NORSK SKOG BINDER rundt 25 milli­oner tonn CO2 hvert år. Det er omtrenthalvparten av Norges menneskeskapte utslipp. Mens biomassen i skog utgjør et karbonlager på nærmere 500 milli­oner tonn, ifølge tall fra Miljødirekto­ratet. Og tar vi med skogsjorda, kan vi gange dette tallet opp, noen sier 2­3 ganger, andre 4­5. Hva vi gjør med denne skogen er altså ikke likegyldig, og små prosentvise endringer kan gi enorme utslag i tonn karbon.

DERFOR ER POTENSIALET for å drive skogbruk på en måte som optimali­serer binding og lager i skogen både stort og viktig. I dette nummeret forteller en stor og en liten skogeier om klimatiltak de gjør for økt binding og lager i skogen. Men du kan også lese at forskningen slett ikke er en­tydig. De lærde strides om hvorvidt bruk eller ikke­ bruk er det beste for klimaet, og hvilken rolle jordkarbonet og tilbakebetaling av karbongjeld etter hogst spiller.

ÉN LEIR PEKER på at aktivt skogbruk og tømmerproduksjon

– altså hard core skogbruk, er det beste for klimaet. At større volumvekst binder mer karbon og gir en god og mer lang­varig substitusjonseffekt, helst gjen­nom tre som brukes i bygg som står lenge. Men gjelder det alltid? Vil det å ta ut mest mulig gi den største effekten? Og hva vet vi om hva sub­stitusjonseffekten vil utgjøre i frem­tiden, når ny teknologi endrer spille­reglene hele tiden?

EN ANNEN LEIR mener alt utslipp nå må unngås, fordi atmosfæren ikke skiller på karbon fra fossile kilder og fra skog. Altså at vi må redusere ut­slipp ved å ikke bruke skogen eller i hvert fall redusere avvirkningen

– fordi klimasaken haster. I denne modellen ser man på verdien av at skogen står så lenge som mulig, og skal det hogges bør man pushe hogst­modenhetsalderen ut over den øko­nomiske og nærmere den biologiske.

JA, DET HASTER og vi har forpliktet oss til å redusere utslippet med 55 % innen 2030 og å være klimanøytrale i 2050. Vi kan selvsagt innstille all hogst for å imøtekomme dette, men denne skoglagringen får jo ingen anerkjennelse i regnskapene slik regelverket er nå. Dessuten kommer det forhåpentligvis en tid etter 2050 også. Hva skjer da når all skogen er gammel og veksten kulminert?

TIDSPERSPEKTIVET VI VELGER er altså helt avgjørende for hva som synes lurt. Og kanskje fins sannheten, som vanlig, midt utpå myra? Kanskje er ikke maks produksjon og avvirkning det beste. Eller full hogststopp. Men kanskje skal noe mer av skogen få stå litt lenger og resten brukes litt smartere?

FOR SKOGEIEREN KAN utbyttet av en slik løsning bli like bra. For skogens karbonbidrag og tiltak for merbinding er i ferd med å bli en del av et større internasjonalt karbonmarked, der betalingen pr tonn karbon kan bli god. Det kan bli en ny inntektskilde for skogeierne, når samfunnet blir villige til å betale for binding og lager i skogen. Det snakkes allerede om carbon farming i EU. Slik kan skog­eierne vinne uansett om forskningen kommer fram til det ene eller det andre.

FOR INDUSTRIEN ER det annerledes. Skulle betalingsvilligheten øke for å la skogen stå, kan hogstkvantumet gå ned og tømmerprisene stige. Dette er uansett ikke et utenkelig scenario. Kampen om biomassen er allerede hard.

OG KANSKJE KAN knapphet på tre som ressurs føre til omstilling? Det snakkes mye om sirkulær økonomi. Det betyr faktisk mindre jomfruelig råstoff inn i produksjonskjedene og smartere bruk, kanskje i kombinasjon med andre materialer. Sammen med mer gjenbruk og resirkulering av det som allerede er i omløp. Der ny tekno­logi vil gi nye løsninger. Her må vi være på hogget, og ikke hvile på treets klimafortreffelighet. Alle næringer jobber nå med å gjøre sine produkter mer klimavennlige. Hva hvis de en dag er bedre enn tre,

– samtidig som forskningen og karbonmarkedet finner ut at klimaeffekten av å la treet stå i skogen er større, og betaler skog­eieren for det?

FREMTIDEN ER UMULIG å spå, og med klimaendringene som kommer, er det enda vanskeligere. Men det som er sikkert er at den ikke vil følge de reglene vi har vært vant med. For å forberede oss bør vi øve oss på å tenke ut av boksen og samarbeide bredt.

Les mer fra Norsk Skogbruk Nr 1