NÅ ER DET ET ÅR SIDEN vi begynte å høre om viruset i Wuhan. Som en surrealistisk film fulgte vi med på utviklingen, asiatere med munnbind, folk i lockdown, et sykehus satt opp på uker. Så stadig nye smittetall som nærmet seg faretruende geografisk og de digitale telleapparatene. Og til slutt nedstengningen 12. mars – også her til lands.
DETTE HAR SELVSAGT BETYDD alt for den globale handelen det siste året. Og bekymringen bredte om seg da total lockdown ble uunngåelig – også i den norske skognæringen. Man var redd markedet kunne stupe og sagbrukene ble påholdne. Men massevirket hadde avsetning og avvirkningen ble vinklet mot tynninger og massevirkerik sluttavvirkning. Samtidig ble det ropt på koronaordninger. At virkesbalansen var i ulage allerede før krisen, ble overskygget av den nye situasjonen. Sånn sett kom den rett og slett beleilig. Nå kunne entreprenører korona-permitteres, mens man fikk tid til å kjøre unna virket som hadde hopet seg opp, mens kriseordningene betalte.
SÅ STARTET OPPUSSINGSBONANZAEN. Når folk kjeder seg, begynner de å snekre, viser det seg. Det skulle øke behovet for trelast til høyder vi ikke kunne forestille oss og suget etter tømmer tok seg dermed opp igjen utpå sommeren. Siden har det gått slag i slag for leveranser til privatmarkedet. Og sagbrukene skjønte at forsiktigheten i fjor vår hadde skapt et etterslep. Slik har knappere tilbud og økt etterspørsel presset trelastprisene opp og gitt sagbrukene et godt år. Og med en forsinkelse i økningen av sagtømmerprisene, har sagbrukene kunnet høste store deler av denne gevinsten og dermed kåres til koronavinnere.
DA ER DET RIMELIG AT SKOGEIERNE får en større del av kaka og det gjenspeiles i økte sagtømmerpriser på nyåret. Og med tiltak som fører enda større del av volumene over i sagtømmerhaugen, spår vi en fin vinter og vår for skogeierne, som altså nå også synes å få en koronagevinst.
Med støtteordningene fra staten, både direkte til entreprenørene, men også gjennom tilskudd til vanskelige drifter, kan det også se ut til at disse slipper ganske greit fra krisen. Vi har ikke registrert konkurser – selv om det har vært kjørt kvoter og sterkere hogststyring i en del områder. Med markedssituasjonen før krisen inntraff i betraktning, kunne dette sett mye verre ut … Så selv om entreprenørene ikke akkurat er vinnere, synes de heller ikke som koronatapere.
TAPERNE ER TRYKKPAPIRBRANSJEN. Med avfolkete bygater har aviskioskene ikke akkurat blomstret, og det allerede fallende forbruket av trykkpapir er kraftig forsterket i koronaåret, da digitaliseringen virkelig har skutt fart. Det betyr tøffe forhold for Norske Skog og deres likesinnete. Heldigvis kom selskapet på en litt rettere kjøl før krisen og var da allerede på vei inn i omstillingen, – sent men godt. Slik har kanskje koronaen gitt selskapet et ytterligere puff over i andre markeder, med prosjekter som både Cebina nanocellulose, biokompositter og biokjemikalier – i tillegg til omlegging til kartong – som dessverre ikke skjer i Norge. Timingen for denne er imidlertid god. Koronatrygg netthandel har også sørget for at emballasje vinner enda mer terreng. Og markedet har tydeligvis god tro på at Norske Skog endelig er i støtet igjen. Det viser den nylig gjennomførte emisjonen på 800 millioner kroner.
TOTALT SER DET ALTSÅ UT TIL at vår næring foreløpig har sluppet godt fra pandemien. Nå må imidlertid bransjen passe på å holde balansen i markedet, så alt tømmeret fra skogen får en god nytteverdi. Og at ikke suget etter trelast skaper lagre av massevirke som ender som enorme koldtbord for billene før sommeren.