DA KLIMATILTAK I skog kom på dagsorden, ble det å øke plantetallene prioritert tidlig. – «Plant mer skog», repeterte FNs klimapanel. Og i Norge, hvor vi gjennom skogloven er pålagt å sikre tilfredsstillende gjenvekst etter hogst, viste resultatkontrollen store hull. 22 % av arealene tilfredsstilte ikke minste lovlige planteantallet i bærekraftsforskriften ifølge kontroller gjort mellom 2010 og 2016.
VIDERE BLE DET også vist potensial for tettere planting. Anbefalt plantetall skal ligge innenfor et intervall, og beregninger viste god klimaeffekt om flere plantefelt ble flyttet opp i øvre del av dette intervallet.
RESULTATET AV KLIMATILTAK for planting ble en tilskuddsordning for tettere planting (og etter hvert også for suppleringsplanting).
ETTER SYV ÅR med disse tilskuddsordningene plantes det tettere i feltene som likevel ville blitt tilfredsstillende forynget. Og kanskje plantes det mellom tre og syv millioner planter mer totalt sett på grunn av ordningen. Det er bra. Men en slik ordning gjør ikke noe med det virkelige problemet – nemlig de arealene som forynges dårligst. Tvert imot har andelen areal som ikke er tilfredsstillende forynget økt. Tall fra resultatkontrollen i 2020 viser at det ligger på 24 %. En foruroligende utvikling.
EN FORKLARING KUNNE være at avvirkningen også har økt. Men egentlig ikke. Ser vi utviklinga i et litt lenger perspektiv har plantetallene nemlig steget mer. Siden bunnivået i 2005 har de mer enn doblet seg (43 millioner planter i 2020), mens avvirkningen bare har gått opp omtrent en halv gang i samme tidsrom. Sammenhengene er ikke undersøkt. Det bør de bli.
DEN NORSKE SKOGEN tar i dag opp halvparten av det norske CO2utslippet, – rundt 25 millioner tonn. Tall fra Klimakur 2030 viser at opptaket kan økes med flere millioner tonn årlig hvis vi forynger skogen skikkelig.
VI SYNS DET er bra at produktive skogarealer får enda bedre utnyttelse gjennom å sikre et treantall som gir god volumproduksjon, og ikke minst kvalitet. Flere småtrær i starten av omløpet, betyr nemlig flere trær å velge i under ungskogpleien, som gjør at sluttbestandet kan gi mer skurtømmer en gang i fremtiden. Det er også god klimapolitikk.
MEN DET ER trist at tilskuddet ikke sikrer flere arealer fra å havne under minstemålet, hva nå årsaken er i de ulike tilfellene. Dette krever oppfølging og ytterligere tiltak, skal vi sørge for fremtidsskogens karbonbinding og verdiskaping.
OG DET VIL trengs. Nylig nevnte regjeringen skogbruk i samme åndedrag som havvind, batteriproduksjon, hydrogen og karbonfangst og lagring – i en omtale på Dagsrevyen om planen for ny industri som skal komme i løpet av våren. Da må vi først og fremst sikre fremtidig biomassetilgang, og den legger vi grunnlaget for i dag – gjennom gode plantefelt.
OG NÅ STÅR årets skogplanting for døren. Vi har en jobb å gjøre.