FRP FORESLO NYLIG å kalkulere skogen inn i klimaregnskapet – slik EU gjør. Vi mener EU gjør det helt rette og at Norge skal følge opp. Det er på høy tid at en av verdens stør­ste karbonfangst­ og lagringskapasiteter anerkjennes. Gjør vi ikke det, vil vi aldri få i gang omfattende tiltak for å ivareta denne og stimulere til økt kapasitet, som et viktig bi­drag til å løse klimakrisen.

SOM VANLIG ORDNER nemlig naturen best opp selv – hvis vi bare lar den få gjøre det. Det gjelder bare å spille på lag. Klok og bærekraftig naturforvaltning handler om nettopp det. Og der gjør skogbruket i dag en viktig jobb, men vi kan gjøre mer.

I DAG DRØFTES teknologisk karbonfangst­ og lagring (CCS) som en av fremtidens grønne satsingsområder. Anlegg til milliarder skal rydde opp etter den relativt sett kortvarige, men ødeleggende fossilfesten vi har hatt de siste hundreårene. CCS­anlegg lager imid­lertid ikke nyttige grønne produkter, ikke engang kraft. Og vi vet lite om hvordan kar­bonet vil te seg når det er plassert nedi bergstrukturene. Som en tysk politiker nylig poengterte i en slik debatt: – Hva om det be­gynner å lekke? Det er i det hele tatt en lang teknologisk og kostbar vei fram til dette vir­kelig kan monne. I 2018 ble det fanget og la­gret 43 millioner tonn industrielt karbon, ifølge Global CCS institute. Løsningen kan kanskje fungere for å håndtere store punk­tutslipp, men kan ikke få bukt med de mer diffuse utslippene over hele kloden.

TIL SAMMENLIKNING FANGER og lagrer foto­syntesen på landjorda anslagsvis 10.000 mil­lioner tonn karbon årlig. Det er virkelig på tide at denne prosessen får den anerkjennel­sen den bør ha, for det er ikke slik at de kan tas som en selvfølge. All erfaring viser at vi mennesker stadig påvirker denne bindings­kapasiteten, gjennom ødeleggelse av natur, nedbygging til andre formål og omlegging av naturbruk til mindre karbonbindende drift. Med 10.000 millioner tonn på den ene siden av likhetstegnet i likningen, bør inter­essen for å få dette ganget opp være enorm. På den andre siden av likhetstegnet er alle faktorene som spiller inn på karbonets krets­løp i naturen som vi kan påvirke. Bare små endringer kan gi store utslag på naturens evne til fange og lagre karbon. Den ameri­kanske forskeren Stephen Pyne mener for eksempel at den lille istiden fra midten av 1500 til 1800­tallet kom med koloniseringen av Amerika. Sykdommer fra Europa drepte store deler av den innfødte befolkningen som igjen ledet til at enorme landbruksom­råder grodde igjen med skog – som igjen sugde CO2 ut av atmosfæren i en omvendt drivhuseffekt, mener han.

SKOGEN SPILLER SAMMEN med havet den viktigste rollen i karbonkretsløpet. Og når skogen ikke regnes inn i Parisavtalens klimaregnskap fratas vi som naturforvaltere også mulighetene til å gjøre de rette grepene for karbonoptimalt skog­ og trebruk. Så må ikke dette bli en sovepute som åpner for an­dre utslipp, slik FrP følger opp med i sitt for­slag. Når vi skal kalkulere inn skogen må også kuttambisjonene opp. Men bare ved å anerkjenne naturens egne karbonregnskap­får vi flyttet ressursene over til å sikre dem. Og motivere for å forske på og finne nye løs­ninger på hvordan skogens rolle kan bli enda mer betydningsfull i klimaregnskapet. Kan­skje gjennom en mer klimaoptimal skjøtsel av skogen, og en enda mer klimasmart ut­nyttelse av tre som materiale.

AT EUS INNKALKULERING av skog bare utgjør 2-­3% av utslippene, mens det i Norge vil bety 25­-30% – slik det hev­des – forteller jo «alt» om potensialet. La oss bruke det.

Les hele Norsk Skogbruk nr 3. her