FRP FORESLO NYLIG å kalkulere skogen inn i klimaregnskapet – slik EU gjør. Vi mener EU gjør det helt rette og at Norge skal følge opp. Det er på høy tid at en av verdens største karbonfangst og lagringskapasiteter anerkjennes. Gjør vi ikke det, vil vi aldri få i gang omfattende tiltak for å ivareta denne og stimulere til økt kapasitet, som et viktig bidrag til å løse klimakrisen.
SOM VANLIG ORDNER nemlig naturen best opp selv – hvis vi bare lar den få gjøre det. Det gjelder bare å spille på lag. Klok og bærekraftig naturforvaltning handler om nettopp det. Og der gjør skogbruket i dag en viktig jobb, men vi kan gjøre mer.
I DAG DRØFTES teknologisk karbonfangst og lagring (CCS) som en av fremtidens grønne satsingsområder. Anlegg til milliarder skal rydde opp etter den relativt sett kortvarige, men ødeleggende fossilfesten vi har hatt de siste hundreårene. CCSanlegg lager imidlertid ikke nyttige grønne produkter, ikke engang kraft. Og vi vet lite om hvordan karbonet vil te seg når det er plassert nedi bergstrukturene. Som en tysk politiker nylig poengterte i en slik debatt: – Hva om det begynner å lekke? Det er i det hele tatt en lang teknologisk og kostbar vei fram til dette virkelig kan monne. I 2018 ble det fanget og lagret 43 millioner tonn industrielt karbon, ifølge Global CCS institute. Løsningen kan kanskje fungere for å håndtere store punktutslipp, men kan ikke få bukt med de mer diffuse utslippene over hele kloden.
TIL SAMMENLIKNING FANGER og lagrer fotosyntesen på landjorda anslagsvis 10.000 millioner tonn karbon årlig. Det er virkelig på tide at denne prosessen får den anerkjennelsen den bør ha, for det er ikke slik at de kan tas som en selvfølge. All erfaring viser at vi mennesker stadig påvirker denne bindingskapasiteten, gjennom ødeleggelse av natur, nedbygging til andre formål og omlegging av naturbruk til mindre karbonbindende drift. Med 10.000 millioner tonn på den ene siden av likhetstegnet i likningen, bør interessen for å få dette ganget opp være enorm. På den andre siden av likhetstegnet er alle faktorene som spiller inn på karbonets kretsløp i naturen som vi kan påvirke. Bare små endringer kan gi store utslag på naturens evne til fange og lagre karbon. Den amerikanske forskeren Stephen Pyne mener for eksempel at den lille istiden fra midten av 1500 til 1800tallet kom med koloniseringen av Amerika. Sykdommer fra Europa drepte store deler av den innfødte befolkningen som igjen ledet til at enorme landbruksområder grodde igjen med skog – som igjen sugde CO2 ut av atmosfæren i en omvendt drivhuseffekt, mener han.
SKOGEN SPILLER SAMMEN med havet den viktigste rollen i karbonkretsløpet. Og når skogen ikke regnes inn i Parisavtalens klimaregnskap fratas vi som naturforvaltere også mulighetene til å gjøre de rette grepene for karbonoptimalt skog og trebruk. Så må ikke dette bli en sovepute som åpner for andre utslipp, slik FrP følger opp med i sitt forslag. Når vi skal kalkulere inn skogen må også kuttambisjonene opp. Men bare ved å anerkjenne naturens egne karbonregnskapfår vi flyttet ressursene over til å sikre dem. Og motivere for å forske på og finne nye løsninger på hvordan skogens rolle kan bli enda mer betydningsfull i klimaregnskapet. Kanskje gjennom en mer klimaoptimal skjøtsel av skogen, og en enda mer klimasmart utnyttelse av tre som materiale.
AT EUS INNKALKULERING av skog bare utgjør 2-3% av utslippene, mens det i Norge vil bety 25-30% – slik det hevdes – forteller jo «alt» om potensialet. La oss bruke det.