eller kyllingdrift eller griser, understreker han. Enkelte steder klarer RA å få inn fem hytter per dekar.

– Det er både god arealøkonomi og det viser seg dessuten at de mindre hyttene er mer i bruk gjennom året, noe som også gir god økonomi på servicefunksjonene våre, sier Neraasen. Han mener det er topp at hytteturisme som er et overskuddsfenomen, på denne måten kan bidra positivt ved å spe på næring i distriktene

– både jordbruket og annet.

NATUR- OG LANDSKAPSANALYSE

Men han innser at det selvsagt er en grense for utbyggingen. Derfor bestiller nå Ringsakerallmenningene og Pihl AS sammen, en natur- og landskapsanalyse som skal sammenstille konsekvenser for økologi, biologi og samfunnsdelen.

– Det er Feste landskapsarkitekter fra Tolga som er satt på jobben. Analysen skal kartlegge hva området tåler fremover som et grunnlag for neste kommuneplan, forteller han. Med hyttene følger jo også mye trafikk, veibygging og annen infrastruktur som strøm, vann og avfallshåndtering. I tillegg ser Neraasen at beiteinteressen som har vært økende, og nå også i større grad preges av kjøttfe, er i ferd med å bli en interessekonflikt. Selv om det ikke var fra hans område, så vi i sommer flere saker om hytteeieres negative møte med storfe.

– Men det er klart at folks ulike interesser må ivaretas. I tillegg kommer også bevaring av natur, arter og vern. Samtidig som vi jo har ansvar for å drive skogen på en forvaltningsmessig god måte og sikre industrien råstoff også, avslutter Neraasen som opprinnelig har skogbruksutdanning i bunnen.