… het det i brevene fra Amnesty International til oss medlemmer på åtti-tallet. Da måtte vi hive oss rundt og sende appell-brev i flere kopier til all verdens korrupte statsledere titulert med Dear Excellecy og hilsen Your respectfully. Med håp om at politiske fanger ble frigitt. I dag holder det å skrive «Appell» og navnet mitt på en SMS, men aksjonen er nok like «urgent».

DETTE KUNNE VI nok med hell ha gjort til våre statsledere når det gjelder klimapolitikken også. Og vi kan starte med våre egne. Årets statsbudsjett ser nemlig ikke ut til å ta inn over seg alvoret som synes så tydelig i den siste rapporten fra FNs klimapanel. Forskjellene mellom en temperaturøkning på 1,5 grad og 2 grader er stor. Samtidig styrer verden i dette øyeblikk mot mer enn 2 grader, – snakker vi 3 eller kanskje 4? Det er skremmende.

«Vi vil aldri klare å slippe ut null. Derfor blir CO2-opptak så viktig og da er det bare skog som gjelder.»

FNs klimapanel mener det er nødvendig å ha mål om 40-50 % kutt i utslippet innen 2030, skal vi holde oss under 1,5 grad. Men altfor mange politikere er for lite ambisiøse og henger langt bak målene man har blitt enige om i Parisavtalen. Folk i Nederland er blitt utålmodige og syns politikernes 13% kutt siden 1990 er for knuslete. Og i klimasøksmål mot staten fikk man gjennomslag. Nå må politikerne i Nederland skjerpe seg og nå 25 % innen 2020. Årets statsbudsjett her hjemme anslår at de norske klimautslippene vil reduseres med stusselige 13 % innen 2030.

MEN KARBON-POLITIKKEN handler ikke bare om utslipp, men også om opptak. Klimapanelet konstaterer at vi aldri vil klare å komme i balanse ved å slippe ut null. Noe utslipp vil vi måtte regne med. Derfor blir opptaket så viktig, og her er det skog som gjelder. Panelet refererer til to muligheter: Bruk av bioenergi med karbonfangst og lagring (CCS) og rett og slett påskoging. Begge deler er noe vi i skognæringen kan gjøre for klimaet. I

utviklingen av CCS-teknologien må de som har greie på det bare stå på og knekke koden som gjør dette mulig og helst så rimelig som mulig, i stor skala. For foreløpig er det verken rimelig eller lett. Men det er fotosyntesen. Påskoging er lett. Noen av verdens fremste skogforskere har i et opprop til FNs klimapanel påpekt at optimal skogforvaltning kan gi 18 % mer CO2-opptak innen 2030. Det innebærer å bruke og skjøtte skogen vi har best mulig og å restaurere og bygge opp ny. Med respekt for skogen som enormt karbonlager, må vi også sørge for at den er robust og holder seg sunn og frisk.

OG DET ER her vi altså må til å appellere til våre politikere. For i årets statsbudsjett har man kut- tet i aktivitetene som øker opptaket i den eksisterende skogen, som gjødsling, tettere planting og planteforedling. Og man har utsatt fremdriften i påskoging gjennom prosjektet klimaskoger ved å avvente videre tilskudd til dette – under påskudd av å vente på en evaluering av det treårige prosjektet. Millionene som kuttes her hjemme står i sterk kontrast til milliardene som brukes på CO2- binding i skog ute – nemlig de tre regnskogmilliardene som er foreslått økt med 200 millioner til for 2019. Dette føyer seg inn i en politikk som baserer seg på at klimaproblemene betaler vi oss ut av på bortebane.

MAN HAR RIKTIGNOK satt av 25 millioner kroner til forskning på «innovativ utnyttelse av skogsråstoff for grønn omstilling, samtidig som karbonlageret i skogen opprettholdes eller økes». Det er klokt, men dette må ikke bli en hvilepute som gjør at vi utsetter tiltakene vi vet virker allerede i dag. Nemlig at skog binder CO2, og mer skog binder mer CO2.

Som nederlenderne sier: Politikerne må skjerpe seg.

For klimaet vårt krever Urgent action! Your respectfully